Gå direkte til innhold
 

Tre prioriterte temaområder og 70 millioner til nye forskningsprosjekter

1. Velstand og oppslutning om velferdssamfunnet: Rikdommens paradokser?
2. Velferdsstatens tjenester
3. Boligens, bostedets og flytteprosessers betydning for inklusjon og eksklusjon

Forskerprosjekt Velg
Søknadsfrist:
12.10.2011 13:00 CEST

Status:

Gjennomført

Antatt tilgjengelige midler:

Inntil 70,0 millioner kroner.

Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen:

Tematiske prioriteringer

Denne utlysningen begrenser seg til tre av programmets temaer:

  1. Velstand og oppslutning om velferdssamfunnet: Rikdommens paradokser?
  2. Velferdsstatens tjenester
  3. Boligens, bostedets og flytteprosessers betydning for inklusjon og eksklusjon

Temaene er ikke gjensidig utelukkende. Prosjektene kan gjerne belyse flere av områdene.

Forskningen skal knyttes til programmets overordnede perspektiver (jf. programplanen) og beskrive og analysere tilstanden på det aktuelle området og se relevante utviklingstrekk og mekanismer som driver utviklingen.

1) Velstand og oppslutning om velferdssamfunnet: Rikdommens paradokser?

Et viktig utviklingstrekk i Norge er sterk inntektsvekst og økt rikdom for privatpersoner, husholdninger og offentlig sektor. I samfunn preget av rikdom og rask velstandsutvikling oppstår det dilemmaer blant annet knyttet til det offentliges ansvar for velferdsoppgaver og hvor langt dette ansvaret skal strekke seg. Med dette som utgangspunkt skal forskningen belyse forhold og spørsmål knyttet til rikdommens økonomiske, kulturelle, sosiale og politiske dynamikk på kort og lang sikt.

I et rikt samfunn som vårt er analyser av utviklingen av inklusjon og eksklusjon ikke blitt mindre viktig. Dette inkluderer forskning om hvordan utviklingstrekkene påvirker normer og begrunnelser for oppfatninger i vårt samfunn om bl.a. rettferdighet, samspill mellom majoritet og minoritet, individualisering og det kollektive og solidariske. Hvilke verdier må deles i et samfunn for at ikke sentrale institusjoner skal forvitre, blant annet sett i lys av sosioøkonomiske forskjeller og økt migrasjon? Medieoffentlighet og litteratur spiller en rolle i velferdssamfunnets ideologiske utvikling, og nærmere analyser av dette kan gi innsikt i endringer over tid.

Forskning som anlegger historiske og kulturelle perspektiver på temaområdet er ønskelig.

2) Velferdsstatens tjenester

Velferdstjenester kan grovt deles i to former: ytelser og overføringer som kan mottas uavhengig av hvor man oppholder seg, og tjenester som krever geografisk tilhørighet, enten disse er kollektivt innrettet eller individbaserte. Hva betyr balansen mellom disse tjenesteformene for velferdssamfunnets bærekraft? Hva har det for eksempel å si for kommunestruktur og -økonomi, graden av rettighetsfesting av tjenester og muligheten for å ta med seg ytelser ut av landet?

Et viktig prinsipp i det lokale selvstyret er at utformingen av velferdstjenestene skal være tilpasset lokale forhold. Samtidig skal geografisk tilhørighet ikke være avgjørende for hvilke tjenester man har adgang til. Hvilken betydning har dette for politisk styring – mellom og innenfor ulike nivåer og politikkfelt?

Politikken på velferds-, arbeids- og migrasjonsområdene ivaretas gjennom store og omfattende reformer. Det ønskes forskning som undersøker hvilken logikk eller ideologi som ligger til grunn for dagens store reformer, og hva som lå til grunn for tidligere forvaltningsmodeller. Hvilke betydning har slike reformer (for eksempel NAV-reformen, Pensjonsreformen, Barnevernsreformen og Samhandlingsreformen) for styring, produksjon og tildeling av tjenester? Hva betyr enkeltutspill innrettet mot å løse akutte behov eller imøtekomme dagsaktuell kritikk for velferdspolitikken? Også frivillig og privat sektor deltar i velferdsproduksjonen og det innebærer utfordringer knyttet til konkurranse og samhandling mellom aktørene.

Sammenhengen mellom organiseringen av tjenestetilbudet, tilbudet som sådan og legitimiteten til og oppslutningen om velferdsstaten er viktig å studere. Hvilke konsekvenser har organiseringen av velferdstjenester, for tjenesteutformingen på lokalt nivå, for tilbudet til brukere og for brukernes oppfatninger av de tjenester de mottar?

3) Boligens, bostedets og flytteprosessers betydning for inklusjon og eksklusjon

VAM etterspør forskning om utviklingstrekk som påvirker sosiale og økonomiske forskjeller, segregering og sosiale eksklusjon. Med dette som utgangspunkt skal forskningen belyse spørsmål som kan forklare faktorer bak geografisk mobilitet og samspillet mellom flyttemønstre og sosial og økonomisk utvikling.

Boligområder kan bli særlig økonomisk og sosialt utsatt, preget av lav yrkesdeltaking, mange trygdemottakere, lavt utdanningsnivå og utbredt rusmisbruk. VAM etterspør forskning som gir kunnskap om hvordan forskjellige former for utsatthet utvikles i samspill med hverandre og med boligpolitikk og flyttestrømmer, som for eksempel:

Hvilke mekanismer kan forklare hvorfor et område blir utsatt? Er det ulike mekanismer i sentrale og spredtbygde strøk? Hvilken rolle spiller boligpolitikken og boligmarkedets dynamikk, i samspill med andre politikkområder og med folks valg av bosted? Hvilken rolle spiller den etniske og kulturelle dimensjonen når det gjelder sosioøkonomiske faktorer og livsfase, arv, boligmarked, tilknytning til arbeidslivet, skole med mer? Hvilke konsekvenser har boligområders utsatthet for innbyggernes arbeidsmarkeds- og utdanningsutfall?

Generelt

Det er ønskelig med forskning som kan bidra til å se norske forhold utenfra. Et komparativt empirisk perspektiv, gjerne med data fra flere nordiske land, vil bli tillagt stor vekt i vurderingen av prosjektene.

Søknadene vurderes ut fra vitenskapelig kvalitet og relevans for programmet. Søknader som i vesentlig grad overlapper igangsatt forskning, vil ikke bli prioritert.

Kontaktpersoner