Investeringsplanen for Klima og polar

Prioriteringer

Klimaendringene har, og vil i økende grad ha, virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. De nærmeste årtiene vil disse virkningene bli mer synlige, og få større konsekvenser for naturen, ressursgrunnlaget, samfunnsstrukturer og infrastruktur, og folk flest. For å nå klimamålene og redusere de negative konsekvensene av klimaendringene er det behov for økt kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer og tap av natur, effektene av ekstremvær, klimaets innvirkninger på matproduksjon, klimaeffekten av et endret forbruk, påvirkning på infrastruktur, samt innvirkning på samfunnsorganisering og den sosiale fordelingseffekten av ulike klimatiltak. Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, og det er en mer dramatisk oppvarming i områder rundt polene enn andre steder på jorden. Oppvarmingen har ikke bare konsekvenser for klima, natur- og samfunnsforhold i polare områder, men den vil også medføre globale konsekvenser. Endringer som følge av temperaturøkning, issmelting i Arktis og Antarktis og global havnivåstigning, og havforsuring, er sentrale tema. Det er også andre endringsdrivere på polare områder som ikke direkte er relatert til klima, særlig innenfor samfunnsforhold. Det er nødvendig med økt kunnskap om miljøtilstand, miljøutvikling og klimaendringer, samfunnsendringer og folkerettslige forhold i polare områder for å bidra til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i disse områdene, og for politikkutforming for å møte de pågående endringene.

Fag/teknologi:

For å nå porteføljens mål er det behov for forskning på tvers av et bredt spekter av fagområder og teknologier. En fortsatt satsing på naturvitenskapelige fag danner grunnlaget for kunnskap om sammenhengene i klimasystemet og de polare økosystemene. Slik kunnskap er en forutsetning for å styrke og videreutvikle samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på relevante tiltak og virkemidler, samt deres effekter på folk og samfunnsutvikling. Det er i økende grad behov for å satse på tverrfaglig kunnskapsutvikling, blant annet samspill mellom natur og klima, mellom teknologiutvikling og adferdsendringer, og mellom beslutninger som tas i forvalting og næringsliv. Forslagene til tiltak i investeringsplanen inkluderer et bredt spekter av fagområder og fag og disipliner. Satsingen på naturvitenskap og teknologi videreføres, samtidig som det er et mål å øke andelen samfunnsvitenskap og humaniora i porteføljen.

Anvendelsesområde:

Klimamålene innebærer at utslipp av klimagasser fra fossil energibruk til blant annet transport og oppvarming må reduseres raskt. Industrien må erstatte utslippsintensive råvarer og prosesser med grønne alternativer, og samfunnet må omstille seg til en sirkulær økonomi hvor alt avfall går inn som en ressurs i nye verdikjeder. Endringer i matproduksjon og samspill mellom natur og klima i jordbruket vil være avgjørende for å nå klimamålene. Det stiller krav til omstilling og innovasjon. Spesielt er det behov for økonomi- og samfunnsfaglig kompetanse knyttet til tverrfaglig forskning på adferdsendringer og sosiale fordelingseffekter av ulike klimatiltak. Prosjektene i porteføljen skal bidra med kunnskap som kan anvendes til en bærekraftig og klimanøytral omstilling.
Global oppvarming og økt menneskelig aktivitet gjør at polarområdene er i rask endring. Endringene som skjer i polarområdene påvirker ikke bare områdene selv, men har betydning for hele kloden. Klimaendringer vil medføre konsekvenser for økosystem og biologiske mangfold. Arter som lever i polare områder påvirkes av klimaendringer, langtransporterte miljøgifter, lokal forurensing og menneskelig aktivitet. Utsikt til økt menneskelig aktivitet i og utnyttelse av polarområdene byr på både utfordringer og muligheter. Norge har, som polarnasjon, også et særlig ansvar for å fremskaffe kunnskap som gir grunnlag for å forvalte ressursene på en bærekraftig måte og ta vare på et sårbart og unikt miljø. Prosjektene i porteføljen skal bidra med kunnskap som kan anvendes til økt kunnskap om polare områder og til en bærekraftig utvikling. Nordområdene med det meste av våre havområder har stor strategisk og økonomisk betydning for Norge.

