Gå direkte til innhold
 

25 millioner til stipendiatstillinger for forskning om forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen

For perioden 2017-2021 lyser vi ut midler til inntil åtte doktorgrads- og/eller postdoktorstipend innenfor skolerettet forskning om gruppebaserte fordommer, deriblant antisemittisme. Forskningen skal styrke kunnskapsgrunnlaget for skolens holdningsskapende arbeid.

Annen støtte Velg

Meldinger:

Søknader som sendes inn senest i løpet av 15. april 2017 vil bli behandlet samlet. Dersom det gjenstår midler etter at vi har behandlet disse søknadene, vil vi fortløpende behandle søknader som er sendt inn også etter 15. april 2017.

Status:

Gjennomført

Antatt tilgjengelige midler:

Inntil 25 millioner kroner totalt for perioden 2017-2021, fordelt på inntil åtte doktorgrads- og/eller postdoktorstipend.

Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen:

 

Bakgrunn for utlysningen

Som en del av Regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme, har Forskningsrådet fått tildelt øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunal- og moderniserings­departementet (KMD) til forskning om forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen, med vekt på rekruttering. Formålet er å sørge for langsiktig kompetansebygging på temafeltet, styrke kompetansen blant lærere og elever, bidra til skolens holdningsskapende arbeid og fremme forskning av høy kvalitet. Midlene som tildeles Forskningsrådet over KDs og KMDs budsjetter, administreres av SAMKUL-programmet. 

Forskning viser at det er sammenheng mellom former av fordommer – at fordommer henger sammen. Personer som er negative til én gruppe har større sannsynlighet for å være negative til en annen. En befolkningsundersøkelse fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i 2012 viste blant annet at de som hadde negative holdninger til jøder, også hadde negative holdninger til for eksempel muslimer og rom.

Det er et samfunnsproblem, og et demokratisk problem, når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg i befolkningen. Skolen er en viktig forebyggingsarena fordi tiltak i skolen når mange. Opplæringsloven § 9a slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å oppnå dette må skolen arbeide systematisk med holdninger og verdier. Skolen har en sentral rolle i å lære elever å respektere og anerkjenne forskjellighet, og å lære dem å leve i et "uenighets­fellesskap". Å arbeide mot antisemittistiske holdninger og gruppebaserte fordommer er allerede innenfor skolens rammer, og en del av det helhetlige arbeidet for å styrke elevenes læringsmiljø. Verdier som mangfold, likestilling og tillit mellom mennesker gjenspeiles i flere kompetansemål i ulike fag og er en viktig del av kompetansen elevene skal tilegne seg gjennom opplæringen. Likevel ser man at det er behov for utvikling av det forebyggende arbeidet. Gjennom forskning på dette området vil man kunne bidra til økt refleksjon og kompetanse blant lærerstudenter og lærere i skolen. Det vil gjøre skolene bedre i stand til å jobbe systematisk på en rekke områder, deriblant mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger.

Eksempler på relevante temaer og problemstillinger

  • Hvordan arbeides det med fordommer i skolen? Prosjektene kan dreie seg om fordommer mot grupper på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
  • Lærernes bevissthet og refleksjoner om egne holdninger og verdier, og hvordan de bruker dette i undervisningssammenheng.
  • Sammenhengen mellom ulike former for gruppebaserte fordommer i skolen.
  • Hvordan ulike minoritetsgrupper framstilles og synliggjøres i læremidler og undervisningsmateriell.
  • Kvantitative og kvalitative undersøkelser av holdninger blant elever og lærere.

Det er øremerket midler til minst ett prosjekt om antisemittisme i skolen.

Hvem kan søke?

Utlysningen retter seg mot forskningsinstitusjoner innenfor UoH- og instituttsektoren og andre forskningsinstitusjoner (se definisjon av forskningsinstitusjon på Forskningsrådets nettsider).

Dere kan søke om

  • midler til doktorgrads- og/eller postdoktorstipend til ikke-navngitte stipendiater som skal gjennomføre prosjekter innenfor utlysningens tematikk.
  • minimum ett stipend (et doktorgradsstipend i tre år eller postdoktorstipend i to til tre år).
  • maksimum to stipend (doktorgrads- og/eller postdoktorstipend) samt ekstra driftsmidler på totalt kr 200 000. Driftsmidlene kan brukes til å styrke fagmiljøets kompetanse på feltet og støtte til stipendiaten/e, datainnsamling, reiser, seminarer o.l.

Midler til postdoktorstipend gis for minimum to år og maksimum tre år. Midler til doktorgradsstipend gis for tre år. Den totale prosjektperioden skal ikke være lenger enn tre år og ikke kortere enn to år.

Ved bevilgning skal prosjektansvarlig institusjon lyse ut stipendiatstillingene på vanlig måte. Vurderingen av stipendiatenes faglige kvalifikasjoner og den faglige kvaliteten på stipendiatenes prosjekter skal ivaretas av prosjektansvarlig institusjon.

Kontaktpersoner