Investeringsplanen for Klima og polar

Prioriteringer

Klimaendringene har, og vil i økende grad ha, virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. De nærmeste årtiene vil disse virkningene få større konsekvenser for naturen, ressursgrunnlaget, samfunnsstrukturer og infrastruktur, og folk flest. For å nå klimamålene og redusere de negative konsekvensene av klimaendringene er det behov for økt kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer og tap av natur, effektene av ekstremvær, klimaets innvirkninger på matproduksjon, klimaeffekten av et endret forbruk, påvirkning på infrastruktur, samt innvirkning på samfunnsorganisering og den sosiale fordelingseffekten av ulike klimatiltak. Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, og det er en større temperaturøkning i områder rundt polene enn andre steder på jorden. Endringer som følge av temperaturøkning, havforsuring, issmelting i Arktis og Antarktis og havnivåstigning vil også gi globale konsekvenser. Polare områder er også under press fra andre endringsdrivere enn klima, særlig knyttet til samfunnsendringer, økt menneskelig aktivitet og annen påvirkning på økosystemene. Det er derfor behov for økt kunnskap om miljøtilstand, miljøendringer, samfunns­endringer og folkerettslige forhold i polare områder for å bidra til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i disse områdene, og for politikkutforming for å møte de pågående endringene.

Fag/teknologi

For å nå porteføljens mål er det behov for forskning på tvers av et bredt spekter av fagområder og teknologier, og tiltakene i denne planen avspeiler dette. En fortsatt satsing på naturvitenskapelige fag danner grunnlaget for kunnskap om sammenhengene i klimasystemet og de polare øko­systemene. Slik kunnskap er en forutsetning for å styrke og videreutvikle forskning på relevante tiltak og virkemidler, samt deres effekter på folk og samfunnsutvikling. Det er i økende grad behov for å satse på tverrfaglig kunnskapsutvikling, blant annet om samspillet mellom natur og klima, mellom teknologiutvikling og adferdsendringer, og mellom beslutninger som tas i forvalting og næringsliv. Porteføljeplanen legger opp til å nå Forskningsrådets mål om minimum 5 % humaniora i porteføljen, og en fortsatt styrking av den samfunnsvitenskapelige delen av porteføljen.  

Anvendelsesområde

Klimamålene innebærer at utslipp av klimagasser fra fossil energibruk må reduseres raskt. Industrien må erstatte utslippsintensive råvarer og prosesser med grønne alternativer, og samfunnet må omstille seg til en sirkulær økonomi. Endringer i matproduksjon og samspill mellom natur og klima i arealbruk vil også være avgjørende for å nå klimamålene. Det stiller krav til omstilling og innovasjon. Prosjektene i porteføljen skal bidra med kunnskap som kan anvendes til en bærekraftig og demokratisk omstilling til nullutslippssamfunnet.

Polarområdene, særlig Arktis, er i rask endring på grunn av global oppvarming og under press pga økt menneskelig aktivitet.  Klimaendringer vil medføre konsekvenser for økosystem og biologisk mang­fold både lokalt og globalt. I tillegg til påvirkning av klimaendringer, vil arter i polare områder også påvirkes av langtransporterte miljøgifter, lokal forurensing og menneskelig aktivitet. Utsikt til økt menneskelig aktivitet i og utnyttelse av polarområdene byr både på utfordringer og muligheter. Norge har, som polarnasjon, også et særlig ansvar for å fremskaffe kunnskap som gir grunnlag for å forvalte ressursene på en bærekraftig måte og for å ta vare på et sårbart og unikt miljø. Prosjektene i porteføljen skal gi økt kunnskap om polare områder og bidra til en bærekraftig utvikling som hensyntar naturen. Nordområdene, med det meste av våre havområder, har stor strategisk og økonomisk betydning for Norge, og en økosystembasert forvaltning av ressursene er særs viktig.

FoUoI-verdikjede

Investeringsplanen legger opp til både grunnforskning og anvendt forskning med en kombinasjon av ulike virkemidler for å nå målene for porteføljen. Prosjekttypene Forskerprosjekt (FP), som rettes mot FoU-sektoren, og Kompetanse og samarbeidsprosjekter (KSP) hvor næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner er samarbeidspartnere, er særlig aktuelle. Også andre virkemidler, som forprosjekt og innovasjonsprosjekter, vurderes for å få næringsliv og offentlig sektor mer aktivt på banen.

Hovedutlysningene vil være godt tilrettelagt for grunnforskning, mens det oppfordres til at Kompetanse og samarbeidsprosjekter (KSP) retter seg inn mot utviklingsarbeid og innovasjon hos samarbeidspartnerne for blant annet å bidra til teknologiutvikling, anvendte klimaløsninger og bærekraftig næringsutvikling.

Tema

Klima:

Klimaforskningen skal bidra til å dekke Norges kunnskapsbehov om klima og klimaendringer, samt å levere nødvendig kunnskap for rask omstilling til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp som når målene under Parisavtalen. Hovedutlysningene i klimaforskningen vil konsentreres rundt temaene klimasystemet, klimaets påvirkning på natur og samfunn, og samfunnets tilpasning til klimaendringer, herunder virkemidler og tiltak for reduserte klimagassutslipp.

For å nå målene i porteføljen og bidra til å dekke viktige kunnskapshull i samfunnets arbeid med omstilling, klimatilpasning og klimagassreduksjon vil porteføljen også jobbe gjennom tverrgående utlysninger i samarbeid med andre porteføljer i Forskningsrådet. Koblingen og samspillet mellom klima og natur, og særlig bevaring av biologisk mangfold, konflikter knyttet til arealbruk, sammenhengen mellom klima og matsystemet, sammenhenger mellom klima og helse, og mellom klima og migrasjon, økonomi og finans, sirkulær økonomi, klimarisiko og bærekraftig byutvikling, er relevant temaer i årene som kommer.

Polar:

Polarforskningen skal ivareta Norges særlige ansvar for å få frem kunnskap for å kunne utøve politikk, forvaltning og næringsutvikling i de polare områdene til beste for samfunnet. Forskningen skal dekke viktige kunnskapsbehov om påvirkninger, status og endringer i klima, miljø og samfunnsforhold, stimulere til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling, samt styrke Svalbard som norsk plattform for internasjonalt forskningssamarbeid. Tyngden i polarforskningen vil ligge innenfor temaområdene klima, miljø -både marint og terrestrisk, energi, globale utfordringer og forhold for politikkutforming og -gjennomføring. Hovedutlysningene i polarforskningen de nærmeste årene vil konsentreres rundt i) marine problemstillinger, ii) Svalbard og iii) klimasystem og klimaendringer. Tematisk støtter dette også opp under Forskningsrådets nordområdestrategi og policy for norsk polarforskning.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 27. september 2022, 19.01 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.