Stor satsing på CO2-håndtering mellom Norge og Polen – bidrar til å nå klimamål

Syv nye prosjekter for karbonfangst og lagring tildeles til sammen 100 millioner kroner i de polsk-norske forskningsprogrammene under EØS-midlene.

Foto: Marcin Jozwiak/Unsplash

-Dersom vi skal lykkes med CO₂-håndtering i stor skala er vi avhengig av internasjonalt samarbeid, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Statsråden understreker at internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å utvikle og kommersialisere denne teknologien som et effektivt klimatiltak.

- Jeg er fornøyd med denne tildelingen til polsk-norske CCS-forskningsprosjekter. Det skal bli spennende å følge dette samarbeidet videre, sier Tina Bru, olje- og energiminister. Foto: OED/ Scanpix

Stort behov for CO2-håndtering i Polen

De nye norsk-polske prosjektene er av høy kvalitet og kan på sikt bidra til at fangst og lagring implementertes i stor skala i Polen. Dette er helt nødvendig for å nå både polske og europeiske klimamål, sier Fridtjof Unander, områdedirektør i Forskningsrådet.

Han sier at Polen med sitt store kullforbruk vil ha behov for CO2-håndtering for å nå klimamål.

-Norge har sterkt kompetanse på CCS og Polen har svært gode teknologimiljøer. Dermed vil begge land tjene på samarbeid på dette feltet, fremhever Unander.

Han legger til at det norske fullskalaprosjektet for CO2-håndtering på sikt vil kunne lagre CO2 fra Polen og at dette solide forskningssamarbeidet er første steg på veien. (Les mer om fullskalaprosjektet her).

Mange sterke søknader

Det polske forskningsrådet i Warszawa (National Centre for Research and Development), som er ansvarlig for programmet, fikk inn flere sterke søknader, både fra nye miljøer og fra mer etablerte CCS-miljøer som også nådde opp i forrige polsk-norske CCS-utlysning, i 2013.

-Blant prosjektene som nådde opp ser vi både nye ideer og nye samarbeidsrelasjoner. Det er også positivt at noen av miljøene som fikk støtte i den første polsk-norske CCS utlysningen fra EØS-midlene (i 2013) nå har avansert til et høyere nivå når det gjelder teknologi-modenhet (TRL), sier Aleksandra Witczak Haugstad, som er koordinator for EØS-midlene i Forskningsrådet.

CCS et satsingsområde innen EØS-midlene

En offensiv europeisk klimapolitikk fordrer økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslippene. Gjennom EØS-midlene finansierer Norge energieffektiviseringstiltak, bidrar til å øke bruken av fornybar energi og redusere utslipp fra skip.

Forskning og utvikling av ny teknologi utgjør også en viktig del av innsatsen.

Seks av CCS prosjektene blir finansiert gjennom POLNOR-CCS utlysningen fra polsk-norsk program for anvendt forskning, mens det siste kommer fra GRIEG-utlysningen innen grunnforskning.

CCS er et satsingsområde innen EØS-midlene. Også i Tsjekkia og Romania vil det bli finansiert forskningssamarbeidsprosjekter innen CCS med norske partnere.

Gjennom EØS-midlene finansierer Norge forskningsfond i seks land. Målet er å styrke forskningskapasiteten og bruken av forskningsresultatene. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med norske forskere og forskningsinstitusjoner.

Polsk-norsk forskningssamarbeid er inne i en tredje periode med finansiering fra EØS-midlene. 129 millioner euro er bevilget til to forskningsprogrammer for grunn- og anvendt forskning.

Innblikk i noen av prosjektene

Universitetet i Stavanger nådde opp med samarbeidsprosjektet "Advanced Gas and Carbon Dioxide Storage in Aquifer" hvor de samarbeider med University of Science and Technology i Krakow (AGH).

Hovedmålet med prosjektet er å legge til rette for avansert underjordisk gasslagring i nærheten av industrielle CO2-kilder. Partene har allerede samarbeidet om denne tematikken i et par prosjekter tidligere.

Med tanke på Polens kullavhengighet og CO2-fotavtrykk, finner vi dette samarbeidet givende fordi det kan bidra til å redusere karbonutslipp fra polsk energisektor, sier Mohsen Assadi, prosjektleder og professor ved Universitetet i Stavanger.

Assadi understreker at utveksling av forskere, metoder og verktøy vil utdype det eksisterende bilaterale nettverket og forhåpentligvis også utvide nettverket mot bredere samarbeid på europeisk nivå.

NMBU har også fått innvilget et samarbeidsprosjekt med AGH i Krakow. Prosjektet "Carbon Capture in Molten Salts – Prototype" skal videreføre forskning rundt en nyutviklet og patentert prosess for CO2-fangst fra varme industriavgasser.

-Det polske universitetet som er ansvarlig har vært med som partner i tidligere prosjekter om dette temaet. Målet er å bygge et lite pilotanlegg i laboratorieskala, forklarer Espen Olsen, prosjektleder og professor ved NMBU.

SINTEF er partner i fire av prosjektene. Prosjektet, "Innovative moving bed adsorption process for CO2 capture in coal-fired power plants operated under variable load", er et samarbeid med Cracow University of Technology.

-Målet er å vurdere en bestemt CO2 fangst-prosess som benytter faste adsorbenter til bruk fra kullkraftverk. Prosessen det er snakk om heter "moving-bed temperature-swing adsorption" og målet er å utvikle denne prosessen til et høyere nivå når det gjelder teknologi-modenhet (TRL). Polen er store på kullkraft, så dette blir spennende, sier Richard Blom, prosjektleder og seniorforsker ved SINTEF.

I tillegg er SINTEF partner i prosjektet "Photocatalytic and photoelectrochemical carbon dioxide reduction". Hovedmålet er å utvikle katalysatorer og prosess for elektrokjemisk konvertering av CO2 til nyttige kjemikalier.

-Vi ved SINTEF skal designe prosessen og utføre tester av katalysatorene. Elektrokjemisk konvertering av CO2 er et relativt nytt område for oss, så kompetansebygging på dette feltet er viktig, understreker Blom.