Gå direkte til innhold
 

30 millioner kroner til behovsidentifisert forskning om CFS/ME

Forskningsrådet lyser ut midler til målrettet forskning om CFS/ME i en totrinns søknadsprosess. Utlysningen er basert på en åpen invitasjon til forskningsinnspill og dialog med et bredt sammensatt brukerpanel.

Annen støtte Velg
Søknadsfrist:
23.11.2016 13:00 CET

Meldinger:

Denne utlysningen er første trinn i en totrinns søknadsprosess. Søkere som går videre til trinn to, får anledning til å søke forskerprosjekter i en ny utlysning med frist 15. mars 2017.

Det vil bli lagt ut en engelsk utgave av utlysningsteksten. Det er den norske utlysningsteksten som er den juridisk bindende teksten.

Status:

Gjennomført

Antatt tilgjengelige midler:

Inntil 30 mill. kroner til nye prosjekter i hele prosjektperioden.

Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen:

 

Totrinns søknadsprosess

Søknadsbehandlingen vil foregå i to trinn:

I dette første trinnet tar vi i mot en forenklet søknad med en kort prosjektbeskrivelse på norsk (velg "Annen støtte" ovenfor). Brukerpanelet og administrasjonen vurderer søknaden ut fra relevans for utlysningen, brukermedvirkning i prosjektet og potensiell nytteverdi for pasientene og tjenesten, og gir en anbefaling om hvor mange og hvilke søkere som går videre til trinn to. 

Kun inviterte søkere fra første runde har mulighet til å sende inn fullstendig søknad om forskerprosjekt i andre runde. Fristen for innsending av fullstendig søknad er planlagt til 15. mars 2017. Prosjektbeskrivelsen kan da være på inntil 10 sider, og vurderingskriteriene som vil bli benyttet er de samme som for denne søknadstypen i helseprogrammene. I trinn to skal søknaden skrives på engelsk.

Hva det ønskes forskning om

CFS/ME (Chronic Fatigue Syndrome/Myalgisk Encefalopati) er en alvorlig sykdomstilstand karakterisert ved langvarig og gjennomgripende utmattelse, ikke-uthvilende søvn, smerter og symptomforverring ved anstrengelse. Spesielt for barn og unge som rammes kan sykdommen ha store konsekvenser for utvikling, sosialt liv og skolegang/utdanning. På tvers av alder og kjønn er det et stort spenn i alvorlighetsgrad. De mest sårbare og minst utforskede pasientene er de som er så syke at de er helt sengeliggende og totalt pleietrengende.

Flere symptombaserte diagnosekriterier brukes i dag for CFS/ME. Selv om det er overlapp mellom kriteriesettene, er det stor forskjell på hvor mange pasienter som får diagnosen (oppfyller kriteriene) med de ulike settene ("brede" versus "smale"). Dette er en av grunnene til at gruppen som har fått diagnosen CFS/ME er sammensatt.

Følgende krav og føringer gjelder for prosjekter det søkes støtte til:

  • Canada-kriteriene skal brukes (eventuelt Jason's kriterier for barn og unge). For å få mer kunnskap om variasjonen i pasientpopulasjonen som har fått diagnosen CFS/ME, kan andre kriterier brukes i tillegg. Bruk av tilleggskriterier  må begrunnes.
  • Psykiske lidelser er hyppige og viktige differensialdiagnoser til CFS/ME. Det er vesentlig å ekskludere pasienter med psykisk lidelse og annen sykdom som medfører kronisk utmattelse, i forskning om årsaker og behandling av CFS/ME.
  • I behandlingsstudier (intervensjoner) skal objektive metoder for måling av symptomer/effekter av behandlingen inkluderes, i tillegg til selvrapportering.
  • Forskning som kan lede fram til en målbar biologisk markør (biomarkør) for CFS/ME, vil ha stor betydning for diagnostisering av sykdommen.
  • Det foregår økende nasjonal og internasjonal forskning om CFS/ME. Prosjektsøknader må bygge på denne forskningen og vise hvordan prosjektet kan skape tilleggsverdi. Nasjonalt og/eller internasjonalt samarbeid på tvers av fag, kompetanser og profesjoner er viktig og vil bli vurdert positivt.

Se eksempler på relevante kunnskapsoppsummeringer i det siste systematiske litteratursøket Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har publisert.

I det følgende beskrives fire områder (A-D) hvor det er behov for mer forskning og ny kunnskap. Søknadenes relevans blir vurdert ut fra hvor godt de dekker ett eller flere av disse fire områdene.

