Gå direkte til innhold
 

55 millioner til samarbeidsprosjekter på skog og klima og mattrygghet

Vi lyser ut midler til forskning på økt mattrygghet og bærekraftig bruk av skogressurser i klimasammenheng. Kunnskapen skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål nr. 2, 13 og 15.

Annen støtte Velg
Søknadsfrist:
10.04.2019 13:00 CEST

Meldinger:

Utlysningen er tilgjengelig på norsk. Den vil senere bli tilgjengelig også på engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.

Utlysningen blir aktiv 27.02.2019. Du kan opprette og sende inn en søknad fra utlysningen blir aktiv og fram til søknadsfristen.

Status:

Planlagt

Antatt tilgjengelige midler:

Utlysningen av midler til Samarbeidsprosjekt for samfunnsutfordringer og næringsutvikling (Annen støtte) har en antatt ramme på 55 millioner kroner. Det tas sikte på å støtte 6–10 prosjekter med 3–4 års varighet.

Midlene er fordelt på tema:
• 35 millioner kroner skal gå til forskning på skog og klima
• 20 millioner kroner skal gå til forskning på mattrygghet

Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen:

 

Hvem kan søke?

Søker kan være: forskningsorganisasjoner. Se Definisjon av forskningsorganisasjon PDF - 271 KB

Bakgrunn for utlysningen: 
 
Skog og klima: 
Norge har forpliktet seg internasjonalt til reduksjon av klimagassutslipp. Paris-avtalen fra 2015 danner en viktig bakgrunn for Norges klimasatsing fremover. Avtalen legger opp til å holde den globale temperaturstigningen godt under 2°C, og samtidig skal landene tilstrebe å begrense temperaturen til under 1,5°C sammenlignet med førindustrielt nivå. For å nå temperaturmålet oppstiller avtalen et kollektivt utslippsmål. De globale klimagassutslippene bør nå toppunktet så fort som mulig, og deretter reduseres raskt.
 
Videre skal det skapes en balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av århundret. Paris-avtalen fastsetter også et globalt mål om å styrke tilpasningskapasitet og klimarobusthet, og å redusere sårbarhet for klimaendringer. Ifølge FNs klimapanel har skog en sentral plass i alle utslippsbaner mot et 1,5 graders mål.
 
Bærekraftig bruk av skogens fornybare ressurser kan gjennom CO2-lagring og substitusjon bidra til raske utslippskutt i andre sektorer, f. eks. ved økt bruk av tre i byggesektoren og ved fremstilling av biobaserte produkter som alternativ til produkter basert på fossile råstoff, samtidig som skogens langsiktige evne til å ta opp CO2 kan styrkes. Skog kan også bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren,     f.eks. ved tilplanting av nye arealer, gjennom vekst og senere fangst og lagring av CO2 i geologiske strukturer, eller ved bruk og lagring av biokull i jord.
 
Skogbehandlingen er av stor betydning i dette bildet, og valg av treslag, foredlingsstrategi, tretetthet og skogkulturtiltak som gjødsling, markbearbeiding, ungskogpleie mv. vil alle kunne påvirke skogens produksjonspotensial og klimaeffekt gjennom CO2 opptak og -lagring, økt stabilitet mot ekstremvær og endringer i strålingsbalanse. Effekter av ekstremvær på grunn av klimaendringer vil kunne ha tilbakekoblinger på skogens rolle i klimaregnskapet. Det trengs forskning og ny kunnskap for møte å disse utfordringene på best mulig måte.
 
For å stimulere til ytterligere forskning om skogens betydning i klimasammenheng prioriter LMD 20 millioner kroner årlig til forskning på området. Det stilles også 15 mill. kroner til rådighet gjennom Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA).
 
Tematiske føringer for skog og klima
Vi etterspør forskning, forankret i ovennevnte, som kan styrke beslutningsgrunnlaget for skogforvaltning eller fremme næringsutvikling innenfor følgende områder:
  • Utnyttelse av trevirke som råstoff for utvikling av helt nye produkter, eller videreutvikling av eksisterende produkter som kan bidra til å redusere fossile utslipp ved å erstatte produkter/løsninger med et høyere CO2 fotavtrykk. 
  • Tiltak som kan bidra til å øke skogens rolle i å redusere global oppvarming, slik som økt CO2 opptak og lagring, økt stabilitet mot ekstreme klimatiske påvirkninger og skadegjørere, reduksjon av strålingspådriv og karbonnegative løsninger basert på skogsråstoff (eks. BioCCS).
Mattrygghet: 
Satsing på mattrygghet er viktig for å sikre trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn i hele produksjonssystemet. 
 
Matbransjen er i stadig utvikling og globaliseringen er økende. Økt migrasjon og handel medfører risiko for spredning av smitte og helseskadelige stoff. Behovet for overvåking og risikovurderinger for å sikre trygg mat øker.  Manglende kunnskap kan medføre stor helserisiko, økte kostnader, tapt omdømme, økt svinn og lavere verdiskaping. 
 
Utradisjonelle anvendelsesområder, kretsløpsfokus og kryssanvendelser gir også nye utfordringer knyttet til mattrygghet, herunder utfordringene som ligger i en sirkulærøkonomi.  Videre er det behov for mer kunnskap om sykdomsfremkallende mikroorganismer samt om hvordan næringsstoffer og helseskadelige fremmedstoffer gjensidig påvirker hverandre.  
 
Tematiske føringer for mattrygghet
BIONÆR vil prioritere forskning for å sikre trygg mat og forhindre at mat og matproduksjon bidrar til spredning av helseskadelige stoffer og mikroorganismer blant mennesker, dyr og planter. Vi vil prioritere forskning som bidrar med kunnskap til:
  • nye eller forbedrede teknologier og prosesser som sikrer trygg mat- og fôrproduksjon inkludert ingredienser.
  • å identifisere nye matrisikoer, og på den måten redusere forekomsten av ny matbåren sykdom 
  • å redusere, eliminere eller på annen måte håndtere risiko når det gjelder mattrygghet innenfor utradisjonelle anvendelsesområder 
  • å motvirke antimikrobiell resistens i et mattrygghetsperspektiv
De fire punktene har grenseflater mot hverandre, og et prosjekt kan gjerne omfatte flere av dem. Vi oppfordrer til tverrfaglig forskning der hvor dette vil styrke resultatene.
 
Innenfor begge ovennevnte temaområder vil vi prioritere prosjekter
  • som bidrar til å nå FNs bærekraftsmål
  • med kvinnelige prosjektledere når søknadene ellers vurderes likt
  • som inkluderer en eller flere doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater når søknadene ellers vurderes likt
For øvrig
Involvering av næring og/eller forvaltning i prosjektet vurderes som positivt. Det kan f.eks. være gjennom en referansegruppe. Foretak kan ikke motta statsstøtte til å dekke prosjektkostnader.
 
Krav og kriterier
Programmet vil vurdere søknader i henhold til de generelle krav og kriterier for denne søknadstypen som fremkommer her
 
Forutsetning for støtte
Støtte til en forskningsorganisasjon skal gå til organisasjonens ikke-økonomiske aktivitet. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. 
 
Mulige kandidater til doktorgradsstipend som skal ansettes i prosjektet, vil ikke bli vurdert av Forskningsrådet. Dere skal derfor ikke oppgi navn eller sende inn CV-er for stipendiatene i søknaden. Vi gir kun støtte til doktorgradsstipendiater som ikke har doktorgrad fra før. Vi kan tildele støtte for doktorgradsstipend i tre år innenfor prosjektperioden. 
 
Dere kan gjerne legge inn navn på mulige kandidater til postdoktorstipend som vil ha en sentral rolle i gjennomføring av prosjektet. Dere må i så fall også levere CV-er for disse. Vi kan tildele støtte for postdoktorstipend i minimum to og maksimum tre/fire år innenfor prosjektperioden. En kandidat kan ikke motta stipend for mer enn én periode fra Forskningsrådet.
 
Dere kan ikke føre høyere utgifter for doktorgrads- eller postdoktorstipendiater i prosjektene enn fastsatte rundsumsatser for stipend. Når det er differanse mellom budsjetterte kostnader og Forskningsrådets satser, må differansen finansieres av andre kilder, for eksempel med utdanningsinstitusjonens og/eller prosjektansvarliges egne midler.
 
Dere har ikke anledning til å ansette noen i mer enn én åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon. Se "Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat" fastsatt av Kunnskapsdepartementet (lenke).
 
Utenlandsstipend for stipendiater og forlengelse av postdoktorstipend ved utenlandsopphold
Dere kan inkludere utenlandsstipender for doktorgrads- og postdoktorstipendiater i søknaden. Dersom søknaden innvilges, kan dere også i løpet av prosjektperioden søke om utenlandsstipender og forlengelse av postdoktorstipendperioden tilsvarende varigheten av utenlandsoppholdet. Mer informasjon om ordningen UTENLANDSSTIPEND.
 
Om utviklingsplan for postdoktorer
Dersom prosjektet finansierer postdoktorstipendiater skal det utarbeides en utviklingsplan som dere sender inn til Forskningsrådet senest tre måneder etter tilsetting. Utviklingsplanen skal være signert av den ansatte og nærmeste leder, og dere må revidere planen ved vesentlige endringer i løpet av stipendperioden. Les mer om krav og føringer for utviklingsplanen i dokumentet "Krav om utviklingsplan for postdoktorer", og på nettsiden om "personlig postdoktorstipend".
 
Arkivering av forskningsdata
Prosjektansvarlig institusjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet. Prosjektansvarlig institusjon oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.
 

Andre nettsider

Dokumenter

Kontaktpersoner