Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked er prioriterte temaer for nye forskerprosjekter innenfor havbruk. Satsingen på fiskehelse, produksjonsbiologi, fiskeernæring, genetikk, avl og foredlingsteknologi, videreføres.
Forskerprosjekt | Velg |
Utlysningen er tilgjengelig på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Parallelt med denne utlysningen utlyser HAVBRUK egne midler til Personlige postdoktorstipender, Stipender for gjesteforsker, Prosjektetableringsstøtte til internasjonalt samarbeid til prioriterte land utenfor EU og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (Tematisk åpent og Havteknologi).
I tillegg deltar HAVBRUK i følgende fellesutlysninger:
• 100 millioner til forskerprosjekter på bioøkonomi
• 34 millioner til kunnskapsplattform for utvikling av prosessering, bioraffinering og anvendelse av store mengder biomasse fra tare
• 24 millioner til forskning på effekter av lakseoppdrett på torskebestander
Gjennomført
Innenfor 0-vekst i budsjettet settes det av ca. 21 mill. kroner til dette tiltaket for 2019, totalt ca. 76 mill. kroner over 4 år. Det kan bli endringer.
Denne utlysningen av forskerprosjekter er basert på prioriteringene som er gitt i programplanen for Stort program for havbruksforskning – HAVBRUK (lenke til høyre). Det lyses ut midler innenfor alle forskningsområder i programplanen, med unntak av Forskningsområde 5, Satsinger (se egen utlysning på prosessering og bioraffinering av tare). Søker må velge hvilket forskningsområde søknaden retter seg mot.
Det er viktig at forskningen i størst mulig grad samspiller med samfunnsinteresser og er til gagn for samfunnet. God kontakt mellom FoU-institusjoner, næringsliv, forvaltning, virkemiddelapparat, politikk og privat kapital vil kunne bidra til dette. Et bredt sett av aktører og perspektiver bør derfor tas inn i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Der det er relevant skal prosjekter involvere aktuelle aktører og/eller interessenter for å ivareta dette, og ha et aktivt forhold til samfunnsansvarlig forskning og innovasjon. En plan for dette skal beskrives i søknaden. Rammeverket for ansvarlig forskning og innovasjon som er utarbeidet av teknologiprogrammene i Forskningsrådet, er retningsgivende for innholdet i denne planen.
Kommunikasjon om forskningen og forskningsresultatene til sentrale beslutningstakere, forvaltning, næringsliv og allmenhet er svært viktig for implementering av forskningsresultater. Søknaden skal inneholde en kommunikasjonsplan med beskrivelse av konkrete tiltak og aktiviteter rettet mot ulike målgrupper. For å oppnå effektiv resultatspredning fra prosjektet må det legges betydelig vekt på både vitenskapelig publisering og brukerrettet kommunikasjon. Sluttbrukere må prioriteres spesielt.
RRI, kommunikasjon og implementering av resultater bør utgjøre en egen arbeidspakke i prosjektet og utgifter til dette vil kunne føres som prosjektkostnader.
Foretak kan delta som partnere i prosjekter, men kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader i denne utlysningen.
Dere kan inkludere utenlandsstipender for doktorgrads- og postdoktorstipendiater i søknaden. Dersom søknaden innvilges, kan dere også i løpet av prosjektperioden søke om utenlandsstipender og forlengelse av postdoktorstipendperioden tilsvarende varigheten av utenlandsoppholdet. Mer informasjon og ordningen UTENLANDSSTIPEND.
Arkivering av forskningsdata
Prosjektansvarlig bedrift/FoU-organisasjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig bedrift/FoU-organisasjon oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.
I denne utlysningen er alle forskningsområdene åpne for alle arter som er relevante for norsk havbruk.
Bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring forutsetter styrket samfunnsmessig forankring både nasjonalt og lokalt. Sosial aksept, forutsigbare rammevilkår og kunnskapsbasert forvaltning er i denne sammenheng viktig.
Mange interesser er involvert i bruken av kystsonen og hvordan disse avveies, organiseres og forvaltes blir vesentlig for en eventuell videre vekst av norsk havbruksnæring.
Norsk havbruksnæring er eksportorientert, og kunnskap og forståelse for ulike myndigheters og markeders krav til produktene er grunnleggende for å kunne selge store volumer til en best mulig pris. Samtidig har næringen et samfunnsansvar og må ha et bevisst forhold til fordelingseffekter og sosial bærekraft både nasjonalt og internasjonalt.
A: Tematisk åpen utlysning:
Hele forskningsområde 1, som beskrevet i programplanen vil være åpent for søknader
Budsjett:
Innenfor 0-vekst i budsjettet settes det av inntil 4 mill. kroner til dette tiltaket for 2019, totalt 12 mill. kroner over 3 år. Det kan bli endringer. Det kan forventes at programstyret vil innvilge to prosjekter. Maksimal søknadssum er totalt 6 mill. kroner per prosjekt.
B. Yngre toppforsker i HAVBRUK (TOPPFORSK)
Programstyret vil vurdere å tildele ett prosjekt merket "yngre toppforskere" innenfor dette temaområdet. Prosjektet vil få gode rammevilkår, slik at kandidaten kan nå internasjonal toppklasse og utvikle seg til en god forskningsleder.
Prosjektet kan søkes av enkeltforskere for å stimulere disse til å etablere og videreutvikle sin egen forskergruppe. Søknadene konkurrerer med de andre søknadene innenfor tema 1 og må merkes med TOPPFORSK. Den aktuelle "toppforskeren" skal være prosjektleder.
