Forskningsrådet: Godt likt, men lite kjennskap

Både befolkning og interessenter har et ganske godt inntrykk av Forskningsrådet, men folk flest har et uklart bilde av hva Forskningsrådet egentlig driver med. Blant interessentene er det overraskende mange som tror at det er Forskningsrådets egne ansatte som beslutter hvilke prosjekter som skal få penger. Nå skal Forskningsrådet vurdere tiltak for å øke kjennskapen.

På vegne av regjeringen investerer Forskningsrådet 10 milliarder kroner i året i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Vår oppgave er å sikre at de beste forsknings- og innovasjonsprosjektene får finansiering.

Forskningsrådets interessenter

Analysebyrået Kantar har gjennomført både en såkalt interessentundersøkelse og en befolkningsundersøkelse for Forskningsrådet. Interessentundersøkelsen har gått ut til personer som enten har søkt på Forskningsrådets utlysninger eller har hatt kontakt med rådet gjennom nyhetsbrev eller som deltakere på Forskningsrådets arrangementer i 2017 eller 2018.

Undersøkelsen viser at Forskningsrådet har et middels sterkt forhold til sine interessenter sammenlignet med andre norske etater og institusjoner. Ikke så overraskende er det at de som har søkt midler og fått avslag, har et forholdsvis dårlig inntrykk av Forskningsrådet, mens de som har fått midler er mye mer fornøyde. Det er ellers et interessant perspektiv at de som tror at det er Forskningsrådets egne ansatte som tildeler penger, har et veldig dårlig inntrykk, mens de som mener at pengene prioriteres av eksterne eksperter og fagfeller, er svært godt fornøyde. I virkeligheten er det eksterne fagfeller og eksperter som vurderer nær alle søknadene og prioriterer midlene.

Befolkningens oppfatning av Forskningsrådet

Også befolkningen har et middels godt inntrykk av Forskningsrådet, men kjennskapen til rådet er relativt lav. 8 av 10 har hørt om Forskningsrådet, men kun i overkant av 3 av 10 kan si at de kjenner til Forskningsrådet utover å ha hørt navnet. Selv blant de som sier de kjenner Forskningsrådet, er det relativt få som har en korrekt oppfatning av hva Forskningsrådets funksjoner er. Under halvparten vet at en av Forskningsrådets viktigste oppgaver er å prioritere og finansiere forskningsprosjekter. På den positive siden er det slik at de som vet mest om Forskningsrådet også har best inntrykk av rådets virksomhet.

- Undersøkelsene, kombinert med andre tilbakemeldinger vi har fått, tyder på at vi har en jobb å gjøre for å skape mer kunnskap om hva vi faktisk leverer, sier områdedirektør for kommunikasjon i Forskningsrådet Cathrine Torp. Forskningsrådet skal være en tydelig aktør og ansvarlig forvalter, og være en garantist for forskningens uavhengighet og bidrag til å løse store samfunnsutfordringer.

- Overfor befolkningen, som finansierer norsk forskning over skatteseddelen, må vi formidle hva som er kjerneoppgavene våre og den merverdien vi tilfører norsk forskning. Folk skal være trygge på at forskningsprosjektene er nøye vurdert og at pengene forvaltes på en god måte. Og både befolkningen og søkerne bør vite at pengene fordeles av de fremste ekspertene på hvert enkelt fagfelt, ikke av de ansatte i Forskningsrådet. Fagfellesystemet vårt er omfattende og velfungerende. Mer enn 500 fremragende eksperter hentes inn for å vurdere kvaliteten på søknader innen sitt eget fagfelt. De ansatte som er involvert i søknadsprosessene har en viktig rolle som tilretteleggere, men den vitenskapelige kvaliteten vurderes av eksperter med tung faglig kompetanse, sier Torp.

Forskningsrådets styre behandlet nylig et forslag fra administrasjonen om å sette i gang en prosess med sikte på å bygge kunnskap og omdømme både blant interessenter og publikum. Arbeidet skal pågå utover vinteren og styret får saken til behandling igjen på et senere møte.