Stor norsk suksess i europeisk forsknings- og innovasjonsprogram

Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor har overgått forventningene i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler fra EU. Totalt har de norske miljøene hentet hjem mer enn 16 milliarder kroner fra Horisont 2020-programmet. Pengene bidrar til å styrke norsk forskning og innovasjon og sette fart på det grønne og digitale skiftet.

Norske forskere har overgått målet om en returandel på 2 prosent fra Horisont 2020-programmet. Foto: Shutterstock

Norske bedrifter, forskningsmiljøer, helseforetak og kommuner har de siste sju årene deltatt i den harde konkurransen om midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Nå er den siste tildelingen fra Horisont 2020-programmet kommet, og fasiten viser at de norske aktørene til sammen har blitt tildelt hele 16,2 milliarder kroner i programmets periode fra 2014 til 2020.

Dermed har de sikret seg 2,53 prosent av midlene fra Horisont 2020-programmet. Det er betydelig høyere enn målet om en returandel på 2 prosent. Deltakelsen i Horisont 2020 har bidratt til økt kvalitet i norsk forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester og et mer konkurransedyktig næringsliv i hele Norge.

– Disse tallene viser at norske forskningsmiljøer kan konkurrere på internasjonalt toppnivå. Det er gledelig i en tid hvor vi trenger forskning og innovasjon for å møte de store utfordringene samfunnet står overfor. Resultatene fra Horisont 2020 lover også godt for Norges deltakelse i EUs nye Horisont Europa-program, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Forskningsrådet har samarbeidet med Innovasjon Norge i koordinering og mobilisering av norske søkere til Horisont 2020. 

Portrett av Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet. Foto: Thomas Keilman

Norge og verden skal omstilles, og vi må møte de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss. Internasjonalt samarbeid og bred deltakelse i de europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammene er en forutsetning for at vi skal lykkes, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Jeg er både glad og stolt over at norske forskningsmiljøer har gjort det så bra i Horisont 2020, her hevder vi oss i knivskarp internasjonal konkurranse med de fremste forskningsmiljøene. Vi i Forskningsrådet vil bidra som best vi kan for at Norge skal gjøre det enda bedre i alle tre pilarer i Horisont Europa sier Sundli Tveit.

Gode resultater for næringslivet

EUs programmer blir en stadig viktigere døråpner til internasjonale markeder, kompetanse og finansiering for vekst. Norsk næringsliv har fått finansiert mange store prosjekter gjennom EU-programmet, både gjennom tilskudd til enkeltbedrifter og i store samarbeidsprosjekter hvor bedriftene ofte samarbeider tett med forskningsinstituttene. Flere av disse prosjektene har som mål å utvikle løsninger, teknologi og kompetanse som kan skape grønne arbeidsplasser og hjelpe Norge og Europa å nå klimamålene i tiårene som kommer. Det internasjonale samarbeidet i prosjektene kan også bidra til å gi norske bedrifter tilgang til nye markeder.

– Denne typen teknologi- og kunnskapssamarbeid på tvers av landegrensene er avgjørende for å utvikle fremtidens bærekraftige næringsliv og lykkes med det grønne skiftet, sier Borten Moe.

Fremragende forskning

31 prosent av alle Horisont 2020-midlene som ble tildelt norske aktører, gikk til universitets- og høyskolesektoren. To tredeler av midlene til denne sektoren kom fra den såkalte pilar 1, som finansierer fremragende forskning. Nær en tredel av midlene norske universiteter og høyskoler fikk, gikk til prosjekter som skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer. En mindre andel av tildelingene gikk til samarbeidsprosjekter for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv.

Best i Norden

Norge har utmerket seg i Horisont 2020-sammenheng ved å være et av landene som har hentet hjem mest midler i forhold til hvor mange årsverk i landet som jobber med forskning og utvikling. På denne målestokken er Norge best i Norden.

Til sammen ble over 15 prosent av Horisont 2020-søknadene med norsk deltakelse innvilget finansiering. Det er mer enn 3 prosentpoeng høyere enn snittet for alle søknadene til programmet. Samlet budsjett for alle prosjektene med norsk deltakelse var nesten 108 milliarder kroner. Av de 16 milliardene som ble tildelt norske søkere, gikk 58 prosent til forskningsinstitusjoner og 25 prosent til næringslivet. 

I presentasjonen "Slik gjorde Norge det i Horisont 2020" finner du flere tall.

Disse fikk mest støtte

SINTEF er den norske aktøren som har sikret seg den aller største delen av Horisont 2020-midlene. Forskningsinstituttet har mottatt til sammen 2,2 milliarder kroner gjennom deltakelse i totalt rundt 300 prosjekter. I den siste tildelingsrunden for Horisont 2020 fikk SINTEF finansiering til prosjektet PYROCO2, som er et samarbeid mellom instituttsektoren, næringslivet og offentlige virksomheter. Målet med prosjektet er å bruke bioteknologi til å omdanne CO2 til nyttige produkter. PYROCO2, som er et samarbeid mellom instituttsektoren, næringslivet og offentlige virksomheter.

Universitetet i Oslo hentet hjem mest penger av universitetene (1,7 milliarder kroner fordelt på 256 prosjektdeltakelser). Universitetet har blant annet fått 82 millioner kroner til prosjektet Scientia Fellows II, som finansierer karriereutvikling for unge forskere innen medisin og knytter forskningen tettere til næringsliv og innovasjon.

