250 millioner til prosjektetablering for søkere til EUs Horisont Europa

59 forskningsorganisasjoner fra hele landet får støtte til å etablere Horisont Europa-prosjekter. Midlene gis i form av rammebevilgning over to år og skal bidra til en kick-start for norske søkere slik at de når opp i konkurransen om EU-midler.

Over 15 milliarder kroner har så langt gått til norske aktører i Horisont 2020. I regjeringens nye strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa er det satt mål om enda høyere økonomisk retur fra EU. Rammebevilgningen er ett av flere virkemidler som skal bidra til å nå dette målet.

Prosjektetableringsmidlene skal legge grunnlaget for økningen i norsk deltagelse som regjeringen legger opp til, sier Kristin Danielsen (foto: Jonas Bendiksen)

- Vi i Forskningsrådet ser på disse midlene som Norges "utgifter til inntekts ervervelse". De skal legge grunnlaget for økningen i norsk deltagelse som regjeringen legger opp til. Det å danne nye konsortier, arbeidet med å utvikle søknader, og ikke minst det å påvirke Europakommisjonens utlysninger, er ikke gratis. Her skulle vi egentlig hatt flere midler fordi de betaler seg mange ganger i økt deltagelse, sier Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet.

Ressurskrevende å søke EU-midler

Forskningsrådet har siden 2005 hatt egne ordninger for å støtte norske aktører som sender søknader til EUs rammeprogrammer. Dette fordi det er mer ressurskrevende å søke midler fra EU enn nasjonale midler. Ordningen har nå navnet PES Horisont Europa. Norske forskningsorganisasjoner og helseforetak kan søke om en rammebevilgning som skal gå til å utvikle strategi og handlingsplaner for deltakelse i EUs rammeprogram for forskning- og innovasjon. Videre skal PES Horisont Europa-midlene brukes til kompetanseoppbygging, posisjonering av egen institusjon, strategisk posisjonering for å fremme samlede norske interesser i Horisont Europa og til arbeid med søknader rettet mot utlysninger i rammeprogrammet.

CICERO satser tungt på EU-midler

En av institusjonene som får midler er forskningsinstituttet CICERO. CICERO er ett av instituttene som har lykkes med å øke antall EU-prosjekter betydelig de siste årene. Fra ett i 2016 til fjorten i 2021.

- Skal vi videreføre og forsterke et høyt nivå på EU-prosjekter er PES Horisont Europa-midlene helt avgjørende for oss. Vi vil også gjerne i fremtiden bidra til at Norge får økt nytte av bidragene til EUs forskningsprogrammer så dette er veldig gode nyheter fra Norges forskningsråd, sier direktør ved CICERO Kristin Halvorsen.

Hun legger til at i tillegg til PES Horisont Europa-midlene, har opplæringen og støtten som Norges forskningsråd har bidratt med overfor sektoren og CICERO som enkeltinstitutt vært en svært viktig ressurs.

PES Horisont Europa-midlene er helt avgjørende for CICERO, sier Kristin Halvorsen (foto: CICERO)

Disse institusjonene får støtte

Til fristen 12. mai 2021 mottok Forskningsrådet 60 søknader og det ble søkt om 431,7 millioner kroner for årene 2021 og 2022. Forskningsrådet bevilger 250 millioner kroner i støtte. Rammebevilgningen gjelder for to år, noe som er nytt i år.

Institusjonene som har fått innvilget søknaden får i løpet av kort tid brev fra oss i Forskningsrådet om størrelsen på støttebeløpet.

Aktører uten rammebevilgning kan søke PES Horisont Europa fortløpende om støtte til prosjektetablering.

Her kan du se oversikten: