Gå direkte til innhold
 

Inntil 80 millioner til samarbeidsprosjekter for økt konkurransekraft og lønnsomme og bærekraftige verdikjeder i jordbruk og matindustri

Vi lyser ut midler til forskning innenfor temaene jordbruk og mat, miljø og klima og nærings- og samfunnsøkonomi.

Annen støtte Velg
Søknadsfrist:
10.04.2019 13:00 CEST

Meldinger:

Utlysningen er tilgjengelig på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.

Status:

Aktiv

Antatt tilgjengelige midler:

Utlysningen av midler til Samarbeidsprosjekt for samfunnsutfordringer og næringsutvikling (Annen støtte) har en antatt ramme på inntil 80 mill. kroner. Styrene ønsker at 8-12 prosjekter finansieres innenfor utlyst ramme.

Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen:

 

Hvem kan søke?

Søker kan være: forskningsorganisasjoner. Se Definisjon av forskningsorganisasjon PDF - 271 KB

Tematiske føringer:
 
Jordbruk og mat
  • Bærekraftige og effektive produksjonssystemer og verdikjeder i konvensjonelt og økologisk jordbruk. 
  • Styrket plantehelse og dyrevelferd, og sammenhengene mellom folkehelse, dyrehelse og økosystem.
  • Kunnskap som bidrar til utvikling av teknologi som automatiserer ressurskrevende arbeidsoppgaver i matproduksjonen, gir økt produksjon, konkurransekraft og mindre belastning på miljøet. 
  • Kunnskap som bidrar til utvikling innen bioteknologi, sensorteknologi og digitalisering, samt innsamling, analyse og bruk av store datamengder. 
  • Mattrygghet og redusert matsvinn i hele verdikjeden.
  • Kunnskap om forbrukeratferd og kostholdsrelatert helse. 
Miljø og klima
  • Prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til reduserte klimagassutslipp og bedre karbonbalanse. Det ønskes livsløpsanalyser og kunnskap om klimaavtrykk fra ulike verdikjeder, samt hvordan jordbrukspraksis påvirker økosystemet.  
  • Klimatilpasset produksjon og utvikling av tilpasningsstrategier for økt norsk matproduksjon og matsikkerhet i møte med nye klimatiske forhold og utfordringer. 
  • Muligheter og utfordringer ved å utnytte alle fornybare ressurser i jordbruket, og gjerne i samarbeid med skogbruk eller blå sektor.
Nærings- og samfunnsøkonomi
  • Økonomiske forhold som bidrar til å sikre konkurranse- og bærekraft i næringa. 
  • Økonomiske og samfunnsmessige perspektiver ved norsk jordbruk og matindustri, herunder produksjon av kollektive goder, sysselsetting, samfunnssikkerhet og bosetting i distriktene. 
Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
 
Politiske føringer 
Overordnede politiske føringer for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri går fram av Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og innstillingen til meldingen. Forskningsmidlene skal også disponeres i tråd med årlige jordbruksoppgjør. For årets utlysning gjelder de overordnede føringene i jordbruksoppgjøret for 2018-2019, jf. punkt 7.2.5  om forskning og utvikling i Prop. 94 S (2017–2018):
 
"Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen ved utlysning og tildeling bidra til oppfølging av regjeringens strategi for bioøkonomi. "
 
Krav til næringsmedvirkning- og finansiering
Nytteverdien forskningen har for jordbruksnæringen og matindustrien må komme klart fram. Aktiv brukermedvirkning fra næringen er obligatorisk for å sikre prosjektene nærings- og samfunnsmessig relevans. Referansegrupper kan brukes, men er alene ikke tilstrekkelig. Styrene for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri anbefaler at næringsaktører og andre brukere blir tidlig involvert i søknadsprosessen og i prosjektutformingen. Finansiering fra næringsaktører skal være avklart før søknaden sendes. For prosjekter hvor problemstillingene involverer både blå og grønn sektor, er det et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.
 
Vi forutsetter i denne utlysningen at næringsaktørene bidrar med minimum 20% av de totale prosjektkostnadene i form av kontantfinansiering og/eller egeninnsats.
 
Unntaksvis kan kravet til finansiering fra næringslivet modereres. Dette gjelder prosjekter som ivaretar viktige kollektive kunnskapsbehov for hele næringen, hvor det ikke vil være mulig å forvente finansiering av denne størrelsen fra enkeltaktører. Særlig gjelder dette prosjekter innenfor miljø, klima og dyrevelferd Brukerforankring og -medvirkning må fortsatt være god i prosjektet, og årsaken til at 20 %-kravet ikke er innfridd må begrunnes i søknaden.
 
Vi vil prioritere prosjekter 
  • med kvinnelig prosjektleder når søknadene ellers vurderes likt
  • som inkluderer en eller flere doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater når søknadene ellers vurderes likt.
Programmet vil vurdere søknader i henhold til de generelle krav og kriterier for denne søknadstypen
 
Forutsetning for støtte
Støtte til en forskningsorganisasjon skal gå til organisasjonens ikke-økonomiske aktivitet. Den utgjør dermed ikke statsstøtte.
 
Foretak kan ikke motta statsstøtte til å dekke prosjektkostnader.
 
Kandidater til doktorgradsstipend som skal ansettes i prosjektet, vil ikke bli vurdert av Forskningsrådet. Dere skal derfor ikke oppgi navn eller sende inn CV-er for stipendiatene i søknaden. Vi gir kun støtte til doktorgradsstipendiater som ikke har doktorgrad fra før. Vi kan tildele støtte for doktorgradsstipend i tre år innenfor prosjektperioden.
 
Dere kan gjerne legge inn navn på kandidater til postdoktorstipend som vil ha en sentral rolle i gjennomføring av prosjektet. Dere må i så fall også levere CV-er for disse. Vi kan tildele støtte for postdoktorstipend i minimum to og maksimum tre/fire år innenfor prosjektperioden. En kandidat kan ikke motta stipend for mer enn én periode fra Forskningsrådet.
 
Dere kan ikke føre høyere utgifter for doktorgrads- eller postdoktorstipendiater i prosjektene enn fastsatte rundsumsatser for stipend. Når det er differanse mellom budsjetterte kostnader og Forskningsrådets satser, må differansen finansieres av andre kilder, for eksempel med utdanningsinstitusjonens og/eller prosjektansvarliges egne midler.
 
Dere har ikke anledning til å ansette noen i mer enn én åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon. Se "Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat" fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
 
Utenlandsstipend for stipendiater og forlengelse av postdoktorstipend ved utenlandsopphold
Dere kan inkludere utenlandsstipender for doktorgrads- og postdoktorstipendiater i søknaden. Dersom søknaden innvilges, kan dere også i løpet av prosjektperioden søke om utenlandsstipender og forlengelse av postdoktorstipendperioden tilsvarende varigheten av utenlandsoppholdet. Mer informasjon om ordningen UTENLANDSSTIPEND.
 
Om utviklingsplan for postdoktorer
Dersom prosjektet finansierer postdoktorstipendiater skal det utarbeides en utviklingsplan som dere sender inn til Forskningsrådet senest tre måneder etter tilsetting. Utviklingsplanen skal være signert av den ansatte og nærmeste leder, og dere må revidere planen ved vesentlige endringer i løpet av stipendperioden. Les mer om krav og føringer for utviklingsplanen i dokumentet "Krav om utviklingsplan for postdoktorer", og på nettsiden om "personlig postdoktorstipend".
 
Arkivering av forskningsdata
Prosjektansvarlig institusjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig institusjon oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.