Vekst i havøkonomien krever ny tilnærming

For å oppnå god balanse mellom utnyttelse og vern av havets ressurser og tjenester, må vi tenke nytt. I en ny rapport peker OECD på nye måter å verdisette havøkonomien og etablering av innovasjons¬nettverk som viktige tiltak for å fremme bærekraftig vekst i havøkonomien.

– OECDs nye rapport om havøkonomi gir et nyttig kunnskapsgrunnlag som er relevant for Norges ambisjoner og ønske om å ta et globalt ansvar for bærekraftig bruk av havet, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

En av anbefalingene i rapporten "Rethinking Innovation for a sustainable Ocean Economy" er å videreutvikle systemer for å verdisette havøkonomien.
– Det er komplisert å sette verdi på alle ressurser og tjenester havet rommer, men det er et viktig grunnlag for å kunne forvalte havet framtidsrettet og bærekraftig. Avveiingen mellom kortsiktig verdiskaping og bærekraftig utvikling og det at alt skal kunne omsettes i økonomisk verdi, kan være kontroversielt. Men den diskusjonen må vi være villige til å ta, mener Røttingen.

Næringsutvikling og miljøhensyn

Rapporten er en videreføring av OECD-rapporten "The Ocean Economy 2030" fra 2016, som anslo at det er potensial for å doble verdiskapingen fra havet fram mot 2030. Her ble det samtidig understreket at verdiskaping på et slikt nivå bare kan oppnås ved å se utviklingen i ulike næringssektorer i sammenheng, og ved å ta hensyn til miljøets bæreevne.

Dette budskapet ligger til grunn i den nye rapporten som trekker fram betydningen av innovasjons-nettverk med koblinger mellom næringsaktører, forskningsmiljøer og forvaltning, og gir eksempler på hvordan næringsutvikling kan skje uten å gå på bekostning av miljøet.

– OECD peker på behovet for sterk kobling mellom tverrfaglig forskning, innovasjon og teknologi-utvikling. Det er nettopp det Forskningsrådet jobber for når vi bruker våre virkemidler strategisk for å mobilisere til forskningssamarbeid på tvers av sektorer og disipliner, for eksempel i havteknologi-satsingen, sier Røttingen.

Innovasjonsnettverk

Rapporten bruker eksponert havbruk, offshore vind, miljøvennlig skipsfart og deponering av oljeplattformer som eksempler for å diskutere potensialet for bærekraftig utvikling, risiko og usikkerhet i utvikling av havøkonomien. Det trengs mye kunnskap for å kunne realisere potensialet.

Nye koblinger mellom næringsaktører, forskningsmiljøer og forvaltning blir illustrert gjennom 10 eksempler på etablerte innovasjonsnettverk, ett av dem fra Norge. Når prosjektet nå skal videreføres i en tredje fase, er det viktig at Norge bidrar.

– Norge har mange godt etablerte forsknings- og innovasjonsnettverk, og vi kan bidra med viktig erfaring. Vi tar derfor sikte på å engasjere flere norske miljøer i det videre arbeidet, slik vi gjorde i den første fasen, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard som har representert Norge i styringsgruppen for OECD-prosjektet.

OECD arrangerer 9.-10. mai i samarbeid med RevOcean en workshop om innovasjonsnettverk der hensikten er å utveksle erfaringer og identifisere tiltak for å styrke etablering av slike samarbeid.

Betydningen av bærekraftig utvikling

Et hovedbudskap i prosjektet er at havøkonomi omfatter verdier både fra de havbaserte næringene og fra ressursene som beskattes, og verdien av de marine økosystemene som danner grunnlag for disse ressursenes eksistens.
– For å kunne drive kunnskapsbasert forvaltning trenger vi et godt datagrunnlag for å sette verdi på havøkonomien, slik den nye rapporten anbefaler, sier Christina Abildgaard. Større satsing på forskningsinfrastruktur og kvalitetssikring av data som gjøres tilgjengelig for ulike brukergrupper, blir også viktig i denne sammenhengen.

Det er i dag store variasjoner i hvor de enkelte landene innhenter statistikk som brukes til å verdisette havøkonomien. Derfor er det komplisert å sammenligne data. I rapporten gis eksempler på ulik praksis og hva som kan gjøres for å oppnå mer harmonisering.