Investeringsplanen for Klima og polar

Investeringsplanen beskriver hvordan porteføljeplanen er tenkt operasjonalisert. Den inneholder hvilke prioriteringer som ligger til grunn for bruk av porteføljestyrets egne midler samt planer for utlysninger og andre tiltak. Investeringsplanen er treårig, men rulleres hvert år.

Investeringsplan 2022-2024

Investeringsplan for klima og polar er en treårig plan med prioriteringer, tiltak og utlysingsplaner som rulleres årlig. Investeringsplanen bygger på følgende andre styrende dokumenter for porteføljen: 

  • Porteføljeplan med prioriteringer, investeringsmål, forventede virkninger og effekter, utarbeides for å være gjeldende i et 5 års perspektiv.  
  • Porteføljeanalysen med eksisterende innsats nasjonalt og internasjonalt, oppdateres årlig. 
  • Langtidsbudsjett  
  • Øvrige føringer og prioriteringer

Denne versjonen av investeringsplanen tar utgangspunkt i versjon 0 av porteføljeplanen, som er under revisjon og skal vedtas i 2022.

Innledning

Klimaendringene, sammen med tap av naturmangfold, representerer de største utfordringene vårt samfunn står overfor. Klimaendringene er spesielt hurtige og merkbare i de polare områdene. Økt kunnskap om prosessene som driver endringene og endringenes effekter er grunnleggende for hvordan samfunnet kan omstilles og tilpasses for å møte utfordringene på en bærekraftig måte. I polare områder er også andre kunnskapsbehov og endringsdrivere i tillegg til klima viktig. 

Med utgangspunkt i Forskningsrådets strategi for 2020-2024[1] er det etablert to overordnede mål for klima- og polarporteføljen; at forskningen skal være i) grensesprengende og innovativ, og ii) bidra til en bærekraftig utvikling. Det er satt separate samfunnsmål og brukermål for klima- og polarforskningen i Porteføljeplanen.

Klimaforskningens samfunnsmål er at:

  • Samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer
  • Samfunnet har god kunnskap og forståelse av klimaendringenes effekt på, og samspill med, natur og samfunn 
  • Norge har kunnskap og kompetanse til å gjennomføre en omstilling til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp som er tilpasset klimaendringene 

Disse målene skal nås ved å prioritere midler til en årlig hovedutlysning innenfor temaene i) klimasystem og klimaendringer, ii) effekter av klimaendringer på natur og samfunn, og iii) omstilling til lavutslippssamfunnet og tilpasning til klimaendringer. I tillegg til den årlige hovedutlysningen settes det av midler hvert år til tverrgående utlysningssamarbeid og internasjonale samarbeidsutlysninger og aktiviteter[2]. 

Polarforskningens samfunnsmål er at:

  • samfunnet har god kunnskap om miljøtilstand, klimaendringer, og samfunnsutvikling i polarområdene,
  • en bærekraftig og fredelig utvikling i polare områder, og
  • Svalbard er en ledende plattform for internasjonalt forskningssamarbeid innen klima og miljø i Arktis.

Disse målene skal nås gjennom å lyse ut etter prioriterte tema. Vektingen mellom temaområdene er ulik, og klima og miljø er temaområdet som prioriteres høyest. I tillegg til en årlig hovedutlysning kan det settes av midler til tverrgående utlysningssamarbeid dersom det er relevant, og til internasjonale samarbeidsutlysninger og aktiviteter.

Målene for porteføljen skal nås ved hjelp av investeringer gjennom budsjettformålene KLIMAFORSK og POLARPROG, samt gjennom koordinering av klima- og polarhensyn på tvers av Forskningsrådets øvrige budsjettformål. Porteføljestyret for Klima- og polar har også ansvar for Svalbard Science Forum[3], Miljø- og utviklingsarena (MILUTARENA), prosjektet Arven etter Nansen, Joint Programming Initiative Climate og Water4All.

Investeringsplanen er utarbeidet for årene 2022 til 2024, men vil oppdateres årlig med informasjon om de aktuelle utlysningene og prioriteringer for porteføljens investeringer.



[1] Idekraft verden trenger: Strategi for Norges forskningsråd 2020-2024
[2] Det er satt av 70% til en tematisk hovedutlysning, 15% til en fleksibel tverrgående pott og 15% til internasjonale utlysninger, men med rom for fleksibilitet. 
[3] Svalbard Science Forum (SSF) skal bidra til økt kvalitet i forskningen på Svalbard, og god samordning av nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet samt styrke samarbeidet mellom enkeltforskere og mellom forskningsinstitusjoner på Svalbard.

Miljø- og utviklingsarenaer (MILUTARENA) er et formidlings- og koordineringstiltak knyttet for miljø- og utviklingsforskning.

Arven etter Nansen (AeN) er et helhetlig arktisk forskningsprosjekt som skal gi integrert kunnskap om et havklima og økosystem i endring. Prosjektet er et samarbeid mellom 10 polarforskningsinstitusjoner, og er på til sammen 720 mill kroner i tidsperioden 2018 - 2023.

JPI Climate er et europeisk forskningssamarbeid om klima, hvis mål er "Connecting Climate Knowledge for Europe".

JPI Water er EUs forskningssamarbeid om vann, hvis mål er “Achieving sustainable water systems for a sustainable economy in Europe and abroad”. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 27. mai 2022, 20.41 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.