Budsjett 2021: Raskere grønn omstilling

Klimaendringer, reduksjon av artsmangfoldet og et altfor langsomt grønt skifte i samfunn og næringsliv, gjør at samfunnet raskt blir mindre bærekraftig. Derfor har Forskningsrådet lagt en grønn omstilling til grunn i sitt budsjettforslag for 2021.

De ulike budsjettsatsingene omfatter arealkonflikter og naturmangfold, fornybar energi og klima, velferdsområder som ulikhet, fattigdom og inkludering, men også områder knyttet til global helse, digitalisering og økt bruk av forskningsbasert innovasjon.

- Forskningsrådet fremmer 27 satsingsforslag for 2021. Dette er mange. På den annen side har Forskningsrådet ansvar for alle fag og temaområder og forskning i hele kjeden fra grunnleggende forskning til innovasjon og anvendelse. Og ikke minst har vi ansvar for 15 departementer og deres videre innsats på forskningsområdet, i tillegg til at vi skal bidra til å utnytte den store norske ressursinnsatsen i EUs rammeprogram. sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Alle satsingsforslagene er forankret i kunnskapsgrunnlaget som binder sammen de ulike områdene og i forskningspolitiske ambisjoner og vurderinger på de samme områdene. Satsingsforslagene er på denne måte ikke bare uttrykk for "hull" i nåværende innsats, men først og fremst uttrykk for utfordringer og muligheter fremover.

graf.png

Seks satsinger for omstilling

Av den brede viften av satsinger er det seks som er særlig viktige for å få til en grønn omstilling:

Havforskningstiåret: Livet i havet er en forutsetning for livet på jorda. Dør havet, dør vi. De kommende årene kan avgjøre om vi greier å snu en negativ trend. Derfor skal Norge og Forskningsrådet delta aktivt i FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling 2021-2030. Bærekraftmålet for havet – "Bevare og bruke hav og marine ressurser for å fremme bærekraftig utvikling" – står sentralt, men et sunt hav er avgjørende for å nå flere av FNs bærekraftmål.

Behovet for politisk vilje og internasjonale løsninger er stort, men vi har også et omfattende behov for mer kunnskap. Norge har spesielle forutsetninger innen havforskning og kan gi unike bidrag til verdenssamfunnet.

Vekstforslag for satsingen – 55 millioner kroner

Omstilling i industri og tjenester: Omstilling i industri og tjenestenæringer er et sentralt mål for de offentlige FoU-investeringene, men forsinkes av at FoU-svake bransjer og bedrifter innenfor nye næringsområder i mindre grad når opp i konkurransen om nasjonale og internasjonale FoU-midler. Forskningsrådet ønsker å være en endringsagent og pådriver for omstilling og bærekraftig vekst i norsk næringsliv.

Målet med satsingsforslaget er å påskynde omstillingen og tilrettelegge for at en større bredde av norsk næringsliv tar i bruk forskningsbasert innovasjon i sitt utviklingsarbeid, og at flere kan ta del i den risikoavlastningen offentlig finansiert forskning gir dem. På denne måten kan satsingen bidra til etablering av nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser og verdikjeder.

Vekstforslag for satsingen – 80 millioner kroner

Arealkonflikter: Overgangen til lavutslippssamfunnet vil innebære store endringer for arealforvaltningen. Vi vil se økte konflikter knyttet til energi, jord- og skogbruk, urbanisering og infrastruktur. Utfordringene må håndteres kunnskapsbasert og innenfor demokratiske rammer og slik at vi unngår store irreversible skader på naturen.

Satsingen vil gi nytt kunnskapsgrunnlag og innovative løsninger for bærekraftig bruk av arealene i Norge, der miljø- og klimahensyn prioriteres. Samtidig vil det støtte opp om arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for natur, og lokal og regional forvaltning.

Vekstforslag for satsingen – 60 millioner kroner

Et globalt bærekraftig matsystem: Det er behov for å tenke nytt for at alle skal ha tilgang til nok, trygg og sunn mat samtidig som verdens befolkning vokser og klimaendringene gjør seg gjeldende. Forskning og innovasjon må bidra til økt matsikkerhet gjennom et mer bærekraftig globalt matsystem. Forskningen bør se på sammenhengen mellom klima, miljø og helse globalt. Norge har en unik posisjon når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd og bør bidra spesielt her.

Satsingen skal få frem ny kunnskap om de gjensidige påvirkningene dagens matsystem har på miljø, helse og klima, og skissere muligheter for en mer bærekraftig og nyskapende produksjon.

Vekstforslag for satsingen – 45 millioner kroner

Konkurransedyktig lavutslippsteknologi: Dersom vi skal begrense temperaturøkningene må vi lykkes i å utvikle og innføre ny lavutslippsteknologi. Vi har allerede sterke kunnskapsmiljøer og næringsliv på flere felter og bør rette forskningen inn mot maritim transport, materialindustri til fornybar energi, hydrogenproduksjon fra naturgass med CO2-håndtering og lavutslippsteknologi for norsk jordbruk.

På denne måten kan vi bidra både til globale utslippsreduksjoner og til å bygge grønn konkurransekraft for norsk næringsliv. Slik kan vi posisjonere og forsterke Norges status som ett av de ledende landene i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Vekstforslag for satsingen – 75 millioner kroner

Digitalisering i privat og offentlig sektor: Utviklingen innenfor digital teknologi gir store muligheter for omstilling, effektivisering og verdiskaping innenfor de fleste markeder og sektorer. I dag er det for svake koblinger mellom forskningsinstitusjonene og de digitaliseringsutfordringene samfunnet står ovenfor. Forskningsbasert kunnskap på sentrale teknologiområder, som kunstig intelligens, kommer i for liten grad næringsliv og offentlig sektor til gode.

Målet med satsingen er å legge til rette for bedre forskningsstøtte til digitalisering på disse strategisk viktige områdene innenfor rammen av en grønn og global samfunnsutvikling.

Vekstforslag for satsingen – 70 millioner kroner

Oppfølging av langtidsplanen

I alt har Forskningsrådet fremmet 27 ulike satsinger som alle er forankret i langtidsplanen. Det samlede budsjettforslaget er på 11,5 milliarder kroner, der veksten utgjør 1,19 milliard.