Panorama-strategien bidrar til mer og bedre kunnskapssamarbeid

Panorama-strategien er evaluert i regi av Kunnskapsdepartementet. Evalueringen konkluderer med at virkemidlene under strategien bidrar til samarbeid av høy kvalitet med viktige kunnskapsnasjoner. Regjeringen har besluttet å fornye strategien for perioden 2021-2027.

Portrett av Kristin Danielsen. Foto: Jonas Bendiksen
Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet. Foto: Jonas Bendiksen/Forskningsrådet

En evalueringsrapport utviklet av ideas2evidence, i samarbeid med Oxford Research, viser at Panorama-strategien i særlig grad har lyktes med å oppnå målet om å skape et godt samspill mellom utdannings- og forskningssamarbeid. Nitti prosent av UTFORSK og INTPART-prosjektene, som er strategiens egne virkemidler, inkluderer både utdannings- og forskningsaktiviteter.

Les rapporten "Mot mer og bedre kunnskapssamarbeid? Evaluering av Panorama-strategien"

- Det er ingen tvil om at koplingene og samspillet mellom forskning, utdanning og næringsliv er styrket som resultat av Panorama-satsingen, sier Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet.

- Vi vet at det å systematisk kombinere elementer fra både utdannings- og forskningssamarbeid har vært uvant for mange. Det er derfor ekstra gledelig å se at så mange utdanningsinstitusjoner har tatt denne utfordringen på strak arm, og i stor grad lyktes, sier Harald Nybølet, direktør for Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere viser at denne måten å knytte sammen utdannings- og forskningsaktiviteter i kombinasjon med ansatt- og studentmobilitet har blitt godt tatt imot av både forskere og studenter.

- Studentene får et mer internasjonalt perspektiv gjennom mobilitet, samtidig som de får dyp faglig innsikt ved å ta del i forskningsprosjekter. Den synergien som oppstår ved å kombinere elementer av utdanning og forskning bidrar til å heve kvaliteten ved norske institusjoner, sier Nybølet.

Diku-direktør Harald Nybølet
Diku-direktør Harald Nybølet. Foto:Diku

Bygger partnerskap for fremtiden

Evalueringen slår fast at UTFORSK og INTPART bidrar til å bygge langvarige, institusjonelle partnerskap, som også i stor grad blir videreført etter prosjektperioden. Rapporten viser også at uten finansiering fra strategiens egne virkemidler, INTPART og UTFORSK, ville mange av prosjektene aldri blitt gjennomført.

- At INTPART-programmet oppleves å ha merverdi og bidrar til aktiviteter som ellers ikke ville funnet sted er gledelig lesning, sier Danielsen. Videre er det flott å se at nesten to tredjedeler av INTPART-prosjektene har ledet til nye felles forskningssøknader, i hovedsak til oss i Forskningsrådet men også felles søknader til EUs Horisont 2020.

Underutnyttet potensiale i EUs rammeprogrammer

Selv om det foregår kunnskapssamarbeid med Panorama-landene gjennom multilaterale plattformer, viser evalueringen at flere institusjoner finner det utfordrende å øke finansiering fra multilaterale programmer, særlig fra EUs rammeprogrammer.

I neste programfase av Erasmus+ framheves viktigheten av samarbeid med land utenfor Europa enda sterkere enn før. Samtidig prioriteres kobling mellom utdanning og forskning.

- Erasmus+ vil lyse ut store midler til samarbeid med flere av Panorama-landene de kommende årene. Med det samarbeidet som allerede er bygd opp gjennom UTFORSK og INTPART vil norske institusjoner være godt posisjonert til å søke og få midler gjennom Erasmus+, og på den måten utvide og styrke gode relasjoner og samarbeidsprosjekt, sier Vidar Pedersen, fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid i Diku.

Målet om å skape gode synergier mellom nasjonale og multilaterale programmer vil bli videreført i den nye strategiperioden, og EU-samarbeid vil fortsatt være sentralt nye UTFORSK.

Ny strategiperiode, nye muligheter

Den nye strategien vil fortsatt bygge på dagens hovedprioriteringer og prinsipper, men det vil også bli gjort noen justeringer. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ønsker blant annet å fremheve FNs bærekraftsmål i den nye strategien. Dette er Diku-direktør Harald Nybølet svært positiv til.

- Norge er en pådriver for kvalitetsutdanning globalt, og mange norske utdanningsinstitusjoner arbeider aktivt med å bidra til FNs bærekraftsmål. Vi er derfor ikke overrasket over at bærekraftsmålene får en tydelig plass i den nye Panorama-strategien, som varslet av Henrik Asheim.

Bærekraftsmålene er også sentrale i Forskningsrådets strategi.

Diku og Forskningsrådet vil i tiden fremover videreutvikle strategiens økonomisk virkemidler, UTFORSK og INTPART. De nye programmene vil bli utviklet basert på resultatgjennomganger og føringer for den nye strategiperioden samt innspill fra sektoren.

Fakta om Panoramastrategien