Ut av krisen med forskning og innovasjon – Våre kommentarer til statsbudsjettet

2021 burde vært året for storsatsing på forskning og innovasjon. Både tiltakspakkene og regjeringens oppfølging av langtidsplanen er positive, men totalt sett er statsbudsjettet for svakt på disse områdene.

Forsker holder petriskål opp mot lyset
I 2021 burde vi satset stort på forskning og innovasjon. Foto: Jonas Bendiksen/Forskningsrådet

Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon, men observerer at regjeringen bruker 1,10 prosent. 0,15 prosentpoeng høres lite ut, men utgjør 5-6 milliarder kroner.

- Vårt forslag til FoU-budsjett for 2021 la stor vekt på forskning for å styrke samfunnets beredskap på flere områder, blant annet innenfor helse og økonomi. Vi ser dessverre lite av dette i regjeringens forslag til statsbudsjett. Også den næringsrettede forskningen er for svakt dimensjonert i en krisetid. Videre haster det å utvikle og implementere klimaløsninger. Norge har store fortrinn på forsknings- og innovasjonssiden for å nå klimamålene. Økt innsats på områder som CO2-håndtering, hydrogen og grønn skipsfart vil være avgjørende for at norsk næringsliv kan sikres konkurransekraft i globale markeder, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Gå til våre kommentarer til: 

Uheldig at forskningsmidler omdisponeres til andre formål

Regjeringen har foreslått ettårige forskyvninger, i form av et inntektskutt i 2021, i bevilgningene til Forskningsrådet på flere av departementenes budsjett, for å redusere avsetningene. Til sammen er disse ettårige forskyvningene i 2021-budsjettet på 628 millioner kroner. I tillegg er det en videreføring av forskyvninger fra Helse- og omsorgsdepartementet fra 2020 på 84 millioner kroner, noe som medfører at de totale forskyvningene i budsjettet i 2021 til sammen er 712 millioner kroner.

Slike ettårige reduksjoner skal ikke føre til redusert aktivitet, og Forskningsrådet forventes å fortsette å lyse ut midler som om det ikke var reduksjoner i bevilgningene. Disse reduksjonene er dermed å oppfatte som et lån fra Forskningsrådets budsjetter. Inntektsnivået vil bli tilbakeført i 2022, og Forskningsrådet forventer å få lånene tilbakebetalt senere for å kunne opprettholde det samlede investeringsnivået slik statsbudsjettet legger opp til. Det er likevel slik at disse lånene nå samlet etter fire år med tilsvarende tiltak utgjør hele 1,64 milliard kroner. Dette har gitt reduserte FoU-bevilgninger i statsbudsjettet i denne fireårsperioden og har bidratt til at FoU utgjør en mindre andel av statsbudsjettet enn tidligere.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. Foto: Jonas Bendiksen/Forskningsrådet

Forskerne er klare til innsats

Forskningsmiljøene i universitets- og instituttsektoren, i næringsliv og offentlig sektor er klare til å bidra både til å løse den umiddelbare krisen vi står i nå og de langsiktige utfordringene.

- Dessverre har vi ikke nok midler til å investere i alle støtteverdige prosjekter, sier Røttingen. I år har Forskningsrådet måttet si nei til mange gode prosjekter, og innvilgelsesprosenten på forskerprosjekter ligger an til å bli rekordlav på rundt 10 prosent.

Forskningsrådet har i 2020 bedret næringslivets muligheter blant annet gjennom å øke støttegraden i prosjektene og innføre løpende mottak av søknader.

- Vi har bevilget 1,1 milliarder kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet så langt i år og håper å kunne bevilge ytterligere om lag 4-500 millioner i 2020. Til tross for at regjeringen har kommet med viktig bidrag til FoU gjennom tiltakspakkene 1 og 3, må vi trolig stoppe 2020-tilbudet om næringslivsstøtte i midten av oktober. Vi håper derfor regjeringen prioriterer nye tiltakspakker på FoU-området for å bedre på situasjonen, sier Røttingen.

Opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Forskningsrådet mener det overordnet er positivt at regjeringen følger opp opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2021. Totalt foreslår regjeringen 339 millioner kroner til oppfølging av de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning. Men samtidig som det er positivt at regjeringen følger opp opptrappingsplanene, er satsingene i bredden av langtidsplanen for små i en krisetid. Det gjøres også en disponering i budsjettet fra Nærings- og fiskeridepartementet som fører til en svekkelse på 60 millioner kroner innen FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Opptrappingsplaner Sum (mill. kroner)
FoU for fornying og omstilling i næringslivet 194,6
Teknologiløft 45,5
Kvalitet i høgare utdanning 97,0

Det er også et skuffende fravær av satsing på forskning innen samhørighet og globalisering, som tross alt er et av satsingsområdene i langtidsplanen. Samtidig er det svært positivt at Finansdepartementet for første gang allokerer midler gjennom Forskningsrådet og setter av midler til makroøkonomisk forskning. Våren 2020 ble det lyst ut midler til økonomisk forskning knyttet til koronakrisen, og den store interessen og kvaliteten på forskningsprosjektene viser at verdien av en slik satsing kan bli stor.

Positivt med deltakelse i Horisont Europa

Forskningsrådet mener også at norsk deltakelse i Horisont Europa er en riktig og viktig beslutning fra regjeringen, og er svært positive til avgjørelsen.

- Det er supert at vi nå har besluttet å delta i Horisont Europa, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. Deltakelsen er svært viktig for å heve kvaliteten i norsk forskning og for å sammen med resten av Europa og verden bidra til å løse de store samfunnsutfordringene med grønn omstilling som overskrift. Norsk næringsliv vil gjennom Horisont Europa kunne utnytte de muligheter for samarbeid og finansering som skal til for å skape de nye løsningene og eksportmuligheter, sier Røttingen.

Forskningsrådet mener at vi må ha høye ambisjoner for Horisont Europa og at Norge bør ha som mål å delta i enda flere samarbeidsprosjekter enn i Horisont 2020 og hente hjem like mye som vi bidrar med.

Les mer om Horisont Europa

EU-flagg i vinden
Norsk deltakelse i Horisont Europa er svært viktig for å heve kvaliteten i norsk forskning og for å sammen med resten av Europa og verden bidra til å løse de store samfunnsutfordringene med grønn omstilling som overskrift. Foto:Shutterstock

Grønn omstilling

I Statsbudsjettet har vi sett en signifikant satsing på grønn omstilling fra flere departementer, men samtidig mener Forskningsrådet at dette er et minimum av det som kreves. Omstillingsbehovet i Norge er stort, og det må satses substansielt med forskningsmidler til både universitets- og høyskolesektoren, instituttsektor og til næringslivet.

Regjeringen har i sin tiltakspakke for omstilling også bevilget en milliard kroner til Grønn plattform – en grønn digital omstillingspakke. Den rettes mot både klassiske grønne prosjekter og prosjekter som fremmer nye næringer og verdikjeder i et lavutslippssamfunn, med til sammen en milliard kroner over tre år.

- Forskningsrådet samarbeider med Innovasjon Norge og Siva om å tilby en pakke av virkemidler som rettes mot næringsliv og institutter, sier Røttingen.

- Vi ønsker en sterk næringsforankring, og første del av midlene lyses ut allerede i løpet av høsten. Grønn plattform er en positiv satsing og det er bra at det er et stort innslag av midler til FoU i denne satsingen, sier Røttingen. Enova vil også slutte seg til samarbeidet om Grønn plattform.

Det er også positivt med en liten økning til forskning på karbonfangst og -lagring, som er en viktig satsing for Norge og som vil åpne store muligheter for norsk næringsliv, men da må det følges opp med næringsrettede midler.

Samtidig ser vi at Landbruks- og matdepartementet kutter sine bidrag til grønt skifte. Vi i Forskningsrådet mener at en større andel av midlene til næringsutvikling i jordbruk og matindustri bør konkurranseutsettes. I dette budsjettet går utviklingen dessverre i motsatt retning.