Budsjettformålene KLIMAFORSK og POLARPROG vil bruke en kombinasjon av ulike virkemidler for å nå målene for porteføljen. Hovedsakelig vil søknadstypene Forskerprosjekt, som rettes mot FoU-sektoren, og Kompetanse og samarbeidsprosjekter (KSP) hvor næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner vil være aktuelle som samarbeidspartnere, benyttes.

FoUoI-verdikjeden:

Investeringsplanens forslag inviterer til en kombinasjon av grunnforskning og anvendt forskning. De tematiske hovedutlysningene vil være godt tilrettelagt for grunnforskning, mens det oppfordres til at prosjekter under søknadstypen KSP retter seg inn mot utviklingsarbeid og innovasjon hos samarbeidspartnerne for blant annet å bidra til teknologiutvikling og anvendte klimaløsninger.

Tema: Klima

Klimaforskningen skal bidra til å dekke Norges kunnskapsbehov om klima og klimaendringer, samt å levere nødvendig kunnskap for rask omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn som når målene under Parisavtalen. Hovedutlysningene i klimaforskningen vil konsentreres rundt temaene klimasystemet, klimaets påvirkning på natur og samfunn, og samfunnets tilpasning til klimaendringer, herunder virkemidler og tiltak for reduserte klimagassutslipp.

For å nå målene i porteføljen og bidra til å dekke viktige kunnskapshull i samfunnets arbeid med klimaomstilling, klimatilpasning og klimagassreduksjon vil porteføljen også jobbe gjennom tverrgående utlysninger i samarbeid med andre porteføljer i Forskningsrådet. Noen særlig relevante temaer i årene som kommer er konflikter knyttet til arealbruk, sammenhengen mellom klima og matsystemet, sammenhenger mellom klima og helse, og mellom klima og migrasjon, sirkulær økonomi og klimavennlig byutvikling.

Evalueringskomiteen for det tidligere programmet KLIMAFORSK ble oppnevnt i 2020, og skal levere sin rapport i januar 2021. Anbefalingene fra evalueringen vil vurderes og integreres i arbeidet med revidering av porteføljeplanen og fremtidige investeringsplaner.

Tema Polar:

Polarforskningen skal ivareta det særlige ansvaret Norge har for å få frem kunnskap for å kunne utøve politikk, forvaltning og næringsutvikling i de polare områdene til beste for samfunnet. Forskningen skal dekke viktige kunnskapsbehov om påvirkninger og endringer i klima, miljø og samfunnsforhold, stimulere til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling, samt styrke Svalbard som norsk plattform for internasjonalt forskningssamarbeid. Tyngden i polarforskningen vil ligge i temaområdene klima, miljø, marin biologi, energi, globale utfordringer og forhold for politikkutforming og -gjennomføring. Hovedutlysningene i polarforskningen de nærmeste årene vil konsentreres rundt temaene i) klimasystemet, ii) endringsprosessene i polare områder med fokus på marine problemstillinger, og ii) Svalbard som forskningsplattform. Tematisk støtter dette også opp under nordområdesatsingen.

Oppfølgingskomiteen for polarforskning oppnevnt i 2020 har fått i oppdrag å komme med anbefalinger og oppfølging av tiltak på nasjonalt nivå for å sikre en bedre nasjonal samordning av ressurser, logistikk og planlegging. Et tiltak som har blitt skissert er opprettelse av nasjonale nettverk for polarforskere. Dette er allerede hensyntatt i investeringsplanen ved at det er satt av midler til dette. Øvrige anbefalinger fra komiteen vil vurderes når komiteen har levert sin endelige rapport høsten 2020, og i fm oppdatering og endring av investeringsplanen for polar.

Arven etter Nansen skal midtveisevalueres i 2021. Dette er begrunnet i prosjektets størrelse og omfang. Prosjektet skal bidra til økt økosystemforståelse og bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av de nordligste havområder og representerer en ny forskningsstruktur for å løse store og utfordrende oppgaver. Budsjett for evalueringen vil gå fra virksomhetsbudsjettet.