EU åpner lommeboken for å redde havområdene: Norske aktører kan kjempe om 3,4 milliarder kroner

EU setter av milliardsummer frem til 2030 for å nå målene om et friskere verdenshav der klimagassutslipp og forsøpling reduseres. En stor del av satsningen vil foregå i Nordsjøen og Arktis. Nå skal Norge sikre at store deler av potten havner hos norske bedrifter, offentlig sektor og forskningsmiljøer.

Plastflasker og annet søppel flyter i vann
Et av EUs mål for sunnere hav og vann er å redusere 50 prosent av plastavfall til sjøs innen 2030. Foto: Shutterstock

Satsingen på hav er et av EUs fem prioriterte samfunnsoppdrag. De skal bidra til å løse store europeiske samfunnsutfordringer innen 2030. Dette gjør de ved å sette ambisiøse og realistiske mål, og styre innsatsen på forskning, teknologiutvikling og innovasjon inn mot de målene.

– Norge som havnasjon spiller en viktig rolle på den internasjonale scenen for å ta vare på havområdene. EU har store økonomiske muskler som må brukes i klimapolitikken, og denne potten som settes av viser at det også er mulig å gjøre god butikk på å kutte utslipp. Vi er klare til å bidra med forskningsmiljøer og bedrifter i verdensklassen når EU nå setter hav og vann høyt på dagsorden, sier næringsminister Iselin Nybø.

– Vi kan og må høste mer fra havet. Men det kan vi ikke gjøre uten å ta vare på det som er livsgrunnlaget vårt. I generasjoner har vi levd av og ved havet. Det skal vi fortsette å gjøre gjennom å samarbeide og engasjere de gode kreftene som finnes lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

– Norge har lang erfaring med hav- og vannforvaltning. Dette tar vi med oss inn i samarbeidet med EU. Kompetansen fra norsk forskning og forvaltning vil være verdifull i arbeidet med det felles målet om en god miljøtilstand i hav og ferskvann, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Mål innen 2030

Lissepasning til Norge

Samfunnsoppdraget Sunne hav og vann innen 2030 skal bidra til øktbiodiversitet, null-forurensing og klimanøytral blå økonomi.

– Dette er i grunn en lissepasning til norske aktører som ønsker å ta steget ut i Europa. Vi har allerede modne løsninger som er til bruks her til lands, og som effektivt kan overføres til andre land og havområder, påpeker Haugli.

Norske aktører har vist at de lykkes godt i EUs programmer, som innebærer tilgang til både kapital, kompetanse og nettverk.

– Her er det ikke snakk om kun å hente penger, men å bygge kunnskap for å løse de største utfordringer i samspillet med de beste fagmiljøene slik vi gjør i Horisont Europa. Offentlige aktører må jobbe bredere og tettere koordinert. Forskning og innovasjon for politikkutvikling, må tas enda lengre og også inkludere brukere av forskningen; befolkningen må med. EU har rigget sine samfunnsoppdrag for å engasjere folk flest, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Vil også satse på klimanøytrale og smarte byer

I tillegg til Sunne hav og vann inkluderer samfunnsoppdragene satsinger som bidrar til å løse utfordringer med klimaendringer, forbedrer livene til folk med kreft, som utvikler klimanøytrale og smarte byer, samt jordhelse og mat. Gjennom Horisont Europa setter EU av nærmere 20 milliarder kroner til ulike prosjekter frem til 2030.

Det er Innovasjon Norge og Norges forskningsråd som har hovedansvaret for oppfølgningen av den norske deltagelsen i programmet.

- EU har levert en klar bestilling på hvilke store, uløste utfordringer vi må ta tak i. Norske selskaper kan dermed ta en nøkkelrolle for å sikre et grønnere og mer bærekraftig Europa. Samtidig er dette en gyllen eksportinngang til våre desidert viktigste handelspartnere, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

- Det er viktig at prosjektene involverer en stor bredde av aktører på tvers av fagområder, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, innbyggere, offentlige aktører og myndigheter. Vi trenger store, sektorovergripende satsinger for å lykkes, sier Mari Sundli Tveit.

Fakta: Samfunnsoppdrag i Horisont Europa

  • Samfunnsoppdrag er et nytt virkemiddel under forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa (2021-27), som innen en gitt tidsramme skal bidra til å oppnå ambisiøse og spesifikke mål. Forskning og innovasjon gis en ny rolle gjennom at ressursene i sterkere grad kobles til politiske strategier, reguleringer og datatjenester. Forskningsrådet er norsk partner i koordineringsgruppen for alle missions.
  • Samfunnsoppdragene skal mobilisere og engasjere land, regionale og lokale myndigheter, forskere, entreprenører og investorer – og ikke minst lokalsamfunn, europeiske borgere og ungdom.
  • For mer informasjon om samfunnsoppdragene, se våre sider om Horisont Europa. Se også Innovasjon Norge: Horisont Europa og EU (Missions in Horizon Europe | European Commission