Gå direkte til innhold
 

18 millioner til forskning om nasjonale minoriteter

Inntil 18 millioner kroner lyses ut til forskning om antisemittisme, jødisk liv i Norge i dag og kvensk språk og/eller kvensk/norskfinsk kultur i Norge i dag.

Forskerprosjekt Velg
Søknadsfrist:
15.02.2017 13:00 CET

Meldinger:

Det er bare mulig å søke om midler til søknadstypen forskerprosjekt i denne utlysningen.

13.1.2017: Vi har lagt til informasjon om utenlandsstipend for stipendiater og forlengelse av postdoktorstipend ved utenlandsopphold.

19.1.2017: Det er anledning til å søke om studentstipend innenfor søknadstypen forskerprosjekt.

Status:

Gjennomført

Antatt tilgjengelige midler:

Innenfor tilgjengelig budsjettramme på inntil 18 mill. kroner for perioden 2017–2021, kan det deles ut midler til maksimalt tre forskerprosjekter, derav ett eller to prosjekter innenfor temaene antisemittisme og jødisk liv i Norge i dag, og ett prosjekt innenfor temaet kvensk språk og/eller kvensk/norskfinsk kultur i Norge i dag.

Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen:

Det er den norske utlysningsteksten som er juridisk bindende for denne utlysningen.

Bakgrunn for utlysningen 

I Norge er jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner anerkjent som nasjonale minoriteter. Norges forskningsråd har fått tildelt midler over Kommunal- og moderniserings­departementets (KMD) budsjett til forskning som gjelder de nasjonale minoritetene. Midlene skal fremme forskning av høy kvalitet, stimulere til forskning som styrker og synliggjør de nasjonale minoritetene i Norge, bidra til kompetansebygging og økt kunnskap om nasjonale minoriteter i samfunnet og hos offentlige myndigheter. Forskningen skal være et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling på området. Midlene som tildeles Forskningsrådet over KMDs budsjett, administreres av SAMKUL-programmet.

Prioriterte temaer

Etter forutgående dialog med KMD utlyser SAMKUL inntil 18 mill. kroner til forskning om følgende tre hovedtemaer:

1. Antisemittisme i Norge i dag

2. Jødisk liv i Norge i dag

3. Kvensk språk og/eller kvensk/norskfinsk kultur i Norge i dag

Det Mosaiske Trossamfund gjennomførte i 2012 en kartlegging blant sine medlemmer i Oslo og Trondheim. Kartleggingen viste at 54 prosent av respondentene har opplevd å bli utsatt for antisemittiske holdninger. En kartlegging fra samme år i regi av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter viste at ca. 12,5 prosent av befolkningen har utpregede negative holdninger til jøder. Vi vet altså at slike holdninger eksisterer, men vi vet mindre om bakgrunnen for antisemittiske holdninger, hva antisemittismen gjør med livet innenfor den jødiske minoriteten og hvordan slike holdninger kan endres.

Gjennom forskning og annen dokumentasjon har vi god kunnskap om Holocaust i Norge og hva som skjedde med norske jøder før og under andre verdenskrig. Vi har imidlertid behov for mer kunnskap om jødenes situasjon i nyere tid. Det er bl.a. behov for forskning om jødiske tradisjoner og kulturuttrykk i Norge – og om hvordan jødisk kultur og jødiske erfaringer får plass i norsk offentlighet. Det er behov for forskning om både språk, kultur, religion, levekår og holdninger.

Kvensk språk er definert som minoritetsspråk i Norge, og er dermed beskyttet av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Kvensk språk er i dag i en sårbar stilling. Det er få som behersker språket og bruker det daglig. Det vil derfor være verdifullt å få fram kunnskap om blant annet muntlige tradisjoner, litteratur og språkets rolle som formidler og bærer av kvensk kultur og identitet. Forskning om kvensk/norskfinsk kultur og identitet kan gi økt kunnskap om kveners/norskfinners situasjon i dag. Det vil blant annet være interessant å få fram hvordan endrede oppvekstbetingelser knyttet til familie, barnehage, skole, venner og nye medier påvirker språk og identitet hos kvenske/norskfinske barn og unge.

Programstyrets prioriteringer

Ved ellers lik faglig kvalitet og relevans, vil programstyret for SAMKUL prioritere prosjekter med:

  • doktorgrads- eller postdoktorstipend som bidrar til kompetansebygging på temafeltene.
  • gode og realistiske planer for kommunikasjon og formidling fra prosjektet til målgruppene innenfor de aktuelle nasjonale minoritetene og i forvaltningen. Det er viktig med dialog mellom prosjektet og målgruppene underveis i prosjektperioden.
  • gode og realistiske planer for vitenskapelig publisering.
  • aktiv prosjektledelse og god intern organisering, for eksempel når det gjelder stipendiat- og delprosjekters integrering i prosjektets helhet og overordnet tematikk.
  • relevant internasjonalt samarbeid, som konkretiseres til personer og oppgaver i prosjektet. 
  • nasjonalt samarbeid, dvs. at prosjektet samarbeider med personer/miljøer ut over egen institusjon. Samarbeidet skal konkretiseres til personer og oppgaver i prosjektet.
  • kvinnelig prosjektleder.

Annet

Utlysningen retter seg mot forskningsinstitusjoner innenfor UoH- og instituttsektoren og andre forskningsinstitusjoner (se definisjon av forskningsinstitusjon på Forskningsrådets nettsider). Disse kan inngå samarbeid med andre typer institusjoner der dette er relevant.

Kontaktpersoner