9. mars arrangerte Forskningsrådet en rundebordskonferanse om søknadsprosessen for forskerprosjekter. Vi fikk mange gode, konstruktive og konkrete forslag som vi nå vi tar med oss videre i prosessen.
På konferansen kom både en rekke forskere og representanter for flere av institusjonene i sektoren til orde, og flere tydelige og konstruktive forslag ble lansert.
– Nå skal vi gjøre en grundig og helhetlig vurdering og ta grep for å forbedre søknadsbehandlingen og øke tilliten til systemet vårt. Økt transparens rundt prosessene er også viktig her, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Hun synes debatten har tatt en god retning, og hun er innstilt på å gjøre endringer der det er formålstjenlig og mulig.
Gjennomgang av egne prosesser
– Vi er veldig positivt innstilt til å gjennomgå våre egne rutiner. Prosessen med å se nærmere på søknadsevalueringsprosessen var allerede i gang da jeg startet i Forskningsrådet 1. mars og det skal gjøres grep fram mot neste års utlysninger. Alle forslag og innspill som nå er kommet opp, vil bli grundig vurdert som en del av det videre arbeidet, sier Sundli Tveit.
– Samtidig er det slik at søknadsbehandlingen i Forskningsrådet er et system som er skrudd sammen gjennom flere år, og der ulike hensyn er veid opp mot hverandre. De endringene vi eventuelt gjør, skal være forskningsbasert, grundig og helhetlig vurdert, og de skal kunne stå seg godt over tid, sier Sundli Tveit. – Jeg tror også at de fleste aktørene i forskningssektoren vil være enig i at konkurranse og fagfellevurdering i utgangspunktet er fordelaktig for å få fram de beste prosjektene. Så kan vi alltid vurdere forbedringspunkter i prosessene, og det er det Styret og administrasjonen i Forskningsrådet nå skal gjøre framover. Dette skal vi jobbe grundig med, lover Forskningsrådets nye administrerende direktør.
Veien videre
Behandlingsprosessen for 2021 pågår allerede for fullt. Den blir derfor langt på vei lik som i 2020, og større endringer kan forventes først i 2022. Men allerede i årets søknadsbehandling gjøres det noen tiltak. Fagekspertene informeres tydeligere om hvor viktig det er at karakterskalaen brukes likt i alle paneler. De skal også bli påminnet spesielt om hvilket omfang og form de skriftlige tilbakemeldingene skal ha. Forskningsrådets medarbeidere har også ekstra oppmerksomhet på dette.
Men den interne gjennomgangen vil likevel ikke hjelpe på en av hovedutfordringene våre. – Vi kommer jo ikke utenom det som er en hovedutfordring i et presset finansieringssystem – at det rett og slett ikke finnes nok penger til å gi tilslag til alle gode søknader vi får inn. Akkurat det er det lite vi kan gjøre noe med alene, her må alle aktørene i systemet på banen for å skape reelle og substansielle forbedringer, sier Sundli Tveit til slutt.