Norge skal delta i verdens største forskning- og innovasjonsprogram

Stortinget har nå formelt besluttet at Norge skal delta i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa. Deltakelsen vil ha stor betydning for norsk forskning og innovasjon og for hele Norges fremtid.

Hånd holder et gammeldags kompass opp foran en skog. Foto: Jamie Street/Unsplash
Forskningsrådet skal legge til rette for at norske søkere lykkes i Horisont Europa. Foto: Jamie Street/Unsplash

Deltakelse i Horisont Europa handler om å være del av det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet. Samarbeidet er viktig for grønn omstilling, bærekraftig verdiskaping og om grunnmuren for dette, høyest mulig vitenskapelig kvalitet.

Aktørene som deltar får tilgang på nye nettverk, samarbeidspartnere i verdensklasse, ny teknologi, og viktige eksportmarkeder. Dette er avgjørende for norsk forskning og innovasjon.

 – Dette er en viktig dag for Norge og jeg er veldig glad for at Stortinget nå har besluttet at Norge skal delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Forskning og innovasjon vil spille nøkkelroller når vi skal løse de store samfunnsutfordringene, og for å lykkes må vi samarbeide med og konkurrere med de beste, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Stortingets vedtak er fattet med forbehold om de nødvendige vedtak i EØS-organene. Endelig vedtak i EØS-komiteen blir trolig fattet i løpet av sommeren 2021. Vedtaket i EØS-komiteen vil ha tilbakevirkende kraft, slik at Norge formelt blir assosiert til Horisont Europa fra 1. januar 2021.

15 milliarder kroner til Norge

Norge har gjort det svært godt i det foregående Horisont 2020. Så langt har mer enn 15 milliarder kroner gått til Norge i form av prosjektmidler til næringsliv, offentlig sektor og akademia. Det er mer i vente, når resultatene fra siste utlysning i Horisont 2020 offentliggjøres ligger det an til at Norge kommer til å gjøre det svært godt innen den såkalte Green Deal-utlysningen. Prosjektene med norske deltakere har en samlet verdi på over 100 milliarder kroner og gir de norske aktørene tilgang på forskning og innovasjon som overstiger den norske kontingenten mer enn syv ganger.

Portrett av Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet
– Nå må vi brette opp ermene og fortsette det gode arbeidet, sier Mari Sundli Tveit. EU satser på grønt skifte og digitalisering, og her har vi allerede god kompetanse og kan hevde oss i den europeiske konkurransen. Foto: Thomas Keilman

– Nå må vi brette opp ermene og fortsette det gode arbeidet, sier Sundli Tveit. EU satser stort på digitalisering og grønt skifte gjennom Horisont Europa. Svært mye av midlene i programmet er viet disse feltene. Dette er områder Norge allerede har god kompetanse på og vi har sterke miljøer som kan hevde seg svært godt i den europeiske konkurransen, sier Sundli Tveit.

Store effekter for hele samfunnet

At Norge nå skal delta i Horisont Europa vil gi viktige effekter for hele samfunnet. Vi vil få økt kvalitet i norsk forskning, øke innovasjons- og konkurranseevnen og bidra til bærekraftig verdiskapning. Deltakelsen gir grunnlag for en kunnskapsbasert og bærekraftig samfunnsutvikling og verdiskaping, sier Sundli Tveit.

 – Vi ser at bedrifter som har deltatt i EUs rammeprogram sier at deltakelsen har økt bedriftens innovasjonsevne, internasjonale konkurranseevne og inntekter. Europa er vårt største eksportmarked, og deltakelse i rammeprogrammet er en viktig suksessfaktor. I tillegg er deltakelse i rammeprogrammet viktig for offentlig sektor, og gir store muligheter til å utvikle bedre tjenester for innbyggerne innen blant annet helse og transport, sier Sundli Tveit.

Deltakerne i Horisont 2020 kommer fra hele Norge. De norske aktørene kommer fra universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren, offentlig sektor, helseforetakene og næringslivet.

 – Gjennom blant annet våre kurs, økonomiske støtteordninger og hjelp fra våre eksperter skal vi i Forskningsrådet gjøre vårt for å legge til rette for at forskningsmiljøer og bedrifter skal lykkes og at regjeringens høye ambisjon om norsk deltakelse i Horisont Europa nås, sier Sundli Tveit.

    • Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling siden 1980-tallet, og har siden 1994 vært assosiert til programmet på grunnlag av EØS-avtalen. 
    • Horisont Europa (2021-2027), etterfølgeren til Horisont 2020, vil være det største programsamarbeidet Norge deltar i under EØS-avtalen.
    • Norges returandel har økt fra 1,69 prosent i det syvende rammeprogrammet til 2,49 prosent i Horisont 2020 per april 2021. Dette er vesentlig over regjeringens ambisjon om å hente hjem to prosent av de utlyste midlene.
    • Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har evaluert norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og innovasjon og Horisont 2020 og vurdert potensialet for norsk deltakelse i Horisont Europa. Les mer om rapporten her 
    • Horisont Europa har et samlet budsjett på 95,5 mrd. euro i løpende priser i perioden 2021 til 2027, hvorav 5,4 milliarder euro kommer fra gjenoppbyggingsfondet Next Generation EU. Hele 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 19. april 2024, kl. 12:55 CEST

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 24. april betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 22. april og tysdag 23. april kl. 08.00–15.45 og onsdag 24. april kl. 08.00–13.00.