Instituttsektorens gjeldende ordning for EU-stimulering anbefales videreført

Forskningsrådet anbefaler å videreføre gjeldende ordning for EU-stimulering (STIM-EU) og å beholde forhøyde STIM-EU-satser for institutter med lav grunnfinansiering i hele det kommende Horisont Europa. I første omgang viderefører Forskningsrådet de forhøyede satsene i 2021.

Regjeringen satser tungt på norsk deltakelse i Horisont Europa og har signalisert ønske om enda høyere deltakelse både fra bedrifter, offentlig sektor, universiteter og forskningsinstitutter. Norsk deltakelse bidrar til å skape arbeidsplasser og løse globale samfunnsutfordringer samtidig som det vil øke vår nasjonale vitenskapelige kvalitet.

– Norges økte ambisjoner for EUs kommende forsknings- og innovasjonsprogram innebærer imidlertid at også budsjettene for Forskningsrådets stimulerings-ordninger må økes. Dette har vi vært tydelige på i vårt budsjettinnspill for 2022, understreker områdedirektør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen.

Portrett av Kristin Danielsen. Foto: Jonas Bendiksen
Områdedirektør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen. Foto: Jonas Bendiksen / Forskningsrådet

Norsk instituttsektor spiller en viktig rolle i å inkludere norske bedrifter i EUs forskningsprogrammer. – Uten innsatsen til forskningsinstituttene ville færre norske bedrifter vært med i pågående EU-prosjekter. Denne pådriverrollen må videreføres slik at flere norske aktører får ta del i kommende forsknings- og innovasjonsprosjekter finansiert av EU, sier Danielsen.

EUs finansieringspolicy er basert på at de aller fleste europeiske forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere grunnfinansiering enn de norske forskningsinstituttene. Dette innebærer at norske institutter langt fra får dekket sine faktiske kostnader i EU-prosjekter. STIM-EU øker derfor instituttenes grunnfinansiering med 33 prosent av det beløp et institutt innhenter i finansiering fra EU. Imidlertid dekker selv ikke dette tilskuddet instituttene underskudd på deltagelse i EU-prosjekter.

Kunnskapsdepartementet innførte derfor en prøveordning for 2019 og 2020 med en STIM-EU-sats på opptil 50 prosent for institutter med lavest grunnfinansiering.

Instituttene ser det som avgjørende at Norge deltar i det europeiske forskningssamarbeidet og ønsker å bidra til at både institutter og bedrifter øker deltagelsen i EU-prosjekter.

– Dersom instituttene skal videreføre, og til og med øke sin deltagelse i EU-prosjekter, er de avhengige av at den forhøyede STIM-EU-satsen videreføres utover prøveperioden. Uten tilfredsstillende kostnadsdekning vil instituttene bare kunne delta i ett fåtall EU-prosjekter, understreker Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena.

Les mer: Vil videreføre STIM-EU-ordning (Khrono)