EU finansierer rekordmange norske doktorgrader

Årets tildeling gjør at norske forskningsmiljøer får finansiert hele 52 doktorgradsstipendiater. – Flere må få øynene opp for denne internasjonale muligheten, sier nasjonal kontaktperson Per Magnus Kommandantvold i Forskningsrådet.

Montasje av portretter av Erik Agner, Eirik Samset og Per Magnus Kommandantvold
Fra venstre: Daglig leder i Polypure Erik Agner og digital manager i GE Vingmed Ultrasound Eirik Samset har begge fått innvilget ITN-midler. Per Magnus Kommandantvold er en av de nasjonale kontaktpersonene med ansvar for ordningen i Forskningsrådet.

Finansieringen til forskerutdanningen kommer fra den prestisjefylte Horisont 2020-ordningen Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA). MSCA deler ut hele 6,2 milliarder kroner under Horisont 2020-perioden og utlyser doktorgradstipender for halve denne summen gjennom noe som kalles Innovative Training Networks (ITN). I år har altså Norge fått sin beste uttelling noensinne i ITN. Både norske bedrifter, offentlig forvaltning og akademia kan søke på disse midlene.

– Ordningen gjør det mulig for professorer å få betalt phd-studenter og å samarbeide med gode kolleger. ITN skal fremme en ny generasjon forskere, og dette er en unik mulighet for kunnskapsutveksling og nettverksbygging på tvers av landegrenser, sier Kommandantvold.

Suksess over gjennomsnittet

Av 239 norske søknader ble 25 innvilget. Suksessraten for søknader med norsk deltakelse er på 10,5 prosent, mens snittet for alle søknader er på 8,2 prosent. At Norge gjør det bra, bør være en oppmuntring til enda flere potensielle veiledere til å melde seg på i konkurransen, mener spesialrådgiveren.

For å få vite mer om hvordan dere gjør det, delta på informasjonsmøte i Forskningsrådet for neste utlysningsfrist.

Norge attraktivt

– Ikke alle kjenner til denne store "potten". Noen tenker kanskje det er et komplekst landskap å navigere i, og at det er lettere å forholde seg til nasjonale midler. Men faktum er at vi er gode på doktorgradsutdannelse i Norge, det er attraktivt for studenter fra andre land å komme hit. De aktuelle miljøene bør se på dette som en kjempegod anledning til å få en eller to studenter til å jobbe med deres tema, sier Kommandantvold.

Forskernes eliteserie

Midlene til de norske deltakerne i denne omgang utgjør 15,2 millioner euro – rundt 150 millioner kroner. Men dette er forskernes eliteserie, noe suksessraten viser. Det gjør også MSCA ITN til en attraktiv doktorgradsutdanning, fordi det er de virkelig gode miljøene som blir valgt ut. Flere som passerer nåløyet, gjør det etter å ha søkt både en og to ganger og har forbedret søknaden.

– Dette er forskernes Champions League, det er vanskelig å komme til finalen på første forsøk. Konkurransen er hard. Får du avslag, handler det om å bruke tilbakemeldingen fra ekspertene for å skrive en enda bedre søknad i neste omgang. Da øker sjansene.

Kunnskapsutveksling

De 52 doktorgradstipendene som nå er innvilget norske forskningsmiljøer, fordeler seg på universiteter og høgskoler, institutter, private bedrifter, helseforetak og offentlig sektor. Hvert ITN-prosjekt består av ulike institusjoner og organisasjoner fra minst tre ulike land som går sammen, ofte med seks til ti deltakere. Forskningsrådet bidrar med informasjon og veiledning for de som er interessert.

– Vi arrangerer informasjonsmøter, både sentralt og i samarbeid med institusjonene. Dessuten nyter mange av søkerne godt av prosjektetableringsstøtte (PES) fra Forskningsrådet. Én sak kanskje ikke mange kjenner til, er at Forskningsrådet har en egen toppfinansiering for de unge stipendiatene som reiser ut på et MSCA-stipend. MSCA TOPP-UT-utlysningen kommer i nær fremtid. Og diskutér gjerne prosjektidéen med oss eller en av de gode EU-rådgiverne ute ved institusjonene, sier rådgiveren.

Verdifullt nettverk

Oslo-baserte Polypure er en av søkerne som i år har kommet gjennom ITN-nåløyet. Virksomheten er verdensledende innen avansert teknologi for å separere kjemiske blandinger i sine enkelte bestanddeler. Daglig leder Erik Agner sier den største motivasjonen for å inngå i et slikt prosjekt er nettverket bedriften får. Det gir stor nytteverdi og mange fordeler, det vet han etter å ha vært med i et tilsvarende prosjekt tidligere.

– Vi er selv produsenter, ikke brukere, av våre substanser. Å få feedback fra andre forskere om hva som funker eller ikke ved et produkt er gull verdt, og det kan være vanskelig å få denne informasjonen direkte fra kunder.

Store forventninger

Digital manager Eigil Samset i GE Vingmed Ultrasound har med årets tildeling blitt for en ITN-tungvekter å regne. Han er koordinator for tredje gang, og er tydelig på hvilke forventninger han har. Hele seks doktorgrader finansieres i dette prosjektet.

– Vi har fått veldig mye ut av det før og har derfor store forventninger til nytteverdien. Vi har tre mål med prosjektet: Å få bedre produkter og tjenester, rekruttere talenter og bygge nettverk.

Alle tre faktorer er avgjørende for å klare å konkurrere internasjonalt, mener Samset. GE er verdensledende på sitt felt, men slår seg ikke til ro med det.

– Vi er en innovasjonsbedrift og må hele tiden finne på noe nytt. Vi vil koble oss med de beste i verden, og med de som har en annen kompetanse enn oss.


Få tips fra andre som har fått Horisont 2020-midler

Kontakt Forskningsrådets eksperter for råd og veiledning

Her finner du utlyste ph.d.-stillinger i EU-systemet