Et mer forskningsintensivt næringsliv

Norge har behov for en grønn omstilling og en bredere næringsstruktur. Det er behov for nyskaping i eksisterende næringsliv og etablering av nytt næringsliv som er globalt konkurransedyktige. Dette vil måtte drives av forskning og FoU-støttet innovasjon. Derfor trenger vi et mer forskningsintensivt næringsliv.

Forskningsrådet støtter den prinsipielle arbeidsdelingen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge som er foreslått i Deloitte-rapporten om virkemiddelgjennomgangen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. Han savner imidlertid tydeligere anbefalinger om nødvendige endringer i det norske virkemiddelapparatet slik at det i enda større grad møter behovene for omstilling i norsk økonomi og næringsstruktur.

Grenseflatene mellom de to største aktørene baseres på at Forskningsrådet støtter forskningsdrevet og forskningsstøttet innovasjon og at Innovasjon Norge støtter forretningsdrevet innovasjon. Dette prinsipielle skillet må følges opp i en tydeligere operativ ansvars- og rolledeling i det næringsrettede virkemiddelapparatet – både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet om at Forskningsrådet har ansvar for forskning og FoU-støttet innovasjon tilsier at Forskningsrådet bør ha ansvaret for all støtte som faller innenfor FoU-unntaket i statsstøtteregelverket, mener Røttingen.

For næringslivet er det viktig at de kan ha en felles inngang til de ulike støtteordningene. Forskningsrådet er derfor positive til etablering av en landsdekkende regional førstelinjetjeneste for bedriftene som kan gi rådgivning, støtte kapasitetsbygging og henvise til spesialkompetansen som ivaretas av nasjonale virkemidler.

På det internasjonale nivået er det viktig at Forskningsrådet har ansvaret for EUs neste rammeprogram, Horisont Europa. Forskningsrådet har bidratt til en kraftig vekst i den norske returprosenten. Regjeringens mål om at to prosent av midlene fra Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører er nådd, til tross for sterkere konkurranse og lavere suksessrate generelt på de europeiske konkurransearenaene. Norske forskere har hentet hjem over ni milliarder kroner fra Horisont 2020, og 90 prosent av de norske prosjektene som lykkes i EU har fått hjelp fra Forskningsrådet. Forskningsrådet har kompetansen og nettverkene som kan bidra til at den positive utviklingen fortsetter, og har ambisjoner om å øke suksessraten. Det er verken kostnadseffektivt eller virkningsfullt å bygge opp dupliserende kompetanse og nettverk hos andre aktører. En oppsplitting av ansvar vil også hemme Norges evne til gjennomslag for norske prioriteringer på EU-nivå, sier Røttingen.