A) Årsaker (etiologi)

En dypere forståelse av sykdommens årsaker (etiologi) er viktig for å kunne forebygge og behandle. Årsakene til CFS/ME er mange og sammensatte, og sykdommen kjennetegnes ved en rekke fysiske symptomer og biologiske avvik i flere organsystemer. Det er også holdepunkter for familiær opphopning. I lys av sykdommens kompleksitet har forskere ulike teorier og forklaringsmodeller om utløsende og vedlikeholdende faktorer i sykdomsbildet. Det er behov for studier, uavhengig av metodologisk tilnærming, som bringer ny og grensesprengende kunnskap om årsakssammenhenger og sykdomsmekanismer (patogenese). 

I Norge er det samlet inn mye helsedata og verdifullt biologisk materiale (biobanker) gjennom store befolkningsundersøkelser. Kombinert med sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre kan disse utnyttes til å studere sammenheng mellom CFS/ME og gener, f.eks. knyttet til autoimmune sykdommer i nær familie, og sykdommens sammenheng med faktorer som f. eks. tidligere infeksjoner, vaksiner og livshendelser. Vi oppfordrer til epidemiologiske studier av risiko- og årsaksfaktorer for CFS/ME som kan bidra til ny kunnskap om forebygging og behandling.

Et viktig kjennetegn og differensialkriterium for CFS/ME er anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM). Studier av PEM kan være viktig for å forstå årsaker og identifisere mulige behandlinger.

Prosjekter som har som mål å avdekke årsaker til CFS/ME må ha en konkret og godt begrunnet hypotese og hensiktsmessig forskningsdesign og metodevalg. Studiene må – der det er relevant – ha randomiserte pasientutvalg og formålstjenlige kontroller, gjerne både andre pasientgrupper med sammenliknbare symptomer og friske personer.

B) Behandling

Det finnes per i dag ingen effektiv behandling for CFS/ME, selv om noen enkeltstudier har gitt lovende resultater. Behovet for forskning som kan føre til gjennombrudd i behandlingen av CFS/ME-syke er stort.

En rekke medikamenter som ikke er godkjent for behandling av CFS/ME (off-label), blir prøvd og brukt av pasientene, med varierende effekt. Ulike erfaringer gjelder også for mange ikke-medikamentelle tiltak som i dag benyttes i og utenfor helsetjenesten for å lindre symptomer og bedre funksjonsevne. Behovet for systematisk og forskningsbasert kunnskap er derfor stort.

Randomiserte, kontrollerte studier der pasientgruppen tilfredsstiller Canada-kriteriene for diagnose, og som inkluderer objektive målemetoder for endringer i helsetilstand, er påkrevet. Studiene må ha tilstrekkelig varighet og statistisk styrke til å kunne bekrefte eller avkrefte effekt av tiltak.

C) Kartlegging og forløpsstudier

Vi vet i dag for lite om forekomsten av CFS/ME og pasientpopulasjonens demografi, og vi trenger ikke minst mer kunnskap om prognosen til pasientene. Det er behov for brede deskriptive studier av sykdomsforløp både hos barn/unge og hos voksne, med god dokumentasjon av diagnosekriterier. Det kan gjøres ved oppfølgingsstudier med representative utvalg på diagnosetidspunkt etter et visst antall år, og/eller ved løpende kartlegging med spørreskjema og selvevalueringsverktøy (gjerne organisert i register). Forløpsstudiene kan gi viktig kunnskap om hva som kjennetegner de som blir bedre og de som blir verre/ikke opplever noen bedring i helsetilstanden, og spesielt om situasjonen til de langvarig og svært alvorlig syke pasientene.

D) Tjenestetilbud og oppfølging

Pasientundersøkelser og mange CFS/ME-pasienter og pårørende beskriver vanskelige møter med det offentlige tjenestetilbudet, inkludert helsevesen, skole og NAV. Det er behov for systematisk kartlegging i et representativt utvalg av hva slags behandlingstilbud pasientene får, og om det er forskjeller i diagnosepraksis og oppfølging blant fastleger og innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er behov for studier av skolens tilrettelegging for barn og unge, av pasienter/pårørendes erfaringer med NAV og med samhandling på tvers av tjenestesystemet.

Spesielt er det ønskelig å få kunnskap om de aller sykeste pasientene, hvem og hvor mange de er og hva slags oppfølging de får. Det er av interesse å finne ut hva opplevelse av ivaretakelse i helsetjenesten, eller det motsatte, i seg selv har å si for sykdomsforløpet. Studier som sammenligner behandlingen av CFS/ME-pasienter med andre grupper av kronisk syke (for eksempel MS) vil også være interessant.

Kontaktpersoner