Dobler støtten til kommersialisering fra forskning

Forskningsrådet lyser ut rekordbeløp til kommersialisering av forskningsresultater. 170 millioner kroner ligger i potten for prosjekter som kan bidra til økt konkurransekraft og å løse samfunnsutfordringer.

– Vi ser etter grensesprengende forskningsresultater og idéer med stort forretningspotensiale. Vi ber derfor forskningsinstitusjoner bli med oss å redusere risikoen i prosjektene slik at prosjektene kan starte på arbeidet med å nå markeder i Norge og rundt om i verden, sier områdedirektør for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.

Blant kommersialiseringsprosjektene som fikk midler i fjor var den helelektriske selvkjørende passasjerfergen A-Ferry utviklet av NTNU. Illustrasjon: Sverre Kvam/ NTNU

Satsing på kommersialisering

Bakgrunnen for doblingen av kommersialiseringsstøtten er blant annet Regjeringens forsterkede satsing på kommersialisering fra forskning, som også kommer til uttrykk i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Målet er nytt og kunnskapsbasert næringsliv fra alle bransjer – i hele landet.

I fjor delte Forskningsrådet ut 90 millioner til 42 store og små kommersialiseringsprosjekter. Blant disse var en helelektrisk selvkjørende passasjerferge i Trondheim og et prosjekt som tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med kreftdiagnostisering.

– Fjorårets prosjekter kom fra mange ulike forskningsmiljøer og var alle gode eksempler på hvordan forskning kan bli til verdifulle og samfunnsnyttige innovasjoner som kommer mange til gode, sier Fahlvik.

Prosjektene som mottok kommersialiseringsstøtte i fjor var blant annet innenfor transport, helse og energi.

- Vi ser etter grensesprengende forskningsresultater og idéer med stort forretningspotensiale, sier direktør i området for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.

Kritisk tidlig fase

Forskningsrådet dekker inntil 100 % av kostnadene i prosjektene. Midlene går blant annet til å gjøre viktige avklaringer tidlig i prosjektene i lys av hva eksterne aktører, som brukere, industri og investorer etterspør. Målet er å redusere både økonomisk og teknologisk risiko og usikkerhet.

– Den tidlige fasen i kommersialiseringsprosjektene er ofte både lang og preget av høy risiko. I denne fasen må prosjektene ofte tilbake til tegnebrettet og gjennomføre nye FoU-aktiviteter etter å ha blitt eksponert for de som skal bruke, kjøpe eller investere i prosjektene. I denne fasen trenger de risikoavlasting og det er det som er hensikten med kommersialiseringsstøtten. Når prosjekter av denne typen først når markedet, kan det resultere i store økonomiske og samfunnsmessige gevinster, forklarer Fahlvik.

Midlene til kommersialisering er et spleiselag mellom flere departementer og utlysningen dekker alle fagfelt og bransjer. Med de økte midlene forventer Forskningsrådet å kunne mobilisere flere forskningsmiljøer til å undersøke om deres forskningsresultater har et kommersielt potensial.

– Det er et suksesskriterium at disse prosjektene har tilgang til kommersialiseringskompetanse og kunnskap om industri, brukere, investorer og markedet. Vi oppfordrer derfor prosjektene til å samarbeide med teknologioverføringskontor (TTO) som har lang erfaring med å støtte forskningsmiljøene i kommersialiseringsarbeidet, sier Fahlvik til slutt.

Fristen for å søke støtte til kommersialisering fra offentlig finansiert forskning er 25.september.