Enorme muligheter for Norge innenfor energi- og klimateknologi

Norge har fortrinn på en rekke teknologiområder som blir viktige for at verden skal nå klimamålene. Rapporten "Energy Technology Perspectives 2020" fra det internasjonale energibyrået (IEA) viser hvor store disse markedene kan bli.

- Norges lederskap innenfor nullutslipps energiteknologi er åpenbart, sier Fatih Birol, IEAs toppsjef.

Energy Technology Perspectives 2020 er IEAs flaggskip-analyse av hvilke teknologibehov som skal til for å nå klimamålene.

IEAs klare budskap er at det er behov for en drastisk oppskalering av energi- og klimateknologi, og at tempoet på teknologisk utvikling og innovasjon må skrus drastisk opp for å nå klimamålene.

Rapporten vektlegger at det er en positiv omlegging til fornybar energi innenfor kraftsektoren, men at det er enorme utfordringer knyttet til utslipp innenfor industri og langtransport. Her kan CO2-fangst og -lagring (CCS) og hydrogen spille en avgjørende rolle for å redusere utslippene.  

Enorme teknologimarkeder

Birol understreker at dagens kapasitetsøkninger i ny teknologi må mangedobles hvert år i de neste par tiårene for å oppnå et netto nullutslipps energisystem innen 2050, og at dette kan skape enorme teknologimarkeder.

Ifølge IEA tilsvarer hydrogenbehovet at verdens største elektrolysør installeres hver time fra nå til 2050. Behovet for CO2-fangst tilsvarer et Northern Lights prosjekt starter opp hver uke fram til 2050.

– Halvparten av utslippsreduksjoner som kreves for å nå klimamålene er avhengig av umodne teknologier og her er FoU-innsatsen kritisk. Offentlig innsats er avgjørende for å få dette i gang, ifølge Birol.

Tid for å oppskalere forskning og innovasjon

– Her er det helt klart behov for å oppskalere forsknings- og innovasjonsinnsatsen, sier Tony Christian Tiller, statssekretær i Olje- og energidepartementet i sin kommentar til rapporten.

Han fremhever betydningen av at Norge har sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer på energifeltet, og at disse vil få stor betydning for å oppskalere innovasjonstakten for å nå ut til større markeder på dette området.

Store muligheter for Norge

–  For å høste eksportmuligheter må vi kombinere våre fortrinn med retningen globale teknologimarkeder tar. Målrettede store forsknings- og innovasjonssatsinger, i EU-sammenheng kalt "mission-orienterte innovasjonssatsinger", kan bidra til å akselerere innsatsen, sier Fridtjof Unander, områdedirektør for bærekraft og grønt skifte i Forskningsrådet.

Fridtjof Unander understreker at Norges sterke miljøer innenfor for eksempel CCS, havvind og hydrogen, gir Norge store verdiskapingsmuligheter, men at det haster å etablere fortrinn mot tøff internasjonal konkurranse.

– Norge er selvfølgelig ikke alene om å satse. Skal vi kunne høste av mulighetene, krever det ambisiøse og målrettede forsknings- og innovasjonssatsinger. Vi har sterke forskningsmiljøer og et kompetent næringsliv som sammen kan spille hverandre enda bedre, sier Unander.

Sats helhetlig på forskning, innovasjon, skalering, kommersialisering og eksport

Det norske panelet som kommentere rapporten bestod av Mari Sundli Tveit, NHO, Ivar Slengesol, Norsk eksportkreditt, Sjur Bratland ,NORWEP, Harald Solberg, Norges Rederiforbund og Alexandra Bech Gjørv, SINTEF).

Det norske panelet var enige om at vi må satse enda sterkere og mer helhetlig på de områdene hvor vi allerede er gode -blant annet havvind, skipsfart, leverandørindustri, hydrogen og CCS.

Noen kommentarer fra panelet: 

– For å lykkes blir det avgjørende å samarbeide tett med markedene og kundene. Vi må ha tett dialog om deres behov.  Det nytter ikke å utvikle verdens beste teknologi uten marked og kunder, understreker Sjur Bratland i NORWEP.

Mari Sundli Tveit i NHO er opptatt av at vi må videreutvikle det vi har lært fra olje- og gass og leverandørindustrien. – Vi må satse bredt på de områdene vi er gode og hvor vi har solide skuldre å stå på. Vi må satse på lange verdikjeder og store overbyggende og målrettede satsinger, fastslår Tveit.

– Norge har en unik mulighet til å ta et lederskap innen nullutslippsteknologi for skipsfart. Norge kan helt klart ta en ledende posisjon på dette feltet, fremhevet Harald Solberg fra Rederiforbundet.

Alexandra Bech Gjørv fra SINTEF er opptatt av at vi må få opp takten for å få et mer forskningsintensivt næringsliv. – 2,05 prosent av BNP investert i forskning er for lite, vi konkurrerer med land som satser betydelig mer enn oss, og for å nå opp i konkurransen må dette økes. Hun vektlegger at vi må få til en god offentlig/privat byrdefordeling for å øke takten.

Panelet var samstemte om at det er behov for mer målrettede forsknings- og innovasjonssatsinger innenfor bærekraftig energi- og klimateknologi.