Klima- og miljødepartementet styrker sine bevilgninger med 65 millioner. Av disse er 40 millioner knyttet til regjeringens satsing på forskning og innovasjon for grønn omstilling. Midlene skal bidra til mer kunnskap om koblingene mellom klimautfordringene og tap av naturmangfold og å se disse i sammenheng.

Grønne industrielle rør
Omstillingsbehovet i Norge er stort, og vi ser en signifikant satsing på grønn omstilling fra flere departementer, men samtidig mener vi at dette er et minimum av det som kreves. Foto: Shutterstock

Flere positive tiltak på helse og omsorg – og flere muligheter kan adresseres

På helse- og omsorgsområdet kommer det flere positive tiltak. Helseanalyseplattformen styrkes med 35 millioner kroner, fra 200 millioner til 235 millioner kroner. Det foreslås også 10 millioner kroner til kvinnehelse, noe som er i tråd med våre anbefalinger. I tillegg foreslås det 20 millioner kroner til Pilot Helse som en oppfølging av ekstrabevilgningen på 40 millioner som kom i tidligere i 2020.

Det er også foreslått 30 millioner til etablering av NorTrials, som som skal være et partnerskap mellom næringslivet og sykehusene om kliniske studier. - Her skal Norge være utprøverland, og dette er meget positivt sier Røttingen.

Det er også store næringsmuligheter knyttet til løftet på 10,6 milliarder kroner for å ruste helsetjenesten for videre koronainnsats. Vi mener initiativet fra blant annet LO, NHO og LMI om å styrke norsk vaksine- og legemiddelproduksjon bør realiseres som del av den store statlige koronasatsingen. Disse aktørene har nylig foreslått et Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI) som omfatter FoU, beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner.

- Dette er en god anledning til å aktivt følge opp Helsenæringsmeldingen, sier Røttingen. Norsk helsenæring kan gjennom samarbeid mellom det offentlige og det private involveres aktivt i utviklingen av produkter og tjenester. Slik kan vi utnytte eksportmulighetene for blant annet vaksiner og komponenter til vaksiner, diagnostikk og ulike e-helsetjenester. Store globale aktører og mange land vil søke etter sikker levering av nøkkelprodukter og -komponenter. Norsk helsenæring har en reell mulighet til å ta en andel av dette markedet blant annet på grunn av Norges kvalitetsrennomme og generelle stabilitet, sier Røttingen.

Nærbilde av noen som holder hender
Styrking av Helseanalyseplattformen og kvinnehelse-feltet er blant flere positive tiltak på helseområdet. Foto: Unsplash

Skuffende satsning på innovasjon i offentlig sektor

I statsbudsjettet kommer det frem at grunnbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene økes. – Dette er svært positivt, men det er uheldig at flere departementer henter midler til grunnbevilgninger og andre direkte investeringer fra de konkurranseutsatte midlene i Forskningsrådet sier Røttingen. Konkurranse fører til høyere kvalitet og man bør heller øke andelen konkurranseutsatte midler enn motsatt sier han.

Statsbudsjettet viser også en skuffende liten satsing på innovasjon i offentlig sektor, da stortingsmeldingen som kom tidligere i år ikke følges opp.
- Forskningsbasert kunnskap er helt nødvendig om vi skal omstille offentlig sektor til å møte utfordringene vi står overfor. Norge har gode forutsetninger for å klare dette, men det kommer ikke til å gå av seg selv, sier Røttingen.
Forskningsrådets internasjonale fagråd leverte denne våren en rapport med tydelige anbefalinger til Norge om grep som må tas om vi skal lykkes med omstillingen i offentlig sektor. For å lykkes mener fagrådet Norge trenger en mer ambisiøs, mer inkluderende og mer systematisk tilnærming til innovasjon i offentlig sektor.

- Dette statsbudsjettet lever dessverre ikke opp til våre forventinger på dette området, sier Røttingen.