Hva gjør Forskningsrådet?

Forskningsrådet skal være i front for å fremme kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt.

Formålet er å bidra til likestilling mellom kjønnene i samfunnet, å bidra til forskning av høyeste kvalitet ved å ta vare på de beste forskertalentene, legge til rette for velfungerende forskningsmiljøer og sikre en bredde i perspektiver som gir god forklaringskraft og innovative løsninger.

Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon

Beskriver hvordan Forskningsrådet skal

  • være en pådriver nasjonalt og internasjonalt for å fremme kjønnsbalanse og kunnskap om kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon
  • systematisk vurdere kjønnsdimensjonen i Forskningsrådets investeringer i forskning og innovasjon
  • styrke og utvikle kunnskapsgrunnlaget om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver for forsknings­ og innovasjonspolitikken

Last ned policyen (pdf)

12 anbefalinger og tiltak for bedre kjønnsbalanse i akademia

Anbefalingene er basert på erfaringer fra Forskningsrådets BALANSE-program og har dokumentert positiv effekt for bedre kjønnsbalanse hos norske forskningsinstitusjoner.

Bakgrunnsmateriale som understøtter "12 anbefalinger og tiltak"

12 anbefalinger og eksempler på tiltak bygger på erfaringer og resultater fra Forskningsrådets BALANSE-program. Resultatene er formidlet via seminarer, konferanser, workshoper, rapporter artikler og avhandlinger, samt framdriftsrapporter og sluttrapporter til Forskningsrådet. Vi har gått igjennom alle disse og samlet og syntetisert de anbefalingene og virkemidlene som oftest trekkes fram at har en positiv effekt. Anbefalingene bygger bl.a. på følgende rapporter og tekster:

Øvrige publikasjoner i kjølvannet av BALANSE

  • Blix, Synnøve og Lilli Mittner: "Balansekunst i utøvende musikkutdanning – En empirisk undersøkelse av lederes synspunkter på kjønnsbalanse og likestillingsarbeid ved de utøvende musikkutdanningene i Norge" Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1-2/2018
  • Brandser, Gry og Sevil Sümer: "Kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger – med blikk for brytninger og nye muligheter" Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1/2017
  • Magnussen, May Linda, Rebecca W. B. Lund og Hege B. Wallevik: "Et kjønnet rom for akademisk skriving – Den akademiske skrivingens sosiale organisering, sett fra ståstedet til kvinnelige førsteamanuenser ved Universitetet i Agder" Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1-2/2018
  • Nygaard, Lynn P.: "What's in a number? How (and why) measuring research productivity in different ways changes the gender gap" Journal of English for Academic Purposes 32 (2018)
  • Nygaard, Lynn P. Ready or not: Negotiating gender and institutional environment on the path to professorship Upublisert phd-avhandling ved University College London, 2019
  • Thun, Cecilie: "Å "bære" sitt kjønn. Kjønnet organisasjonskultur innenfor realfag" Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1-2/2018
  • Ulvestad, Jorun: "Fremad i alle retninger! Implementering av et kjønnsbalanseprosjekt i akademia" Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1/2017

Toårsplan for flere kvinnelige professorer

Video fra prosjektene, som tar opp fire ulike tema:

  • Det første temaet er maskuliniteten i akademia. Hva består den i og hvordan kommer den til uttrykk? Filmen er lagt inn i Balanse-prosjektets nettside
  • Det andre temaet er de mange mulige veier til toppen. Det er ikke alltid like lett for dyktige kvinner (og heller ikke for alle dyktige menn) å identifisere seg med den tradisjonelle professorrollen og den veien dit som ofte forventes. 
  • Det tredje temaet er kalt «fra jeg til vi». Forskning er et samspill, og forestillingen om professoren som jobber alene fra morgen til kveld er ikke lenger det normale. Dette utvider rommet for flere unge, dyktige forskere, ikke minst for kvinner. 
  • Det fjerde temaet handler om å ta vare på de unge. Den neste generasjonens kjønnsroller passer ikke til den gamle professorrollen. Dette er det først og fremst et lederansvar å gjøre noe med.