Stor interesse for fremragende forskningssentre og forskningsinfrastruktur

Både Sentre for fremragende forskning (SFF) og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur fikk rekordmange søknader til fristen 18. november.

Diagram som viser vekst
Sentre for fremragende forskning fikk 161 søknader og og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur fikk 121 søknader til fristen 18.11. Foto: Shutterstock

To av Forskningsrådets største satsinger for forskningsorganisasjoner hadde frist 18. november:

Sentre for fremragende forskning (SFF) skal fremme konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå, og har utlysninger hvert femte år. Utlysningen med frist 18. november er første trinn av utlysningen. I juni blir de beste søknadene invitert til trinn to, som har søknadsfrist neste høst. Utlyst beløp er 1,75 milliarder kroner.

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) skal være med å bygge opp relevant og oppdatert infrastruktur som norske forskningsmiljøer og næringsliv har tilgang til. Satsningen har utlysninger annet hvert år og lyste denne gangen ut inntil 1,4 milliarder kroner.

Begge ordningene noterer seg ny rekord i antall søknader ved denne fristen: SFF med 161 søknader og INFRASTRUKTUR med 121 søknader.

— Investeringer i forskningsinfrastruktur og fremragende forskning er noe av det smarteste vi kan gjøre for å bygge norske forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, og samtidig å takle alt fra akutte helsekriser til det å skape nye, bærekraftige næringsveier. Søknadsinngangen viser at norske forskningsmiljøer har både vilje og kapasitet til å realisere de politiske målsettingene disse ordningene er et uttrykk for, sier områdedirektør i Forskningsrådet Kristin Danielsen.

I tillegg til SFF og INFRASTRUKTUR ble det ved denne fristen lyst ut midler til blant annet internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon og forsterkningsmidler til norske deltakere i H2020-prosjekter (se nederst i saken).

Se oversikt over alle utlysninger og innsendte søknader.

Stor andel SFF-søknader med kvinnelig senterleder

Forskningsrådet lanserte i fjor sin policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon. Policyen peker blant annet på utfordringene med kjønnsbalansen i toppen av norsk forskning. Årets SFF-utlysning følger opp policyen med en forventning om at søkere med fire søknader eller flere, skal ha kvinnelig senterleder i minst 40 prosent av sine søknader. For å regnes som en søknad med kvinnelig senterleder, må en søknad må planlegge kvinnelig senterleder i minst halve senterperioden.

Alle søkerorganisasjonene med fire eller flere søknader har oppnådd 40 prosent kvinnelig senterleder – og det med god margin:

Universitetet i Oslo (UiO) har 72 prosent søknader med kvinnelig senterleder, tett fulgt av Universitetet i Tromsø (UiT) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som begge har 71 prosent. Deretter følger Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) med 69 prosent, Universitetet i Stavanger (UiS) med 67 prosent og Universitetet i Bergen (UiB) med 60 prosent. Blant søkerne som har levert færre enn fire søknader er det 65 prosent søknader med kvinnelige senterledere.

Totalt er 253 personer foreslått som senterleder i hele eller deler av perioden. Av disse er 123 kvinner og 130 menn.

— Kjønnsbalansen i de ferdige søknadene er enda litt bedre enn det institusjonene signaliserte på forhånd, så her syns jeg vi skal gratulere institusjonene med god innsats for bedre kjønnsbalanse. Det er flott at vi sammen kan bidra til endring i en sak alle i utgangspunktet er enige om, nemlig at vi trenger bedre kjønnsbalanse på toppnivå i norsk akademia, sier Danielsen.

Ved første trinn av forrige SFF-utlysning hadde ca 20 prosent av søknadene en kvinne som første senterleder. I denne runden er det tallet 37 prosent.

Totalt har 30 prosent av søknadene kvinnelig senterleder i hele senterperioden, mens 32 prosent har mannlig senterleder hele perioden. De resterende 38 prosentene av søknadene veksler mellom kvinnelig og mannlig senterleder.

UiO på søknadstoppen for SFF

Et universitet står bak 142 av SFF-søknadene, mens forskningsinstituttene har levert til sammen ni søknader. En håndfull andre godkjente forskningsorganisasjoner står bak de resterende ti søknadene.

UiO har sendt inn desidert flest søknader av universitetene med hele 57 søknader. Neste universitet på lista er NTNU med 29 søknader. Videre har UiB levert 25 søknader, UiT 14, NMBU sju og UiS seks søknader. De resterende organisasjonene som har søkt, har levert én til to søknader hver.

De 161 søknadene til SFF-utlysningen er en moderat økning fra første trinn av forrige utlysning, da det ble levert 150 søknader. Det ligger likevel an til at bevilgningsgraden blir omtrent som forrige gang. Det vil si at om lag seks til syv prosent av søknadene i første trinn vil få finansiering etter trinn to. Omtrent en femtedel av søknadene i trinn én blir invitert til å delta i trinn to.

De 161 søknadene søker om til sammen 27,3 milliarder kroner – i gjennomsnitt 170 milllioner kroner per prosjekt. Rammen for finansiering fra Forskningsrådet er 80-180 millioner kroner over 10 år.

Mange tverrfaglige senterforslag

SFF-søkere kan be om å bli vurdert innenfor en eller flere av de tre underkomiteene. 25 prosent av søknadene har denne gangen bedt om å bli vurdert av to eller flere underkomiteer. I forrige runde var det kun 10 prosent som ba om dette.

