– Gode bidrag til åpen forskning

Den andre innspillsrunden om Forskningsrådets policy for åpen forskning er gjennomført. 53 organisasjoner og privatpersoner kommenterte policyutkastet. – Innspillene bidrar til å styrke policyen, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

I juni lanserte Forskningsrådet sitt utkast til policy for åpen forskning og inviterte til innspill. Fristen for å kommentere policyutkastet var 27. september.

Til sammen kom det inn 53 innspill: fire fra enkeltpersoner og 49 fra ulike institusjoner og organisasjoner.

– Innspillene bidrar til en klokere og mer relevant policy. Nå ser vi frem til å gjøre de siste justeringene og komme i gang med implementeringen, sier Røttingen.

Øke graden av åpen forskning

Forskningsrådet har lenge jobbet med ulike aspekter av åpen forskning, som åpne data og åpen publisering. Arbeidet med å lage en policy startet opp ved årsskiftet.

Policyen foreslår tiltak for å styrke åpen forskning og innovasjon, og definerer og avklarer roller mellom Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene.

– Det er behov for en mer helhetlig tilnærming til åpen forskning og innovasjon. Forskningsrådet ønsker å være en pådriver for å gjøre forskningsprosessen så åpen som mulig, og så lukket som nødvendig. Policyen blir et viktig verktøy for å stimulere norske forskere og institusjoner til økt grad av åpen forskning.

Policyutkastet ble laget på grunnlag av en første innspillsrunde med frist i februar. Policyen ferdigstilles før nyttår og skal implementeres fra 2020.

Dette er spilt inn

Blant de 53 innspillene lagt særlig vekt på at policyen for åpen forskning må

  • fremheve betydningen av at åpen forskning gjelder både for anvendt forskning og grunnforskning
  • fremheve at forskningen spiller en viktig rolle som premissleverandør for samfunnsutviklingen og at tilliten til forskning bygger på forskningens uavhengighet, akademisk frihet og forskningsinstitusjonenes autonomi. Åpne og involverende forskningsprosesser og åpen tilgang til forskningsresultater kan i større grad gi innsikt i forutsetningene for forskningsbasert kunnskap.
  • tydeliggjøre forskningens integritet og uavhengighet ved brukermedvirkning

I tillegg er det kommentert at

  • Forskningsrådet må ha større åpenhet i egne prosesser. Åpenhet om hvordan forskning vurderes og finansieres er viktig, både for å sikre et velfungerende forskningssystem og for å sikre tilliten til forskningsfinansiører.
  • at det er behov for økonomiske insitamenter for å gjennomføre tiltak for åpen forskning
  • åpen forskning innebærer grunnleggende endringer i forskerrollen, noe som bør evalueres

Kommentarene til policyutkastet fordeler seg godt mellom forskningsinstitusjoner, institutter og andre organisasjoner:

Sektor Antall Organisasjoner
Universiteter og høyskoler (inkl fakulteter) 15 INN, HioF, NHH, NMBU, NTNU, UiT, UiA, UiB, USN, VID, BI
Forskningsinstitutter 9

FHI, NOFIMA; NIBIO, Veterninærinstituttet, Institutt for samfunnsforskning, NILU, NORCE, PRIO, SINTEF

Helseforetak 2

Helse Fonna HF, Helse Midt-Norge

Forvaltning 10

Artsdatabanken, Miljødirektoratet, NVE, Språkrådet, Patentstyret, Statens kartverk, SSB, UNIT, Norad, NSD

Organisasjoner, råd, foreninger, komiteer og stiftelser 13

AYF, KS, UHR, Råd for innvandrer organisasjoner i Oslo, Forskerforbundet, Forskningsetiske komiteer, Patentrådet,Regionsenter for barn og unges psykiske helse FFA, Stiftelsen Dam,

Privatpersoner 4