Forskning og innovasjon for fremtidens Norge

Fredag 8 november ble konsulentenes rapport om virkemiddelgjennomgangen offentliggjort. Konsulentrapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid med å utvikle et fremtidsrettet virkemiddelapparat. Det er viktig for å lykkes med de store omstillingene Norge må gjennom i årene fremover.

Utredningen gir gode beskrivelser og inneholder mange presise analyser av status. I hovedsak bekrefter utredningen funn og hovedkonklusjonene i tidligere analyser. Samlet har vi derfor nå et godt grunnlag for diskusjonen om optimal organiseringen av virkemiddelapparatet.

Rapporten inneholder flere sentrale konklusjoner som Forskningsrådet støtter:

  • Norsk økonomi skal gjennom en viktig omstilling de kommende årene, og det er viktigere enn noensinne med en tett kobling mellom forsking og innovasjon. Ny næringsutvikling og nytt næringsliv vil i stor grad være basert på forskning og utvikling (FoU) og ha behov for nær kontakt med kunnskapsmiljøene. Norsk næringsliv skal doble sine FoU-investeringer de neste 10 årene for å være globalt konkurransedyktig. Derfor er det viktig å se forskning og innovasjon i sammenheng og i en helhet.
  • Forskningsrådet bør ha hele ansvaret for kunnskaps- og teknologiutvikling (og dermed all støtte til FoU), og Innovasjon Norge ansvar for forretningsutvikling. Forskningsrådet bør også ha ansvar for virkemidler knyttet til demonstrasjon og pilotering.
  • Aktiv porteføljestyring med felles virkemidler leverer på overordnede mål og mer spissede sektormålsettinger. Dermed skapes en god sammenheng og balanse mellom utlysninger som er åpne for alle, og innsats som er målrettet.
  • Grenseflatene mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal trekkes opp. Vi er fornøyde med at rapporten sier at Forskningsrådet skal, i tillegg til virkemidler for forskning, forvalte midler til forskningsdrevet og forskningsstøttet innovasjon. Innovasjon Norge - som en del av sitt brede mandat for bedriftsutvikling – skal støtte forretningsdrevet innovasjon.
  • Norge må satse tungt på EU sitt neste rammeprogram Horisont Europa. 90 % av de norske prosjektene som lykkes i Europa har fått støtte og veiledning fra Forskningsrådet underveis i prosessen. Forskningsrådet har vært aktive i å utvikle innretningen til Horisont Europa som er godt tilpasset norske miljøer, og vi er glade for at rapporten sier at vi fortsatt bør ha hovedansvaret for Norges arbeid for at norske aktører deltar aktivt i dette store forsknings- og innovasjonsprogrammet.


På noen områder mener vi at det ikke er tilstrekkelig samsvar mellom mål for forsknings- og innovasjonspolitikken og de anbefalingene som konsulentrapporten gir.

  • Vi legger til grunn at Arbeidsdeling mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge bør bli tydeligere definert slik at
    1. det er mulig å kommunisere til brukerne
    2. effektivitet og komplementaritet fremmes fremfor overlapp i kompetanse og funksjoner Forskningsrådet har kompetansen og ansvaret for teknologiutvikling, og det er derfor logisk at Forskningsrådet har virkemidlene som skal til for å bringe forskningsresultater frem til de er kunnskapsmessig og teknologiske modne for at private investorer overtar. Vi samarbeider tett med forskningsinstitusjonene og deres innovasjonsrettede apparat gjennom blant annet TTOene (Technology Transfer Office). Det betyr at pilotering, demonstrasjon og verifisering som skal avklare en teknologisk eller kunnskapsmessig usikkerhet eller risiko må forvaltes av Forskningsrådet, mens Innovasjon Norge vil kunne ha ordninger som avklarer kommersiell eller markedsmessig risiko og usikkerhet.
  • Videreføre vellykkede satsing inn mot EU. For å lykkes godt med mobilisering til EUs rammeprogram kreves et godt kontaktnett med både forskningsaktører og kunnskapsintensive næringslivsaktører. Forskningsrådet har over år bygget dette kontaktnettet til begge brukergruppene - på tvers av sektorer. Innovasjon Norge vil ha en viktig henvisningskompetanse, men bør ikke en egen uavhengig rolle for enkeltvirkemidler i Horisont Europa. Oppsplitting av ansvaret for mobilisering til Horisont Europa vil kunne hemme Norges evne til gjennomslag på EU-nivå. Flere nasjonale forsknings- og innovasjonsaktører erkjenner at det å tale med en stemme internasjonalt har stor betydning. Storbritannia slo nylig sammen alle de disiplinære forskningsrådene og innovasjonsrådet blant annet med henvisning til at et slikt grep ville gi "a strengthened, unified voice for the UK’s research and innovation funding system, facilitating the dialogue with Government and partners on the global stage". Det vil være uheldig om et lite land som Norge går i motsatt retning.

I tillegg har Forskningsrådet noen utdypende synspunkter på regional førstelinje og innovasjon i offentlig sektor.

Regional førstelinje – viderefør samarbeid mellom det nasjonale virkemiddelapparatet og fylkene

Den regionale førstelinjen har både fylker og stat som oppdragsgivere. I dag drives førstelinjen i hovedsak gjennom landsdekkende organisasjoner, og i statlig regi. I rapporten omtales ordningene FORREGION sammen med RFF som FoU-virkemidler med betydelig overlapp, og ordninger fylkeskommunen bør ha forvaltningsansvar for. Fremstillingen vitner om for liten kjennskap til disse virkemidlene. FORREGION tilbyr primært støtte til bedrifter i tillegg til større FoU- og kompetanseprosjekter i UoH-sektor med formål å bygge regional forskningskapasitet forankret i næringslivets behov og regionale strategier. RFFene forvaltes av fylkene i dag og deres tilbud omfatter i tillegg til bedrifter også forskningsinstitusjoner og offentlig sektor. Forskningsrådet samarbeider tett med RFFene og står for den faglige søknadsbehandlingen. Forskningsrådet går gjerne i dialog med departementene og fylkeskommunene om den fremtidige utformingen av disse virkemidlene, men da basert på et bedre kunnskapsgrunnlag.

Etabler muligheten for kraftfull satsing for innovasjon i offentlig sektor

Omtalen av innovasjon i offentlig sektor inkludert leverandørutviklingsprogrammet er ikke dekkende og temaet bør løftes ut av rapporten og heller håndteres gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om offentlig sektor som kommer i 2020 siden rapporten ikke analyserer hva som skal til for å utvikle et innovasjonsøkosystem for offentlig sektor.

Rapporten foreslår at Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) skal legges inn under Innovasjon Norge. LUP et felles mobiliseringsprogram mellom næringsliv og kommunal og statlig sektor (representert ved NHO, KS og DIFI), har fungert meget godt. Konklusjonen bør avventes til etter at den nye stortingsmeldingen om innovasjon offentlig sektor er behandlet og kan følges opp med tiltak.