Søkerne angir en av underkomiteene som primærkomité. Søknadene fordeler seg slik på hvilke underkomiteer de har valgt som primærkomité:

  • Life Sciences: 55
  • Natural Sciences and Technology: 58
  • Humanities and Social Sciences: 48

Stort behov for mer forskningsinfrastruktur

Både antall søknader og beløpene det søkes om ved utlysninger av midler til forskningsinfrastruktur har vært jevnt stigende siden 2012. I år sendte institusjonene inn 121 søknader og søkte om tilsammen 9,4 mrd kroner – begge deler ny rekord.

— Forskjellen mellom hva forskningsinstitusjonene mener det er behov for og hva vi har kapasitet til å finansiere, er økende. Det viser at det er et stort udekket behov for infrastruktur og utstyr i forskningssystemet og behov for fortsatte investeringer på dette området, sier områdedirektør i Forskningsrådet Kristin Danielsen.

Rammen for en søknad om forskningsinfrastruktur er 2-200 millioner kroner. Det er i gjennomsnitt søkt om 78 millioner kroner denne gangen.

Portrett av Kristin Danielsen. Foto: Jonas Bendiksen
Søknadene viser at det er et stort udekket behov for infrastruktur og utstyr i forskningssystemet og behov for fortsatte investeringer på dette området, sier områdedirektør i Forskningsrådet Kristin Danielsen.

Samarbeid om infrastruktur av nasjonal betydning

Infrastrukturen og utstyret til forskning som blir finansiert gjennom Infrastruktur-ordningen skal komme forskning og næringsliv over hele landet til gode, og er som regel samarbeidsprosjekter mellom flere organisasjoner. En av organisasjonene tar rollen som prosjekteier og kontraktspartner med Forskningsrådet.

I 19 av søknadene er UiO prosjekteier, mens SINTEF er prosjekteier i 18, NTNU i 13 og UiB i 12. UiT og NBMU er begge prosjekteiere i 5 søknader. I tillegg er 49 søknader sendt inn av organisasjoner med 1-4 søknader hver.

Universitetene står bak 61 av søknadene, mens i 47 av søknadene ligger prosjekteierrollen hos et forskningsinstitutt. Helsefortak/sykehus er prosjekteier i 7 av søknadene, mens andre godkjente forskningsorganisasjoner står bak 6 av søknadene.

Prosjektene det søkes midler til er både helt nye initiativer og videreutvikling eller oppgradering av eksisterendeforskningsinfrastrukturer.

Digitalisering og data stadig viktigere

En tydelig trend i infrastruktursøknadene er at utstyr som støtter digitalisering og deling og behandling av data – såkalt e-infrastruktur – blir stadig viktigere. Det gjelder både søknader om e-infrastruktur/IKT av generisk karakter, og innenfor de ulike fagområdene (fagspesifikke e-infrastrukturer.

— E-infrastruktur er en grunnleggende forutsetning for svært mye av den forskningen og innovasjonen vi skal leve av fremover. Forskningen blir stadig mer datadrevet, og det samles inn og generes store mengder data innenfor alle fagområder. Også den økende bruken av modeller, kunstig intelligens og maskinlæring øker behovet for e-infrastruktur, sier områdedirektør i Forskningsrådet Kristin Danielsen.

Infrastruktur-søknader innenfor ulike temaer

Søknaden er ikke endelig plassert på tema. Denne tabellen gir en oversikt over hvor mange av søknadene som foreløpig er plassert på de ulike områdestrategiene i Norsk veikart for forskningsinfrastruktur.

Områdestrategi *Ca antall søknader *Ca omsøkt beløp (kroner)
Bioressurser  10 560 000 000
Bioteknologi 10 1 025 600 000
e-infra/IKT  6 702 000 000
Humaniora 12 650 700 000
Grunnleggende MNT   11 615 700 000

Klima og miljø 

21 

1 746 300 000 

Medisin og helse 

13 

1 269 000 000 

Miljøvennlig energi 

12 

900 850 000 

Nanoteknologi og avanserte materialer 

10 

637 380 000 

Petroleum 

300 800 000 

Samfunnsvitenskap 

193 950 000 

Transport og maritim 

599 400 000 

Annen teknologi 

631 810 000 

*Flere av søknadene som kom inn til utlysningen har relevans for mer enn ett område. Summen av antall søknader og omsøkt beløp er derfor noe høyere enn de faktiske tallene.

58 søknader til internasjonale partnerskap

Ordningen for internasjonale partnerskap for fremragende forskning, utdanning og innovasjon (INTPART) er en samarbeid mellom Forskningsrådet og DIKU og fikk totalt 58 søknader til fristen.

— INTPART har vist seg å være et populært og viktig virkemiddel for internasjonalt samarbeid innen forskning, utdanning og innovasjon, og er også en ordning som er særs relevant for Forskningsrådets andre budsjettformål og deres målsettinger om internasjonalt samarbeid i sine porteføljer. Nå har vi lyttet ytterligere til sektoren og gjort virkemiddelet mer slagkraftig gjennom lengre, større og mer bærekraftige prosjekter innenfor rammene av utlysningen, sier Kristin Danielsen.

Hun viser til at rammen for prosjektene er økt fra 4,5 til ti millioner og at lengden har økt fra tre til ti år i årets utlysning sammnlignet med 2019. Med 58 søknader og omsøkt beløp på 580 millioner regner man dermed med en tilslagsprosent på rundt 25.

— Vi har også åpnet opp for en mer fleksibel ordning, der institusjonene selv står enda friere til å vurdere innretningen på sitt internasjonale samarbeid. Spesielt vektlagt i årets utlysning er at INTPART prosjektet må demonstrere "added value" til pågående aktiviteter som ligger til grunn for samarbeidet, for slik å øke kvalitet i norsk forskning og utdanning gjennom langsiktig samarbeid med fremragende partnere i de prioriterte landene, sier Danielsen.

Se alle tall fra søknadsfristen