Mye gjenstår for forskning og innovasjon i norske kommuner

Forskningsstøttet innovasjon i norske kommuner har hatt en positiv utvikling, men det er fortsatt en lang vei å gå. Det viser en evaluering utført av Menon Economics på oppdrag fra Forskningsrådet.

Samarbeid mellom forskere og kommuner om innovasjon i kommunen er en forutsetning for å løse utfordringer vi står overfor. Forskningsrådet har de siste årene finansiert innovasjonsprosjekter i offentlig sektor for omtrent 800 millioner kroner.

Menon Economics har evaluert innovasjonsaktiviteter i kommuner som har fått støtte av Forskningsrådet. Følgeevalueringen ble startet i 2018 som en evaluering av FORKOMMUNE-programmet, men har over tre år utviklet seg til å inkludere en rekke virkemidler for offentlig sektor, med spesielt fokus på innovasjonsprosjektene og gevinstrealisering.

Portrett av Erland Skogli i Menon
Erland Skogli i Menon, prosjektleder for evalueringen. Foto: Menon

Innovasjonsprosjektene ble opprettet for å utvikle og realisere mer innovasjon gjennom samarbeidet mellom forskningsmiljøer og offentlig sektor.

Tre delrapporter oppsummeres nå i en sluttrapport. Prosjektleder hos Menon har vært Erland Skogli.

– Det kanskje aller viktigste funnet er at kommunesektoren var sulteforet på innovasjonsvirkemidler før FORKOMMUNE startet opp i 2018, og at dette programmet har bidratt til å mobilisere innsats for å tette dette gapet. Programmet er ikke i seg selv stort nok til å dekke behovet, men som katalysator har det så langt hatt betydelig effekt tross beskjeden størrelse i kroner og øre.

Les mer om innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.

Mer gevinstrealisering

Statlig og kommunal sektor må finne nye måter å løse utfordringer på og øke produktiviteten, uten at velferdsnivået senkes. Forskning kan bidra til å gjøre dette bedre, billigere og mer bærekraftig. Samarbeid mellom forskere og kommunal sektor løfter kvaliteten på innovasjonene, viser rapporten.

I løpet av evalueringsperioden har Forskningsrådet utviklet tilbudet til offentlig sektor med flere temaer og det nye virkemidlet "førkommersielle anskaffelser". I 2020 inngikk de kontrakter for totalt 400 millioner med nye innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, innen blant annet helse- og velferdstjenester, transport, digitalisering, utdanning, byplanlegging og bioøkonomi.

Basert på funnene de har gjort kommer Menon med anbefalinger for videre satsing.

– Vi konkluderer med at det nok er helt riktig slik Forskningsrådet nå skal gjøre fremover, og se alle Forskningsrådets virkemidler som er relevante for innovasjon i kommunesektoren i sammenheng, "porteføljetenkning". Videre anbefaler vi økt fokus på gevinstrealisering, altså at prosjektene kommer i mål med faktiske gevinster for kommunene.

Dronebilde av Mære Landbruksskole sett mot Borgenfjorden. Foto: Mære Landbruksskole
Mære landbruksskole fikk i 2021 støtte til et innovasjonsprosjekt for å skape Norges første nullutslippsgård. Foto: Mære Landbruksskole

Verdifull innsikt

Skogli mener at til tross for økt fokus på innovasjon i offentlig sektor kan det fremstå som at virkemiddelapparatet ikke har funnet helt formen.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå for at virkemidler for innovasjon i offentlig sektor skal begynne å matche det næringsrettede virkemiddelapparatet. Tross stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor og økt fokus på dette så fremstår vi som litt "fomlende" fortsatt. Tydelig eierskap fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og porteføljetenkning på nasjonalt nivå, mellom ulike virkemidler, vil bli viktig fremover.

Fem tips for innovasjon i offentlig sektor fra Menon

Vi må satse enda mer 

Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit mener funnene gir viktig innsikt for videre satsing på virkemidler for offentlig sektor og peker på den direkte koblingen mot Forskningsrådets hovedstrategi og målet om omstilling i næringsliv og offentlig sektor. 

– Omstilling i offentlig sektor er et viktig mål for både Forskningsrådet og Norge. Nå som vi har fått en egen stortingsmelding på området blir ikke forventingene mindre fremover. I Forskningsrådet har vi jobbet systematisk med å styrke virkemidlene offentlig sektor kan søke på de siste årene, og er nå i ferd med å få på plass et godt tilbud, men vi har langt igjen. 

Hun ser at selv om noen større kommuner og statlige aktører begynner å bli gode på å benytte seg av virkemiddelapparatet og samarbeide med forskere er det fortsatt et stykke igjen for store deler av landet. Samtidig anerkjenner hun at virkemiddelapparatet også må bli mer brukervennlig for kommunene. 

– Selv om vi har en vei å gå, er det oppløftende å se at vi har bidratt til å mobilisere kommunesektoren. Vi må fortsette å styrke satsingen på innovasjon i norske kommuner, men vi er avhengig av samarbeid med bevilgende myndigheter for å få til dette. I tillegg vil vi se på måter å styrke tilbudet overfor kommunesektoren innenfor rammene vi allerede disponerer. 

Montasje av bilde av rør som skal legges i en gate og en forsker
Stian Bruaset tok offentlig sektor-ph.d. innen drikkevann og leder i dag hele tre andre Forskningsråd-støttede prosjekter innen samme tema. Foto: Norsk Vann og Stian Bruaset

Samarbeid med KS

I 2019 signerte Forskningsrådet og KS for første gang en samarbeidsavtale for å styrke den forskningstøttede innovasjon i kommunesektoren. Denne avtalen ble fornyet i 2021 og nå jobber begge organisasjonene både strategisk og operativt med å styrke samarbeidet og øke gevinstrealiseringen for innovasjon i kommunal sektor.

Les mer: Forskningsrådet og KS sammen om samfunnsflokene

- Det forskes for lite på temaer som angår kommunenes ansvarsområder, og når det skjer, er kommunene selv sjelden deltakende premissleverandører for forskningen. Dette har vi kjent til lenge, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.

Forskningsrådets prosjektbank viser at kommunal sektor får en svært lav andel av ressursene som går til forskning og innovasjon i forhold til privat næringsliv.

- Den innsatsen og skjevdelingen står ikke på noen måte i forhold til kommunal sektors store samfunnsmessige betydning, og de utfordringene vi står overfor, sier KS’ styreleder.

Kommunal sektor har kritisk masse til å være en potent mottaker av virkemidler for forskning.. Finansiert av KS-medlemmer piloterer KS nå den nødvendige strukturen gjennom Kommunenes strategiske forskningsorgan helse, informerer KS.

- Vi må etablere strukturer som fungerer på tvers av tjenesteområder. Det har vært en økning i forskning relatert til de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste ti årene, men fortsatt er det kun 10 prosent av forskningsmidlene i helse- og omsorgssektoren som tildeles primærhelsetjenesten. Vi er derfor glade for at samarbeidsavtalen med Forskningsrådet omfatter felles samarbeid om bygging av en forskningsstruktur for kommunal sektor, og at Forskningsrådet ønsker å styrke tilbudet til kommunal sektor, sier Bjørn Arild Gram.