Disse universitetene hentet hjem mest penger til forskning fra Brüssel

Listen over hvor mye penger hvert enkelt universitet har hentet hjem finner du nederst i saken.

Norske fagmiljøer fra næringsliv, akademia, helseforetak og offentlig forvaltning gjør det skarpt i konkurransen om EUs forsknings- og innovasjonsmidler. I løpet av de siste sju årene har norske prosjekter fått over 15 milliarder kroner fra Horisont 2020, og andelen har steget jevnt de siste årene. I tillegg er norske aktører med i andre lands forsknings- og innovasjonsprosjekter som har en ramme på hele 100 milliarder kroner. Deltagelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet gir norske aktører tilgang til verdifull kunnskap, nettverk og europeiske markeder som vi ikke hadde klart å få til alene.

− Som et lite land er vi helt avhengig av internasjonalt forskningssamarbeid og vi kan takke EØS-avtalen for at vi i det hele tatt har muligheten til å være med i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Utfordringene står i kø foran oss, og internasjonalt forskningssamarbeid vil spille en nøkkelrolle for å løse dem, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Viktige prosjekter

Norske deltakere er med i nesten 1900 EU-prosjekter. Ett av prosjektene som nylig har fått støtte er "AI-Mind" som ledes av Oslo universitetssykehus. I dag tar det mange år finne ut om en pasient er i ferd med å utvikle demens. Forskerne i AI-Mind skal undersøke om man kan bruke kunstig intelligens til å utrede faren for demens på bare én uke.

Ett annet prosjekt, "KiloNeurons", har fått støtte for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans. Prosjektet ledes av Edvard Moser ved Kavli Institute for Systems Neuroscience på NTNU og professor Yoram Burak ved Center for Brain Sciences ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

− Samfunnseffekten vi får fra forsknings- og innovasjonssamarbeid er uvurderlig. Ved at vi er med i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon får vi muligheten til å samarbeide med de beste forskerne og nettverkene i verden, og vi får tilgang på nye markeder. Derfor er vi også veldig glade for at regjeringen har anbefalt Stortinget at Norge skal være med i det neste rammeprogrammet som starter opp i år, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Universitetet i Oslo får mest fra EU

Nå er det universitets og høyskolesektoren som henter hjem den høyeste andelen av EU-midlene til Norge. Universitetene og høyskolene henter hjem 31 prosent, andelen til næringslivet ligger på 27 prosent, og instituttene henter hjem 25 prosent. Av de norske universitetene er det Universitetet i Oslo som får mest penger, etterfulgt av NTNU og Universitetet i Bergen. Av alle norske organisasjoner er det SINTEF som henter hjem mest, med totalt 188 millioner euro.

Faktaboks

Siste oppdaterte tall fra EU om Horisont 2020 er forventet høsten 2021.

Topp 10 universiteter

Topp 50 organisasjoner

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

• Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling siden 1980-tallet, og har siden 1994 vært assosiert til programmet på grunnlag av EØS-avtalen.
  
  
• Horisont Europa (2021-2027), etterfølgeren til Horisont 2020, vil være det største programsamarbeidet Norge deltar i under EØS-avtalen.
  
  
• Norges returandel har økt fra 1,69 prosent i det syvende rammeprogrammet til 2,49 prosent i Horisont 2020 per april 2021. Dette er vesentlig over regjeringens ambisjon om å hente hjem to prosent av de utlyste midlene.
  
  
• Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har evaluert av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og innovasjon og Horisont 2020 og vurdert potensialet for norsk deltakelse i Horisont Europa. Les mer om rapporten her
  
  
• Horisont Europa har et samlet budsjett på 95,5 mrd. euro i løpende priser i perioden 2021 til 2027, hvorav 5,4 milliarder euro kommer fra gjenoppbyggingsfondet Next Generation EU. Hele 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål.