Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold
 

Forskerprosjekter og Kompetanseprosjekter for Næringslivet innen CO2-håndtering

CLIMIT-programmet utlyser Forskerprosjekter (FP) og Kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) med oppstart i 2018. Temaene for utlysningen er innen fangst, transport og lagring av CO2, verdikjede og samfunnsvitenskapelig forskning med forankring i teknologiske problemstillinger.

Kompetanseprosjekt for næringslivet Velg
Forskerprosjekt Velg
Søknadsfrist:
06.09.2017 13:00 CEST

Status:

Gjennomført

Antatt tilgjengelige midler:

CLIMIT administreres i samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova. Forskningsrådet har ansvar for FoU gjennom CLIMIT-FoU og Gassnova har ansvar for utvikling og demonstrasjon gjennom CLIMIT-Demo. Denne utlysningen gjelder kun for CLIMIT-FoU.

Det er satt av inntil 85 mill. kroner for nye prosjekter. Dette budsjettet omfatter både denne utlysningen og utlysning av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), med søknadsfrist 11.10.2017. Det er ikke gitt noen føringer på hvor stor andel som skal gå til henholdsvis IPN, FP og KPN. IPN og KPN vil bli prioritert så lenge disse er viktig strategisk og har tilstrekkelig kvalitet.

Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen:

Utlysningen offentliggjøres på norsk og engelsk. Den norske versjonen er den juridisk bindende.

Føringer og avgrensninger for utlysningen

Alle søknader må ligge innenfor de rammer og mål som er satt i CLIMITs mandat og CLIMIT Programplan 2017-2022. Søknader må i tillegg ligge innenfor de føringer som er gitt i utlysningsteksten.

Søknader må bidra innenfor ett eller flere av CLIMITs satsingsområder:

  1. Tidlig fullskala CO2-verdikjede i Europa

Prosjekter innenfor dette satsingsområdet skal bidra til at norsk teknologi og løsninger gjøres tilgjengelig for CO2-verdikjedene som realiseres i Norge og Europa. Videre skal de bidra til at erfaringer fra arbeidet med de første fullskalaprosjektene utnyttes til videre kompetanse- og teknologiutvikling.

  2. Storskala lagring av CO2 på norsk sokkel i Nordsjøen

Prosjekter innenfor dette satsingsområdet skal bidra til at teknologi og løsninger for storskala lagring av CO2 på norsk sokkel i Nordsjøen blir fremskyndet og oppskalert.

  3. Fremtidige løsninger for CO2-håndtering

Prosjekter innenfor dette satsingsområdet skal bidra til utvikling av mer konkurransedyktig, kostnadseffektiv og sikker CO2–håndteringsteknologi til et økt modenhetsnivå.

En nærmere beskrivelse av disse satsingsområdene er gitt i CLIMIT Programplan 2017-2022.

CLIMIT skal bidra til utvikling av teknologi og løsninger for CO2-håndtering og er opptatt av at disse raskere når markedet og tas i bruk. Prosjektsøknaden skal derfor beskrive hvordan forskningen vil bidra til å bringe teknologien et steg videre i utviklingen inkludert et modningsløp fra CLIMIT-FoU til CLIMIT-Demo. Alle søknader skal også beskrive forskningens industrielle relevans, eller hvordan forskningen kan føre til industriell relevans. Dette gjelder også grunnforskning.

Store prosjekter (dvs. opp mot 15-20 mill. kroner) vil kunne gi et betydelig moment med tanke på å kommersialisere CO2-håndteringsteknologi. Det oppfordres til store prosjekt der flere fagmiljøer samarbeider på tvers av fangst, transport, lagring og verdikjede. I store prosjekt bør industri og andre aktører samarbeider på tvers med langsiktig og målrettet satsning. Prosjektet kan omfatte integrering av ulike teknologikomponenter og hele verdikjeder, men arbeidspakkene må være integrert. Primært er det ønskelig med kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) for store prosjekter.

Generelt skal det, dersom det er relevant, beskrives hvordan prosjektet er komplementært til løpende og planlagte aktiviteter i FME, ACT (ERA-Net Cofund - Accelerating CCS Technologies), Horisont 2020 og for ENERGIX for hydrogenproduksjon.

Søknader forventes å adressere et av teknologiområdene CO2-fangst, -transport, -lagring eller verdikjede. De største hovedutfordringene ligger innenfor fangst og lagring og tilgjengelig budsjett vil som hovedregel bli fordelt etter følgende nøkkel:

  1. CO2-fangst (30-40%)
  2. CO2-transport (15-20%)
  3. CO2-lagring (30-40%)
  4. CO2-verdikjede og samfunnsvitenskapelig forskning (10-20%)

Kvaliteten på søknadene er viktigere enn fordelingsnøkkelen over. Dersom det er mange søknader av høy kvalitet innen ett eller flere av de fire områdene, kan avvik fra fordelingsnøkkelen forekomme.

1. CO2-fangst

Det oppfordres i denne utlysningen til å søke om prosjekter som bringer teknologier til et økt modningsnivå. Det søkes også etter prosjekter på banebrytende fangstteknologi og løsninger. Dette kan være ny teknologi eller kjent teknologi som tas i bruk på nye måter. Det åpnes ikke for søknader på faste sorbenter til post-combustion i denne utlysningen.

Søknader innen CO2-fangst må adressere minst et av følgende punkter:

  • Fangst fra industriprosesser, inkludert integrerte løsninger med samtidig fangst av CO2
  • Løsninger for CO2-fangst fra gasskraftkraftverk, herunder for anlegg i drift og med variabel last
  • Løsninger for Bio-CCS, inkludert synergi med bioenerginæringen
  • Fangst av CO2 som inkluderer hydrogenproduksjon og verdikjedebetraktninger

Hydrogen

Det åpnes for verdikjedebetraktninger rundt bruk av hydrogen inkludert CO2-håndtering. Prosjekter kan da inneholde hydrogen produsert fra både fornybar energi og fra gass og bruk av hydrogen til f.eks. transport, industri og kraft. Det åpnes kun for KPN innen dette området og det er ønskelig å ha forskjellige typer industriaktører knyttet til prosjektet. Der denne typen søknader overlapper med teknologiområde som ENERGIX dekker, vil søknaden håndteres av både CLIMIT og ENERGIX.

2. CO2-transport

Det oppfordres i denne utlysningen til søknader knyttet til utvikling av løsninger for transport av CO2 fra norske og andre europeiske kilder til permanent lagring i Nordsjøen. Slike transportløsninger anses som kritisk infrastruktur for at CO2-håndteringteknologiene skal kunne realiseres.

Søknader innen CO2-transport må adressere ett eller flere av følgende punkter:

  • Trygg og kostnadseffektiv CO2-transport krever god forståelse av termodynamikk og strømningstekniske forhold knyttet til transport av CO2 i rør og skip
  • Det oppfordres spesielt til forskning som er relevant for grensesnittene fangst/transport og transport/lagring
  • Prosjekter som kan gi økt kunnskap om hvordan CO2 med mindre mengder andre stoffer kan transporteres og injiseres i et CO2-lager 
  • Prosjekter som kan lede frem til Best Practice-manualer for transport og drift av CO2 i skip eller rør.
  • Internasjonalt samarbeid for å sikre kostnadseffektive CO2-transportløsninger, enten med aktører fra Nord-Amerika eller sentrale europeiske aktører hvor formålet er å etablere et PCI (Project of Common Interest)

Det forutsettes en høy publiseringsgrad slik at det kan bygges opp en fritt tilgjengelig database med termodynamiske data for blandinger av CO2 med mindre mengder andre stoffer.

3. CO2-lagring

Det åpnes for søknader som kan bidra til at teknologi og løsninger for storskala lagring av CO2 på norsk sokkel i Nordsjøen blir fremskyndet og oppskalert.

Det åpnes for søknader som fokuserer på ett eller flere av følgende tema:

  • Prosjekter som bidrar til å gjøre modeller bredt tilgjengelige og utvikle kommersielle simulatorer
  • Miljøaspekter relatert til CO2-lagring
  • Prosjekter som på sikt kan bidra til realisering av CO2-lagringspilot, eventuelt kombinert med en pilot for CO2 til EOR på norsk sokkel
  • CO2-lagring kombinert med økt olje- eller gassutvinning ved CO2-injeksjon (ofte kategorisert som lagringsvennlig EOR+ og EGR+). Her må imidlertid hovedfokuset i søknadene være på CO2-lagring, ikke olje- eller gassproduksjon
  • Bedre forståelse av lagringskapasitet, injektivitet og langtidseffekter av lagret CO2
  • Mekanismer som hindrer lekkasje av CO2
  • Økt forståelse av hvordan trykkoppbygging i et CO2-lager kan håndteres
  • Utvikling av nye og banebrytende metoder og utstyr for overvåking, måling og verifisering av lagret CO2

Internasjonalt samarbeid for å utvikle kommersiell CO2-lagring i Nordsjøen vil være en fordel, fortrinnsvis gjennom samarbeid med sentrale aktører fra Nord-Amerika.

4. CO2 verdikjede og samfunnsvitenskapelig forskning

Det åpnes for søknader innen CO2-verdikjede og samfunnsvitenskapelig forskning som har forankring i teknologiske problemstillinger. Primært oppfordres det til at samfunnsvitenskapelig forskning knyttes til tekniske søknader med en separat arbeidspakke. Den samfunnsvitenskapelige forskningen må ta utgangspunkt i forskningen som allerede er gjennomført på området gjennom bl.a., de samfunnsvitenskapelige FME-ene, internasjonale studier på forretningsmodeller for CO2-håndtering og på beste praksis for utbredelse av sammenlignbare miljø/klima-teknologier. Prosjektene skal bringe ny kunnskap og primært knyttes opp mot de planlagte norske fullskalaprosjektene. Relevante forskningsområder kan for eksempel være barrierer og insentiver for teknologiimplementering, arbeidsprosesser og andre ikke-teknologiske aspekter som må håndteres for å fremme FoU og innovasjon innen CO2-håndtering. 

Faktorer som vektlegges ved evaluering av søknader

 

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid har høy prioritet, både i Forskningsrådet og i CLIMIT. Ved evaluering av søknader vil det derfor telle positivt dersom søknader inneholder betydelig internasjonalt samarbeid av høy kvalitet. Dette gjelder spesielt for internasjonalt samarbeid med Nord-Amerika. I tillegg åpnes det også for europeiske land, spesielt landene som er med i ACT for å sørge for synergier mellom ACT og CLIMIT. 

For å få ekstra uttelling på grunn av internasjonalt samarbeid må det være høy grad av samarbeid med utenlandske universiteter og forskningsinstitutt. Søknadene må beskrive fordelingen av FoU-aktiviteter på norske og internasjonale aktører. Prosjektet bør også ha en finansieringsplan som dokumenterer finansiering fra norske og utenlandske kilder. Utenlandske partnere må ha en tydelig rolle, og det må komme klart fram hvordan de utenlandske partnerne bidrar til å nå prosjektets målsetninger.

Det vil også telle positivt om en søknad omfatter utveksling av doktorgradskandidater, postdoktorstipendiater og forskere med utenlandske universiteter. Søknader innen dette skal inneholde analyser av nytteverdien av forskerutvekslingen. 

Dersom prosjektet innvilges, kan prosjektansvarlig også på et senere tidspunkt søke om utenlandsstipend for doktorgradsstipendiater og postdoktorer i prosjektet, samt forlengelse av postdoktorstipendperioden ved utenlandsopphold. Mer informasjon om ordningen UTENLANDSSTIPEND.

Horisont 2020 og ACT

Prosjektene vil vurderes i forhold til relevansen til SET-planen. Horisont 2020 vil være et viktig virkemiddel for å frembringe ny kompetanse om fangst, transport og lagring av CO2. Det er viktig å skape gode synergier mellom CLIMIT og CO2-håndteringsprosjekter under Horisont 2020.

ACT er et transnasjonalt samarbeid (ERA-Net Cofund) innen CO2-håndtering. Det er viktig å skape gode synergier mellom prosjekter i CLIMIT og prosjekter under ACT.

Det vil telle positivt dersom søknader kan dokumentere en god synergi med aktiviteter under Horisont 2020 og/eller ACT.

Bruk av ECCSEL infrastruktur

ECCSEL er et internasjonalt prosjekt for bygging og drift av europeisk FoU-infrastruktur innen CO2-håndtering. NTNU har ansvar for den norske noden i ECCSEL og har fått bevilget til sammen 200 mill. kroner til FoU-infrastruktur innen CO2-håndtering fra Forskningsrådet. Alle forskere i Europa har tilgang til å søke om å benytte ECCSEL infrastruktur. Det vil telle positivt om en søknad benytter ECCSEL's eksisterende forskningsinfrastruktur i Norge eller i de andre landene som er med i ECCSEL. Dersom det i søknaden legges opp til investering (avskriving) av nytt utstyr, bør dette relateres til planene for ECCSEL. Dersom en ikke knytter søknaden til ECCSEL, skal dette argumenteres for i søknaden.

Industriell relevans

Det er viktig at prosjektene har høy industriell relevans. Dette gjelder også grunnforskning. Alle søknader skal derfor beskrive forskningens industrielle relevans, eller hvordan forskningen kan føre til industriell relevans. 

For alle søknader oppfordres det til å inkludere samarbeid med relevant industri. Dette gjelder også forskerprosjekter. Samarbeidet kan være i form av finansielt bidrag fra industrien, eller industriell deltagelse i prosjektet.

Kommunikasjon

Kommunikasjon og formidling om CO2-håndtering er viktig for å øke allmenn forståelse. Det kreves derfor en god kommunikasjonsplan om resultater fra prosjektet.

Dokumenter

Kontaktpersoner