Milliardavtale for kreftvaksineselskap

Kreftvaksineselskapet Vaccibody har inngått avtale til en verdi av 6,7 milliarder kroner. Forskningsrådet har vært med siden oppstarten.

Kvinne i medisinsk beskyttelsesutstyr holder opp utstyr
Illustrasjonsfoto: Pixabay

Avtalen, som er inngått med Genentech, et selskap i Roche-gruppen, betyr at det norske selskapet skal stå for utviklingen av DNA-baserte persontilpassede vaksiner til behandling av kreft. Genentech vil være ansvarlig for videre utvikling og kommersialisering.

Dette er en av de største avtalene innen norsk biomedisin noensinne. Målet med vaksinen er å benytte seg av pasientens egne neoantigener for å oppnå en persontilpasset behandling av kreftpasienter. Neoantigener er nye egenskaper som oppstår når normale celler muterer og utvikler seg til kreftceller. De er helt spesifikke for hvert individ.

Støttet av Forskningsrådet

Forskningsrådet har vært med siden Vaccibodys oppstart i 2007, og har støttet selskapet med 45 millioner gjennom syv ulike prosjekter frem til i dag, samt gjennom et høyt antall prosjekter til fagmiljøene ved UiO og OUS som selskapet spinner ut fra.

– Det er veldig gledelig at Vaccibody nå har stor suksess med sin langsiktige satsing på utvikling av kreftvaksiner, sier områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet. – Det viser viktigheten av en langsiktig satsing på forskning og på innovasjonspotensialene innen biomedisin. Forskningsrådet har støtteordninger for et bredt spekter av næringslivsrettede forskningsprosjekter fra de tidligste fasene til mere markedsklare produkter, poengterer hun.

Rollemodell

– Teknologien Vaccibody benytter seg av er resultater fra Agnete Fredriksens doktorgradsprosjekt. Vaccibody er et godt eksempel på hvordan talenter, et sterkt team og meget sterke forskningsmiljøer som er bygget over lang tid, kan gi kunnskap som fører til innovative produkter i verdensklasse, fortsetter Fahlvik. – Agnete er i seg også en rollemodell både i forsknings- og oppstartsmiljøene. Hun har på en imponerende måte vist kraften i å kunne koble biomedisinsk forskning og innsikt i klinikk og marked med de krevende kapital- og industrialiseringsfasene. Vi trenger flere som Agnete, og vi er også glad for måten hun raust deles av sine erfaringer på scener og i ulike kanaler, fremholder Fahlvik.

Agnete Fredriksen i Vaccibody
Agnete Fredriksen, President & CSO i Vaccibody.

Agnete Fredriksen, President & CSO i Vaccibody understreker at støtten fra Forskningsrådet har vært essensiell for Vaccibody. – Spesielt BIA-programmet har vært utløsende for å finansiere aktivitetene våre helt fra aller første fase. Vi har hatt støtte fra BIA gjennom alle år og det ga en viktig start på våre ambisiøse høyrisikable neoantigen-prosjekt fra 2016, som nå skal videreutvikles sammen med Genentech, sier Fredriksen.

Støtteordninger for næringslivet

Forskningsrådet har langsiktige satsinger på bioteknologi og andre muliggjørende teknologier, kvalifiserings- og verifiseringsprosjekter for å vurdere kommersiell bruk av forskning, og innovasjonsprosjekt som har som formål å stimulere bedrifter til FoU som kan bidra til innovasjon og konkurransekraft. Så langt i 2020 har Forskningsrådet bevilget 1,1 milliarder til vel 100 innovasjonsprosjekter i næringslivet. – Det er rekordstore mengder av søknader i kriseåret 2020 – noe som viser at næringslivet satser på FoU i vanskelige tider for å legge grunnlaget for fremtidig konkurransekraft, avslutter Fahlvik.