Toppledere vil være pådrivere for virtuelle møteplasser for forskere

Forskere oppfordres fra alle hold til å delta på internasjonale konferanser, noe som innebærer store klimaavtrykk. Kan virtuelle konferanser være et fullgodt alternativ? Disse er også rimeligere, tar mindre tid og flere kan komme til ordet. Ja, sier ledelsen ved norske universiteter. De vil bruke erfaringene fra koronakrisen til å være pådrivere for et digitalt skifte for forskerkonferanser.

Dette kom frem kom på den virtuelle konferansen "Mer klimasmart forskningssamarbeid med virtuelle konferanser", vi nylig arrangerte sammen med Universitets- og høgskolerådet. Denne lenge planlagte konferansen ble plutselig mer relevant enn noensinne på grunn av pandemiens tragiske omstendigheter. 192 deltakere logget seg på virtuelt sammen med fire universitetsrektorer.

Enorm omstillingsevne

- Universitets- og høgskolesektoren har vist en enorm omstillingsevne. I løpet av en uke har de omstilt seg fra campus til online. Dette viser en styrke og peker på en ny fremtid, sier Alastair Creelman, spesialist e-læring ved Linnéuniversitetet.

Creelman har vært en pådriver for virtuelle konferanser og han understreker at i tillegg til klima- og miljøfordelene er også virtuelle møteplasser inkluderende og mer demokratiske.

- Unge forskere fra fattige land kan for eksempel ikke delta på høystatuskonferanser. På virtuelle konferanser kan vi slippe inn mange flere røster. Disse kan ha noe viktig å si som vil tjene kunnskapsutviklingen.

Hvorfor reiser forskere så mye?

- Forskning er en internasjonal virksomhet og forskere har kollegaer i flere land. Behovet for å bygge nettverk, utvikle ideer og samarbeid er årsak nummer en til forskernes reiser, sier Nathalie Schaller, seniorforsker ved CICERO.

Hun legger til at det er en oppfatning om at det er lettere å etablere kontakt når man møtes personlig og uformelt, f.eks. i pauser eller til middag.

- Men dette må vi endre på, og finne gode alternativer for virtuelt. Likevel vil nok noen av de større konferansene, kickoff og lignende fortsatt eksistere for en stund, tror Schaller.

- Konferansereiser tar mye tid og det kan være vanskelig å delta hvis du har omsorg for barn eller foreldre. Seksuell trakassering kan også være et problem på fysiske konferanser, med sosialisering på kvelden og utbredt servering av alkohol. Dessuten er det dyrt å reise, noe som begrenser deltakelse for mange. En virtuell konferanse kan være åpen for alle, uansett bakgrunn og ressurser, understreker Schaller.

Ingen uttelling for virtuelle konferanser

- Institusjonene bør dele ut utstyr og sørge for opplæring i å arrangere digitale møter når folk blir ansatt. Som ph.d.-stipendiat vår vi 3 poeng for å delta på internasjonale konferanser, 1 poeng for nasjonale konferanser, mens virtuelle konferanser ikke er nevnt. Her må noe gjøres, oppfordrer Irene Øvstebø Tvedten, ph.d.-stipendiat ved UiO og en pådriver for en omlegging til virtuelle møteplasser for forskere.

Tvedten mener ledelsen bør gå i bresjen for virtuelle konferanser.
- Ansatte bør få tildelt et klimabudsjett, og Forskningsrådet bør også kreve at søkere oppgir et klimabudsjett. Det tekniske er på plass, så nå gjenstår det klare signaler fra ledernivå, sier Tvedten.

Rektorer vil være pådrivere

Rektorene Anne Borg (NTNU), Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT) og Sjur Bårdsen (NMBU) tok alle oppfordringen om hvordan ledelsen ved universitetene kan bidra til et virtuelt skifte. Her er noen av deres innspill:

  • I koronakrisen har vi fått demonstrert at det er mulig å samhandle veldig bra digitalt. Vi må ta med oss dette videre.
  • Virtuelle konferanser er mye billigere, mer bærekraftige og mer demokratiske enn fysiske konferanser.
  • Vi kan også bruke det digitale rommet til å gjøre bedre forskning. Her er det store muligheter for mer åpen forskning hvor data enklere kan deles.
  • Når vi arrangerer møter/konferanser bør vi alltid spørre først spørre oss selv om møtet kan gjøres digitalt.
  • Av og til vil det fortsatt være viktig å møtes personlig, spesielt for yngre forskere.

Gir enorme muligheter for forskningen

- Vi er opptatt av reelt internasjonalt forskningssamarbeid og internasjonalisering, men dette stiller ikke nødvendigvis krav om fysisk tilstedeværelse. Vi må bruke 'momentumet' vi nå har fått til en større omlegging til virtuelle virkemidler i forskning. Her er universitetene helt i fronten og jeg er utrolig imponert over omleggingen de har klart når det gjelder undervisning, sier Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering og forskningssystemet i Forskningsrådet.

- Vi i Forskningsrådet er også arrangør av mange møteplasser. Mange av disse arrangeres digitalt i disse dager og vi vil helt klart satse mer på virtuelle møteplasser fremover, sier Danielsen.

Hun understreker at det ligger et enorm potensial i det digitale.
- Flere kan sitte sammen over lengre tid og dele data kontinuerlig. Disse mulighetene for samhandling og deling kommer til å gi radikale endringer og enorme muligheter for forskere over hele verden.

Konferansen ble arrangert virtuelt 20. mars 2020, og er et samarbeid mellom Universitets- og høgskolerådet og Forskningsrådet.

Se inlegg i Harvest fra konferansen