Vil ha bedre kjønnsbalanse i SFF-ordningen

Forskningsrådet vil ha 40 prosent kvinnelige senterledere blant søkerne av Sentre for fremragende forskning (SFF) i 2020.

Sentre for fremragende forskning (SFF) gir noen av Norges beste forskere langsiktig finansiering til banebrytende forskning. Ordningen har høy prestisje fordi konkurransen er hard og gevinsten høy: Prosjektene som slipper gjennom nåløyet er sikret finansiering fra Forskningsrådet i inntil ti år.

Samtidig speiler SFF-ordningen den lave kvinneandelen i toppen av norsk forskning. For mens kjønnsbalansen blant stipendiater og forskere i SFF-sentrene har utviklet seg positivt, faller kvinnene fortsatt av på vei mot toppen:

I 2018 var 45 prosent av PhD-stipendiatene og 41 prosent av postdoktorene i sentrene kvinner. Fra 2008 til 2018 økte andelen kvinnelige forskere, førsteamanuenser og professorer i sentrene fra 20 til 37 prosent.

Blant senterlederne for SFF-ene som startet opp i 2013 (SFF-III) er det i dag 38 prosent kvinner. Mange av disse har tatt over etter en mannlig senterleder i løpet av senterperioden.

Da fjerde generasjon av SFF startet opp i 2017, var andelen kvinnelige senterledere kun 10 prosent.

Kvinneandelen blant norske professorer er rundt 31 prosent.

– Forskningsrådet tar tak i den dårlige kjønnsbalansen blant senterlederne når vi til høsten lyser ut midler til neste generasjon SFF-sentre. Da forventer vi at institusjonene som sender inn fem eller søknader, har minst 40 prosent kvinnelige senterledere i sine søknader, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Bakgrunnen for tiltaket er Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, som Forskningsrådet lanserte rett før sommeren.

Et lederansvar

Røttingen understreker at det er et lederansvar ved institusjonene å følge opp forventningene om kjønnsbalanse i SFF-utlysningen:

– Vi har bedt rektorene ved de største institusjonene om å sende oss en samlet liste over sine søknader før søknadsfristen. Dersom listen fra dem med flere enn fire søknader ikke har minst 40 prosent kvinnelige senterledere, vil vi be om en plan fra institusjonen for hvordan man har tenkt å oppnå god kjønnsbalanse. Etter søknadsfristen vil vi offentliggjøre hvordan de forskjellige institusjonene har møtt forventningene fra Forskningsrådet.

En søknad ansees å ha kvinnelig senterleder dersom en kvinne er senterleder fra start, eller det er planlagt bytte til en navngitt kvinnelig senterleder når minst halvparten av senterperioden gjenstår.

Forskningsrådet vil fortsatt velge ut SFF-sentre etter vitenskapelig kvalitet og potensial for vitenskapelige gjennombrudd, og en vurdering av senterlederens tidligere vitenskapelige resultater.