Mer enn 15 milliarder kroner har funnet veien fra Brussel til Norge i Horisont 2020-perioden. Av de norske forsknings- og innovasjonssøknadene som sendes til EU, lykkes hele 15 prosent. Det er i mange tilfeller en høyere suksessrate enn på nasjonale utlysninger. Forskningsrådet tilbyr nå en forbedret versjon av ordningen med støtte til prosjektetablering og posisjonering slik at enda flere skal lykkes med sine EU-søknader.
Ordningen med støtte til prosjektetablering og posisjonering (PES) er et av våre mange virkemidler for å øke kvaliteten på søknader med norsk deltakelse, og til å hjelpe søkerne på rett spor i de nye Horisont Europa-utlysningene.
- Konkurransen om EU-midler kan være hard, men vi ser at det er mange dyktige norske aktører som lykkes. Mange av de som får midler har til felles at de har søkt oss i Forskningsrådet om PES-støtte. Dette er en ordning vi anbefaler for alle norske søkere, sier Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering og forskningssystemet.
To-årige rammebevilgninger
Tidligere i år delte vi ut 250 millioner kroner i PES-rammebevilgning til 59 forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og helseforetak. Et økonomisk bidrag til å dekke kostnader knyttet til strategiutvikling rettet mot deltakelse i Horisont Europa, tiltak for å påvirke EUs prioriteringer og fremme norske interesser i Brussel, kompetansebygging og prosjektetablering for oppstartsårene 2021 og 2022.
Ny utlysning for toårig rammebevilgning forventes neste år.
Se hvem som har mottatt midler
Sintef er den norske aktøren som har hatt aller størst suksess med sine EU-søknader. De har så langt mottatt rundt 2 milliarder kroner fra Brussel. En av suksessfaktorene de trekker frem er PES-rammebevilgning.
- Støtte til prosjektetablering har gitt oss mulighet til å prioritere EU-deltakelse i det omfanget vi har gjort i Horisont 2020. I det nye rammeprogrammet vil mulighetene bli enda større, og PES-EU kan derfor bidra til ytterligere hjemhenting av forskningsmidler til norske aktører, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF.
- Norsk deltakelse i samfunnsoppdrag (missions) og økt bruk av partnerskap som verktøy i det nye programmet vil imidlertid kreve strategisk posisjonering over tid. En opptrapping av posisjoneringsmidler gjennom PES-ordningen er derfor viktig for å ivareta interessene til norske FoU-miljøer, næringsliv og offentlig sektor og for å komme i konkret inngrep med utforming av utlysningene, uttaler Bech Gjørv.
Inntil 500 000 kroner i støtte til enkeltsøknader
Alle andre norske søkere, som har en formell rolle i en EU-søknad, kan søke om PES-midler til enkeltsøknader. Vi oppfordrer deg til å søke om PES-midler så snart EU-søknaden din begynner å ta form. Det vil si så tidlig som mulig. Aller siste sjanse er fire uker før EU-fristen.
En av landets næringsklynger som har søkt om midler til denne løpende utlysningen er NCE Finance Innovation i Bergen. Kristoffer Hammer jobber som EU-rådgiver i Finance Innovation og har nettopp levert en viktig søknad for klyngen og en av deres medlemmer til Horisont Europa. Han har i tillegg søkt PES-midler.
- PES-midlene og den nære kontakten vi kan ha med de nasjonale kontaktpersonene (NCP) er veldig viktige bidrag for oss, både for å sikre at vi treffer godt med søknadene, men også at det dekker utgifter i forhold til søknadsskrivingen, sier Kristoffer Hammer i Finance Innovation.