Fra næringslivet er det Borregaard som har innhentet mest midler, med 239 millioner kroner. Hele 224 millioner av disse gikk til et prosjekt for å utvikle og kommersialisere et produkt av såkalt mikrofibrillær cellulose. Dette lages av trefiber og kan brukes i produksjon av blant annet lim, vaskemidler, kosmetikk, maling og betong.

Kongsberg Maritime er en annen næringsaktør som har sikret seg betydelig finansiering fra Horisont 2020, med 179 millioner kroner. Det største prosjektet selskapet er med på, skal utvikle teknologi som kan styrke Norges lederposisjon innen autonom skipsfart.

Blant de offentlige virksomhetene har Oslo kommune mottatt mest midler fra Horisont 2020, inkludert nesten 18 millioner kroner til et transportprosjekt som blant annet skal utvikle bedre løsninger for bildeling og ladeinfrastruktur.

Disse har fått mest midler fra Horisont 2020

Topp 50 - alle aktører

Nr.  Organisasjonsnavn Innvilget beløp (millioner euro)
1 SINTEF Konsern 224,0
2 UNIVERSITETET I OSLO 176,6
3 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU 142,4
4 COALITION FOR EPIDEMIC PREPAREDNESS INNOVATIONS 136,0
5 UNIVERSITETET I BERGEN 98,9
6 NORGES FORSKNINGSRÅD 34,4
7 UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET 29,2
8 NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS 27,4
9 BORREGAARD AS 26,7
10 NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) 25,0
11 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 22,7
12 KONGSBERG MARITIME AS 18,8
13 FOLKEHELSEINSTITUTTET 17,8
14 KVÆRNER AS 16,3
15 SIMULA RESEARCH LABORATORY AS 15,4
16 NOFIMA AS 13,8
17 NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 12,4
18 OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET 12,3
19 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 11,9
20 NILU - STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING 11,8
21 INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING 10,5
22 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 10,0
23 UNIVERSITETET I STAVANGER 9,3
24 SMART INNOVATION NORWAY AS 9,2
25 CESSDA ERIC 9,2
26 CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING 9,0
27 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK 9,0
28 STIFTELSEN NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT 8,0
29 OSLO KOMMUNE 8,0
30 METEOROLOGISK INSTITUTT 8,0
31 NORWAY HEALTH TECH 7,7
32 TELENOR ASA 7,1
33 ELKEM ASA 5,9
34 YARA INTERNATIONAL ASA 4,9
35 ALGINOR ASA 4,9
36 WÄRTSILÄ NORWAY AS 4,9
37 NORD UNIVERSITET 4,7
38 WILH. WILHELMSEN HOLDING ASA 4,7
39 STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING 4,6
40 STAVANGER KOMMUNE 4,6
41 TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning 4,3
42 NORGES HANDELSHØYSKOLE 4,2
43 SMERUD MEDICAL RESEARCH INTERNATIONAL AS 4,2
44 NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT 4,1
45 OTECHOS AS 4,0
46 OSLO CANCER CLUSTER SA 3,9
47 VETERINÆRINSTITUTTET 3,9
48 CHR MICHELSENS INSTITUTT FOR VIDENSKAP OG ÅNDSFRIHET 3,9
49 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF 3,8
50 UNINETT SIGMA2 AS 3,7

Topp 10 fra universitets-, høyskole- og instituttsektoren

Nr.  Organisasjonsnavn Innvilget beløp (millioner euro)
1 SINTEF Konsern 224,0
2 UNIVERSITETET I OSLO 176,6
3 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU 142,4
4 UNIVERSITETET I BERGEN 98,9
5 UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET 29,2
6 NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS 27,4
7 NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) 25,0
8 FOLKEHELSEINSTITUTTET 17,8
9 SIMULA RESEARCH LABORATORY AS 15,4
10 NOFIMA AS 13,8

Topp 10 fra næringslivet

Nr.  Organisasjonsnavn Innvilget beløp (millioner euro)
1 BORREGAARD AS 26,7
2 KONGSBERG MARITIME AS 18,8
3 KVÆRNER AS 16,3
4 SMART INNOVATION NORWAY AS 9,2
5 TELENOR ASA 7,1
6 ELKEM ASA 5,9
7 YARA INTERNATIONAL ASA 4,9
8 ALGINOR ASA 4,9
9 WÄRTSILÄ NORWAY AS 4,9
10 WILH. WILHELMSEN HOLDING ASA 4,7

Topp 10 fra offentlig sektor

Nr.  Organisasjonsnavn Innvilget beløp (millioner euro)
1 OSLO KOMMUNE 8,03
2 STAVANGER KOMMUNE 4,63
3 UNINETT SIGMA2 AS 3,65
4 ROGALAND FYLKESKOMMUNE 2,21
5 TRONDHEIM KOMMUNE 1,97
6 GASSNOVA SF 1,54
7 INNLANDET FYLKESKOMMUNE 1,52
8 INNOVASJON NORGE 1,50
9 JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1,30
10 BODØ KOMMUNE 1,29

Meldinger ved utskriftstidspunkt 25. mai 2022, 11.00 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.