Regjeringens store satsing på CO2-håndtering må gå hånd i hånd med forskning og innovasjon

Det internasjonale energibyrået (IEA) slår i en ny rapport fast at innsatsen med å utvikle CO2-håndtering må trappes raskt opp. Statsminister Erna Solberg var til stede da rapporten ble lagt fram i Paris og understreket med det hvor sterkt regjeringen vektlegger CO2-håndtering.

Norcem betongpiper
Norcems anlegg i Brevik kan bli verdens første sementfabrikk utstyrt med et CO2-fangstanlegg. Foto: Norcem

Med regjeringens Langskip-prosjekt vil vi nå få fullskala CO2-håndtering i Norge. Det legges merke til internasjonalt. IEA berømmer i rapporten Norge for å ta en ledende rolle internasjonalt i å få på plass et klimatiltak hele verden trenger. Langskip-prosjektet er straks klart for bygging.

CO2-håndtering er et helt nødvendig tiltak for å nå internasjonale klimamål, slår IEA fast i spesialrapporten om fangst, lagring og gjenbruk av CO2, lagt fram 24. september, tre dager etter at Regjeringen presenterte Langskip-prosjektet.

– Regjeringen viser at den mener alvor med CO2-håndtering og har satt det høyt på dagsordenen. Det er svært viktig for den globale satsingen på CO2-håndtering at Norge signaliser ambisiøse mål, men skal målene nås må det også investeres stort i forskning og utvikling nå og over flere år. Dette vil også være avgjørende for å bidra til at investeringene gir avkastning i form av verdiskaping for norsk næringsliv, sier områdedirektør for bærekraft og grønt skifte i Forskningsrådet, Fridtjof Unander.

Regjeringen har lovet 16,8 milliarder kroner til Langskip-prosjektet. Med åtte års drift beregnes total investering til 25,1 milliarder kroner.

Om Langskip-prosjektet

Forskning og innovasjon hele veien

Forskning og innovasjon har spilt en helt spesiell rolle for å bringe frem Langskip-prosjektet, og forskning og innovasjon kommer også til å bli svært viktig når prosjektet nå skal bygges. En vesentlig del av investeringene kommer fra CLIMIT-programmet som Forskningsrådet administrerer sammen med Gassnova.

Siden 2005 har CLIMIT støttet teknologiutvikling som nå gjør det mulig å bygge storskala fangst, transport og lagring av CO2. Langskip-prosjektet bygger på teknologiutvikling gjennom CLIMIT og hadde ikke vært mulig å realisere allerede nå uten CLIMIT.

I tillegg har flere FoU-prosjekter innenfor CO2-lagring gitt ny kunnskap og kompetanse som gjør det mulig å lagre CO2 trygt under havbunnen i Nordsjøen.

Om CLIMIT-programmet

FoU avgjørende også videre

– All erfaring med implementering av ny teknologi i stor skala tilsier at det dukker opp nye tekniske utfordringer som best kan løses gjennom FoU. CLIMIT-programmet blir derfor svært viktig fremover. Utfordringer som oppstår ved bygging av Langskip-prosjektet vil kunne løses gjennom FoU-prosjekter finansiert av CLIMIT, sier Fridtjof Unander.

– En optimal gjennomføring av Langskip-prosjektet vil være bygging av storskala-anlegg mens den nødvendige forskning og utviklingen pågår parallelt. Gjennom en prosess med vekselvirkning hvor forskningen løser utfordringer som deretter kan implementeres i stor skala, vil Langskip-prosjektet kunne gjennomføres på en optimal måte, forklarer han.

– Tilbakekoblingen fra bygging i stor skala til forskningen er helt nødvendig for å lykkes. CLIMIT-programmet bør økes for at vi kan investere mer i denne forskningen slik at forskningen kan bidra til en optimalisert gjennomføring av Langskip-prosjektet, sier Unander.