Velferdsforskning med klare spor

Velferdsforskningen brukes og har betydning for velferdssamfunnet. Mye av påvirkningen skjer over tid og gjennom indirekte bruk av kunnskapen, viser rapporten "Lange spor i velferdsforskningen", som NIFU har utarbeidet på oppdrag fra Forskningsrådet.

Rapporten, som ble lansert i Forskningsrådet 26. juni, har sett på hva som kommer ut av velferdsforskningen, spesielt på den forskningen Forskningsrådet har støttet i perioden 2000-2014.

Det overordnede spørsmålet i rapporten er hva som kommer ut av velferdsforskningen. Når velferdsforskningen ut til politikk, forvaltning og praksis? Blir forskningen brukt? Hva slags effekter har forskningen? Og hvilken betydning har Forskingsrådets finansiering og programmer hatt for utviklingen av feltet?

Ung gutt og bestefar blåser bobler på en benk i parken

Noen hovedfunn:

  • Velferdsrelatert forskning og utvikling utgjør fire prosent av all forskning ved norske universiteter, høgskoler og institutter.
  • Totalt ble det bukt 1,4 mrd. kroner på velferdsrelatert forskning i UoH- og instituttsektoren i 2017
  • Velferdsforskningen har sitt klare tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap generelt og sosiologi spesielt, mens bl.a. statsvitenskap og jus synes mindre orientert mot velferdsforskning
  • Over tid har mer av velferdsforskningen blitt vridd fra instituttsektoren mot universiteter og høgskoler, hovedsakelig fordi sentrale velferdsforskningsinstitutter er fusjonert med universiteter
  • 85 prosent av velferdsforskningen er finansiert av offentlige kilder
  • Kun en prosent av finansieringen av velferdsforskningen kommer fra internasjonale kilder som EU mv.
  • Intervjuer med sentrale brukere viser at velferdsforskningen har betydning for politikkutvikling, og den tas i bruk

Anbefalinger

Selv om denne studien har vist at norsk velferdsforskning har stor innvirkning på velferdssamfunnet, peker den på flere punkter hvor både forskningen og dens effekter kan styrkes. Her er noen av anbefalingene:

  • Klarere råd og en mer aktiv rolle fra Forskningsrådet når det gjelder framtidige kunnskapsbehov på velferdsfeltet. Bedre og mer oppdaterte oversikter over forskningen på feltet.
  • Flere arenaer for dialog mellom forskere og brukere.
  • Vektlegging og anerkjennelse av samfunnsrelevans og kompetanse fra anvendt forskning i Forskningsrådets utlysninger, i tillegg til akademisk kvalitet.
  • Mobilisering til mer statsvitenskapelig velferdsforskning
  • Mer nordisk samarbeid om velferdsforskning
  • Utvikle felles satsinger og plattformer for metodeutvikling på velferdsfeltet
  • Lette tilgangen til bruk av registerdata

Forskningsrådet vil gå gjennom disse anbefalingene og vil til høsten lage en plan for hvordan dette skal følges opp fremover.