Storsatsing på "Norge etter oljen" – Forskningsrådets innspill til ny langtidsplan

I Forskningsrådets innspill til regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning er en storsatsing på samfunnsoppdraget "Norge etter oljen" og ambisiøse opptrappingsplaner for grunnforskning, teknisk-industrielle institutter og infrastruktur for forskningsdata blant kjernepunktene.

Hurtigtog på skinner i morgensol
For å lykkes med omstillingen må vi være villige til å investere. I innspillet foreslår vi flere konkrete og ambisiøse opptrappingsmål. Foto: Shutterstock

– Norge og verden står overfor store utfordringer, og kunnskap er den viktigste ressursen for å møte utfordringene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. – Norge må ha et skyhøyt ambisjonsnivå for å henge med resten av verden, og langtidsplanen må gi en svært tydelig retning for norsk forskning, innovasjon og høyere utdanning de neste ti årene, sier Sundli Tveit.

Nytt samfunnsoppdrag

"Norge etter oljen" er et forslag om sektorovergripende og tverrfaglig samfunnsoppdrag for å legge grunnlaget for samfunnsendring, nye arbeidsplasser og videreutvikling av velferdssamfunnet. Samfunnsoppdraget kombinerer forskningsinnsats og andre tiltak. Vi foreslår en økonomisk ramme for satsingen på fem milliarder kroner over fire år. Slik kan Norge utvikle grunnlaget for nye lønnsomme næringer innenfor rammen av nullutslipp og bærekraft, og mer effektiv velferd av høy kvalitet.

Portrettbilde av Forskningsrådets administrerende direktør, Mari Sundli Tveit
– Vi må ha et skyhøyt ambisjonsnivå for å henge med resten av verden, sier Mari Sundli Tveit. I innspillet foreslår vi et nytt samfunnsoppdrag som trapper opp innsatsen for omstilling og Norge etter oljen. Foto: Thomas Keilman

Forskningsrådet oppfordrer også til et bredt kunnskapsbasert omstillingsforlik for å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å omstille Norge til å møte utfordringene gjennom forskning, innovasjon og høyere utdanning. Langtidsplanen bør bli viktigere som et styringsverktøy og ta i bruk overordnede grep og et høyt ambisjonsnivå for omstilling.

– Langtidsplanen må legge til rette for at forskning, høyere utdanning og innovasjon integreres i samfunnsutviklingen og verdiskapingen i alle samfunnssektorer, sier Sundli Tveit. – Planen må derfor ikke sees som en plan for forskning og høyere utdanning alene, men som del av en større samfunnsmessig helhet. Vi må se tydelige prioriteringer både om hva det skal forskes på, men også hvordan. Systemet for forskning og høyere utdanning må videreutvikles slik at vi sikrer at systemet bidrar til å skape den kunnskapen som trengs for løse fremtidens behov på mange samfunnsområder, sier Sundli Tveit.

Om langtidsplanen

Grunnforskning

Grunnforskning er fundamentet i kunnskapssystemet, og en klar forutsetning for å lykkes er at langtidsplanen legger til rette for grunnleggende forskning av høy kvalitet. Samtidig må grunnforskningen samspille godt med øvrige forsknings- og innovasjonsaktiviteter.

– For å løse fremtidens utfordringer er vi helt avhengig av en ambisiøs satsning på grunnleggende og grensesprengende nysgjerrighetsdrevet grunnforskning. Samtidig er vi nødt til å utvikle systemer som gjør at vi raskere kan ta grunnforskernes resultater i bruk når vi ser at de har direkte relevans for problemer vi må løse, sier Sundli Tveit.

Konkrete opptrappingsmål

For å lykkes med omstillingen må vi være villige til å investere. Derfor anbefaler Forskningsrådet at langtidsplanen må inneholde konkrete og ambisiøse opptrappingsmål:

Grunnleggende og grensesprengende forskning: Opptrapping med 450 millioner kroner over fire år.

Pandemien har med all tydelighet vist behovet for et solid kunnskapsfundament for å kunne løse fremtidige utfordringer og kriser. En opptrapping av den grensesprengende forskningen bør inkludere forskning med høy risiko og betydelige muligheter for kunnskapsmessige gjennombrudd.

Teknisk-industrielle forskningsinstitutter: Opptrapping av grunnbevilgningene med 450 millioner kroner over fire år

De teknisk-industrielle forskningsinstituttenes bidrar sterkt til omstilling av norsk næringsliv og til å hente inn midler fra EUs rammeprogram. Opptrappingen bør kanaliseres til kunnskapsutvikling for grønn vekst og digital omstilling.

Infrastruktur for åpen tilgang og gjenbruk av forskningsdata: Opptrapping av finansieringen med 400 millioner over fire år

Det digitale skiftet har store konsekvenser for forskning på de fleste områder. EU-kommisjonen har åpen forskning som en av sine tydeligste politiske prioriteringer. Publikasjoner og data skal gjøres åpent tilgjengelig. Dette medfører behov for avansert vitenskapelig utstyr, storskala forskningsfasiliteter, generisk e-infrastruktur og infrastrukturer for forskningsdata.

Samfunnsoppdrag: Opptrappingsplan på minimum 5 milliarder kroner over fire år for omstilling til Norge etter oljen

Langtidsplanen bør omfatte et samfunnsoppdrag som innenfor rammen av nullutslipp og bærekraft muliggjør samfunnsendring, nye arbeidsplasser og videreutvikling av velferds-samfunnet. Samfunnsoppdraget bør bidra til å skape nye arbeidsplasser innenfor nye eller omstilte næringer og verdikjeder som konkurrerer på internasjonale markeder og sikrer eksportinntekter.

Les hele innspillet (PDF)