Regjeringens strategi for kunstig intelligens

14. januar la regjeringen fram sin strategi for kunstig intelligens. – Det er en god og bred strategi som beskriver mulighetene og utfordringene kunstig intelligens gir oss. Det er også positivt at den uttrykker noen ambisjoner, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Forskningsrådet er en av mange virksomheter som har kommet med høringsinnspill til strategien. – Vi har blitt hørt og synes det er positivt at så godt som alle forslagene våre er kommet med i strategien, sier Røttingen.

Følgende områder har vært spesielt viktig for Forskningsrådet:

Åpenhet. Forskningsrådet har lenge jobbet for at så mye data som mulig skal være tilgjengelig for forskning og næringsutvikling så lenge person- og datasikkerhet blir ivaretatt. Dette gjelder spesielt data som er samlet inn av det offentlige og forskningsdata. Prinsippene er godt ivaretatt i strategien, hvor det blant annet står:

Forskning som skjer ved bruk av offentlige midler, skal være til det beste for alle. Derfor er det viktig at også dataene bak forskningsresultatene er tilgjengelige for flest mulig – for andre forskere, men også for forvaltningen og næringslivet. Bedre tilgang til forskningsdata kan bidra til innovasjon og verdiskaping ved at andre aktører enn forskere kan se nye bruksområder. Det kan også bidra til smartere tjenesteutvikling i offentlig sektor, muligheter for ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser.

Satse på områder hvor vi allerede er sterke

Et av innspillene fra Forskningsrådet var at vi, som et lite land, ikke kan spre satsningen for tynt utover, men må satse tyngst der vi allerede er verdensledende. I strategien står det:

Norge skal satse på kunstig intelligens på områder der vi har særskilte fortrinn, slik som helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet. Virkemidler som stimulerer til satsing rundt sterke miljøer, som for eksempel senterordninger, vil være sentrale.

Styrke nasjonale kunstig intelligens-miljøer. For å bli bedre på kunstig intelligens må vi utdanne flere eksperter og vi må ha mer forskning på kunstig intelligens. I strategien skriver regjeringen at den skal:

  • Styrke grunnleggende IKT-forskning gjennom Forskningsrådet
  • Ha tydelige forventninger til at studiestedene dimensjonerer og innretter studietilbudet innenfor KI (kunstig intelligens) i henhold til forventede behov i arbeids markedet, og at KI integreres i etablerte studieprogrammer der det er relevant
  • etablere et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å følge utviklingen på studieplasser og kandidater innenfor KI

Tverrfaglighet. Kunstig intelligens er ikke et produkt, som fisk eller olje, det er verktøy som må anvendes på datasett fra ulike næringer. For å få mest mulig ut av teknologien trenger vi ikke bare flere eksperter på teknologien, vi trenger psykologer, økonomer, jurister, humaniser som forsker på muligheter og utfordringer knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelligens. Fra strategien:

I utdanninger rettet mot utdanningssektoren, helse, kriminalitetsbekjempelse, jus og en rekke andre områder vil det bli viktig med kunnskap om kunstig intelligens og tilgrensende temaer som etikk og personvern knyttet til KI-anvendelser. […] Målet er blant annet å bidra til økt tverrfaglig samarbeid mellom medisinere og ingeniører. Ved universitetene i Bergen og Oslo tilbys også emner i kunstig intelligens og maskinlæring rettet mot samfunnsvitere. Høyere utdanningsinstitusjoner bør vurdere hvordan temaer med relevans for kunstig intelligens kan bli en integrert del av utdanningene på områder som vil bli endret av kunstig intelligens fremover.

Internasjonalisering. Forskningsrådet jobber aktivt for at flere norske forskere skal reise ut og delta i internasjonale forskningssamarbeid. Behovet for slikt internasjonalt samarbeid er viet stor plass i strategien, hvor det blant annet står:

EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon er viktige arenaer for samarbeid og en viktig kilde til finansering for norske virksomheter og institusjoner. Også i fremtiden er det et mål at nasjonale virkemidler virker mobiliserende og kvalifiserende for deltakelse i europeiske programmer som Norge velger å gå inn i.

Må følges opp gjennom budsjetter og tiltak

I tillegg til disse temaene, trekker strategien opp mål for datasikkerhet, etisk bruk av kunstig intelligens, hvordan norsk infrastruktur må utvikles og hvordan regelverket må utvides.

– Jeg har inntrykk av at reaksjonene på strategien har vært positive og at det er bred støtte for strategien, sier Røttingen

– Det viser at vi i Norge i dag er ganske enige om hvor vi er og hva vi må gjøre. Samtidig er det avgjørende at strategien følges opp med prioriteringer i kommende budsjetter og at vi som skal sette mye av strategien ut i livet greier å utforme gode tiltak.