Forskningsrådets strategi 2020–2024

Verden står ovenfor enorme utfordringer der forskning og innovasjon må og vil levere kunnskapen og løsningene vi trenger. Forskningsrådet lanserer 27. mai sin nye strategi som særlig sikter mot omstilling av samfunnet, bærekraftig utvikling og grensesprengende forskning

Petriskal-FGT-00044_800_jpg.jpg

– Vi når ikke målene med mindre vi får med oss hele forsknings-Norge, universitet- og instituttsektorene, offentlige og private aktører, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

– Olje- og gassnæringen vil kunne få redusert betydning i overgangen til et bærekraftig samfunn. Norge vil måtte styrke eksisterende bærekraftige næringer og bedrifter og fostre frem nye. COVID-19-situasjonen gjør at Norge har fått et enda mer akutt behov for omstilling, sier Røttingen.

Ny kunnskap er eneste veien frem

– Hverken koronapandemien eller kommende kriser kan håndteres godt uten at vi satser på mer kunnskap og forskningsdrevet innovasjon. Forskningsrådet skal gi næring til nye ideer og gjøre grensesprengende forskning og radikal innovasjon mulig. Vi skal jobbe for et samfunn der forskning brukes og deles, understreker Røttingen, som også er en tydelig og ivrig forkjemper for åpen forskning og effektiv deling og bruk av forskningsresultater.

Å finansiere de beste prosjektene som realiserer idékraft verden trenger, er visjonen som gir strategien og Forskningsrådets arbeid et langsiktig mål og retning.

Nysgjerrighetsdrevet forskning er fundamentet

– Vi oppnår ikke radikal innovasjon, altså fundamentalt nye løsninger, uten at vi dyrker den frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. De som er bekymret for at Forskningsrådet ikke lenger er opptatt av grunnforskningen, skal være trygge på at den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen er hjørnesteinen i Forskningsrådets arbeid med å dyrke frem forskning og innovasjon som er av beste kvalitet, som vil kunne konkurrere internasjonalt og gjøre norske forskningsmiljøer attraktive og anerkjente, sier Røttingen.

Vi når ikke målene om omstilling av samfunnet, bærekraftig utvikling og grensesprengende forskning med mindre vi får med oss hele forskningsnorge, universitet- og instituttsektorene, offentlige og private aktører, sier John-Arne Røttingen.

Tre hovedmål

– Våre tre hovedmål i den nye strategien svarer godt på de store utfordringene, sier Røttingen: Bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon, og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.

Kort beskrevet:

Bærekraft: FNs bærekraftsmål er en global arbeidsplan som Norge har gode forutsetninger for å bidra aktivt til. Vi kan spille en viktig rolle i den internasjonale dugnaden for å nå disse målene, og forskning vil være en viktig forutsetning.

Grensesprengende: Norske forskningsmiljøer skal være med på å flytte forskningsfronten internasjonalt. Dette krever langsiktige og forutsigbare investeringer i grunnleggende forskning og oppbygging av fremragende fagmiljøer. Det krever også kreativt samarbeid på tvers av faggrenser.

Den frie grunnforskningen, drevet av ren nysgjerrighet, er en forutsetning også for de som vier seg til målrettede oppdrag fra myndigheter og næringsliv.

Omstilling: Det er behov for et taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for næringsliv og offentlig sektor i Norge. Den norske økonomien trenger flere bein å stå på, og nye næringsmuligheter må skapes. Dette betyr radikale grep der myndigheter og næringsliv må bli mer aktive FoU-partnere.

– Et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem er helt nødvendig for at Forskningsrådet, forskningssektoren, næringsliv og offentlig sektor sammen skal oppnå resultater som svarer på de tre hovedmålene. Forskningsrådet skal bringe forsknings- og utdanningsmiljøene, næringslivet, offentlig sektor og sivilsamfunnet sammen i kreative samarbeidskonstellasjoner som gir forskning og innovasjon av høy kvalitet, og som bidrar til omstilling og bærekraftig utvikling, lover Røttingen.

Fem strategiske områder

Forskningsrådet har definert fem strategiske områder som krever en tydelig satsing, også disse er i stor grad sammenfallende med de langsiktige prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Hav: Havet gir store muligheter for å møte verdens mat-, energi- og transportbehov på en bærekraftig måte. Norge har flere verdensledende havnæringer.

Grønt skifte: for å gå fra silobasert til tverrfaglig og sektorovergripende problemløsing, legger strategien til rette for bærekraftig utvikling innenfor definerte områder.

Innenfor helse og velferd skal vi legge til rette for et godt og bærekraftig helsetilbud, sterke, konkurransedyktige helsenæringer, høy yrkesdeltagelse og et bærekraftig velferdssystem.

Ny teknologi og digitalisering er viktig for å oppnå målene på flere av de andre strategiske områdene.

Samhørighet og globalisering: Ingen land kan løse samfunnsutfordringene alene. Et lands innflytelse avhenger av evnen til å påvirke andre lands handlinger og å samarbeide godt globalt. Det vil bli enda viktigere fremover.