Anbefalinger om humaniora

Utvalget som ble nedsatt for å gi anbefalinger om den langsiktige oppfølgingen av evalueringen av norsk humanioraforskning (HUMEVAL) har levert sin rapport til Forskningsrådet.

  - For at humaniora skal realisere sitt potensial innenfor samfunnsrettet, utfordringsdrevet forskning må institusjonene utnytte mulighetene for ekstern finansiering, og Forskningsrådet må fange opp potensialet gjennom sine satsinger, sier utvalgsleder Arne Bugge Amundsen.

I 2017 evaluerte Forskningsrådet norsk humanistisk forskning. For å gi anbefalinger om den langsiktige oppfølgingen etter evalueringen, ble det i 2018 nedsatt et oppfølgingsutvalg. Utvalget har nå levert sin rapport til Forskningsrådet.

Anbefalingene i rapporten retter seg mot fagmiljøene og institusjonen, Forskningsrådet og de finansierende departementene.

- I rapporten har vi lagt vekt på de mulighetene og utfordringene humaniora vil stå overfor i de kommende årene. Særlig er vi opptatt av hvordan humanioras potensial for samfunnsrettet, utfordringsdrevet forskning best kan utnyttes, sier lederen for utvalget, professor Arne Bugge Amundsen.

Mer vekt på humanistiske perspektiver i utlysninger

Som del av sin oppfølging av stortingsmeldingen Humaniora i Norge har Forskningsrådet lagt til rette for at andelen av bevilgninger til humanistisk forskning gjennom Forskningsrådet kan økes fra tre til fem prosent gjennom utlysninger fra tematiske programmer.

- Opptrappingsplanen til Forskningsrådet er unik i internasjonal sammenheng og gir en sjelden mulighet til å bygge et bredere grunnlag for utfordringsdrevet humanistisk forskning. Det er viktig at Forskningsrådet klarer å fange opp og støtte gode initiativ i satsinger hvor det har vært lite humaniora tidligere. Samtidig må institusjonene jobbe mer strategisk med å mobilisere humanistiske forskere i konkurransen om midlene og bli bedre til å synliggjøre forskningens samfunnsbidrag, sier Amundsen.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, deler utvalgets syn på betydningen av utfordringsdrevet humanistisk forskning.

- Evalueringen viste at humanioraforskningen har verdi på langt flere områder enn mange tenker på. Humanistisk forskning er allerede en del av løsningen på mange av samfunnsutfordringene, og vil kunne styrke sin betydning i årene som kommer. Forskningsrådet må jobbe videre med å integrere humanistisk forskning bedre i sine satsinger.

Foreslår nasjonalt senter for digital humaniora

Utvalget har vært opptatt av at forskningsmiljøene griper mulighetene som finnes innenfor digital humaniora. Digitaliseringen av forskningen skjer i raskt tempo, noe som muliggjør nye tilnærminger og samarbeid som kan være en styrke for humanistisk forskningen i årene som kommer:

- Utvalget ser et behov for å styrke samordningen og kompetansen når det gjelder digitale forskningsprosesser og tilrettelegging for bruk av digitalt materiale i forskningen. Vi foreslår derfor at det opprettes et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for digital humaniora. Det er allerede blitt gjort med stort hell i flere andre land, for eksempel med DIGIHUMLAB i Danmark, sier Amundsen.

Rekruttering og organisering

Utvalget har også sett på utfordringer knyttet til rekruttering til og organisering av humanistisk forskning. Rapporten anbefaler å opprette forskerlinjer innenfor humaniora for å øke rekrutteringen og redusere gjennomføringstiden for ph.d.-kandidater. Rapporten anbefaler en videre satsing på forskergrupper for å styrke forskningskvaliteten og bidra til mer samarbeid mellom institusjonene i Norge. 

Om utvalget