I evalueringen av søknader om TOPPFORSK vil det ikke bli lagt vekt på forskerens tidligere erfaring som prosjektleder.
Særlige krav til toppforskersøknader
Budsjett:
Innenfor 0-vekst i budsjettet settes det av inntil 2,5 mill. kroner til dette tiltaket for 2019, totalt 10 mill. kroner over 4 år. Det kan bli endringer. Det kan forventes at programstyret vil innvilge ett prosjekt. Maksimal søknadssum er totalt 10 mill. kroner per prosjekt.
God fiskevelferd er grunnleggende både for fiskens trivsel og helse, og for utvikling av en bærekraftig norsk oppdrettsnæring. Det er store variasjoner i dødelighet mellom anlegg, selv innen samme geografiske område og det er mangelfull kunnskap om hvorfor det er slik. Hensynet til fiskevelferd må ligge til grunn ved innføring av ny metodikk og utstyr som nye typer anlegg (RAS, eksponerte anlegg, lukkede merder osv.), mekanisk behandling av fisken, bruk av rensefisk osv. Det er behov for økt forståelse for hvordan god fiskevelferd kan sikres.
Prinsippene for mer etisk bruk av forsøksfisk (3R – replacement, reduction and refinement) vektlegger:
Prioriteringer:
A. Grunnleggende kunnskap og forståelse for hvordan ulike driftssystemer/-rutiner påvirker fiskevelferden
Budsjett:
Innenfor 0-vekst i budsjettet settes det av inntil 5 mill. kroner til dette tiltaket for 2019, totalt 20 mill. kroner over 4 år. Det kan bli endringer. Det kan forventes at programstyret vil innvilge to prosjekter under denne prioriteringen. Maksimal søknadssum er totalt 10 mill. kroner per prosjekt.
B. Metoder for å forbedre, redusere og erstatte bruken av forsøksfisk
Budsjett:
Innenfor 0-vekst i budsjettet settes det av inntil 2 mill. kroner til dette tiltaket for 2019, totalt 4 mill. kroner over 2 år. Det kan bli endringer. Det kan forventes at programstyret vil innvilge ett prosjekt under denne prioriteringen. Maksimal søknadssum er totalt 4 mill. kroner per prosjekt.
Kunnskap om laksens utviklingsbiologi, miljøkrav og mestring i ulike livsstadier er vesentlig for bedre fiskehelse, økt produktivitet og bedre økonomi. Økt oppmerksomhet om dyrevelferd og større innsikt i laksens fysiologi og atferd, gjør velferdsvennlige løsninger innenfor teknologi og drift mulig.
Med kartlegging og publisering av laksens genom øker mulighetene for en mer grunnleggende forståelse av hvordan enkeltkomponenter i fôret kan påvirke fiskens immunsystem, fettdeponering, muskeloppbygging og kvalitet. En systembiologisk tilnærming vil kunne gi mer målrettet fiskeernæring og gjøre det mulig å skreddersy fôrets sammensetning i langt større grad enn i dag.
Systematisk avlsarbeid, som på laks, har vært viktig for å utvikle nye oppdrettsarter. Nye og mer presise utvalgsmetoder, har også vist seg å være effektive. Utvalgsmetoder i avlsarbeid vil bli komplettert og kvalitetssikret ved bruk av kartlagte genomer. Dette vil kunne gi nye verktøy i kampen mot infeksiøse agens og parasitter og ivareta dyrevelferd og miljø i takt med ekspansjonen i havbruksnæringen.
Prioriteringer:
Budsjett:
Innenfor 0-vekst i budsjettet settes det av inntil 5 mill. kroner til dette tiltaket for 2019, totalt 20 mill. kroner over 4 år. Det kan bli endringer. Det kan forventes at programstyret vil innvilge ett prosjekt innenfor hver prioritering. Maksimal søknadssum er totalt 10 mill. kroner per prosjekt.
En vesentlig del av norskprodusert laks foredles utenlands. Det er flere årsaker til at det er relativt lav innenlands foredling, både knyttet til avstand til marked, handelsbarrierer og markedsadgang for foredlede produkter og til kostnadsnivå i Norge.
Effektivisering og automatisering i sjømatindustrien vil være viktig for å øke bearbeidingsgraden i Norge og styrke konkurranseevnen i foredlingsindustrien. Teknologi for å utnytte alt råstoff og sidestrømmer i foredlingsleddet vil bidra til økt ressursutnyttelse og redusert avfall. Det vil også bidra til bedre utnyttelse av råstoffet, i tråd med bioøkonomiske prinsipper.
Ny teknologi for å øke holdbarhet, i tillegg til automatisering og effektivisering av prosesseringslinjer, vil kunne bidra til at en høyere andel av produksjonen foredles innenlands.
Prioritering:
Automatisering og effektivisering av produksjons- og prosesslinjer som sikrer god kvalitet og full råstoffutnyttelse i alle ledd, inkl. systemer for fraksjonering og oppsamling av restråstoff
Budsjett:
Innenfor 0-vekst i budsjettet settes det av inntil 2,5 mill. kroner til dette tiltaket for 2019, totalt 10 mill. kroner over 4 år. Det kan bli endringer. Det kan forventes at programstyret vil innvilge ett prosjekt. Maksimal søknadssum er totalt 10 mill. kroner per prosjekt.