Gå direkte til innhold
 

Én milliard til forskningsinfrastruktur

Forskningsrådet skal dele ut én milliard kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. 19 prosjekter med stor betydning for næringsliv, helse, klima og fornybar energi har sluppet gjennom nåløyet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: Marte Garmann) – Vi holder trykket oppe i finansieringen av forskningsinfrastruktur.  Dette er avgjørende investeringer for å gi næringslivet et konkurransefortrinn og for å gjøre det mulig for forskningsmiljøene å hevde seg helt i toppen internasjonalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nederst i saken finner du oversikt over de 19 prosjektene som inviteres til kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet, og de 7 prosjektene som står på reserveliste. 12 av infrastrukturene har ikke  fått infrastrukturmidler fra Forskningsrådet tidligere, mens 7 er eksisterende infrastrukturer som får penger til oppgraderinger og videreutvikling.

Bak de aller fleste prosjektene står det flere institusjoner. – Dette er åpenbart en finansieringsordning som bidrar til samarbeid i sektoren. Det er et mål at de ulike forskningsmiljøene skal jobbe mer sammen, så det er vi veldig glade for, legger kunnskapsministeren til.

Stor betydning for prioriterte satsingsområder

De 19 infrastrukturene vil få stor betydning innenfor prioriterte områder som næringsrettet forskning, helse, fornybar energi, klima og hav.

Prosjektene omfatter alt fra infrastruktur for å kunne omsette biomasse til miljøvennlige produkter, utstyr som skal gjøre næringslivet mer energieffektivt og utvikle digitale produksjonsprosesser, tjenestebasert infrastruktur i primærhelsetjenesten, bøyer til bruk i havforskning i nordlige farvann, utskiftning av tungregningsanlegg og database for å håndtere arkeologiske utgravingsdata.  

– Vi har hatt en god vekst i utstyrsbudsjettet de senere årene. Topp moderne dataanlegg, laboratorier og utstyr er avgjørende for å bygge opp forskningskapasiteten på nasjonalt prioriterte satsingsområder. Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, men også for å oppgradere og videreutvikle infrastrukturer som har vist seg å fungere godt, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Hard konkurranse om strategiske investeringer

Det er femte gang Forskningsrådet deler ut penger til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, og tildelingen gjøres en gang annethvert år.
Det var svært hard konkurranse i denne runden – 92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner.

– Mange av søknadene er større og mer ambisiøse enn i tidligere tildelingsrunder. For å kunne etablere og videreutvikle infrastrukturer innenfor en rekke prioriterte forskningsfelt vil mange av prosjektene som får tildeling få en vesentlig lavere økonomisk ramme enn den de søkte om. Søkerne vil få beskjed om økonomisk ramme for sitt prosjekt i månedskiftet juni/juli, sier avdelingsdirektør Asbjørn Mo i Forskningsrådet.

Halve tildelingen går til industri- og næringslivsrettete infrastrukturer

Nær halvparten av prosjektene som får tildeling har industri og næringsliv som viktige brukere. Enda flere prosjekter vil være relevante for næringslivet. I et av prosjektene har akademi og industri gått sammen for å etablere Norwegian Manufacturing Research Laboratory, som skal utvikle avanserte produksjonsmetoder. Laboratoriet skal bidra til omstilling i norsk næringsliv og å realisere digitalisering i bransjer som olje og gass, havbruk, maritim og vare- og tjenesteproduksjon.
 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (nr. 2 fra høyre) besøker et av SINTEFs laboratorier sammen med Espen Eberg, SINTEF (til venstre), Dag Eirik Nordgård, SINTEF og Forskningsrådets administrerende direktør, John Arne Røttingen. (Foto: Astrid Lundquist, SINTEF)

Vil styrke næringslivets satsing på fornybar energi

Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

Det ene prosjektet skal oppgradere og investere i nytt utstyr til forskning som skal gjøre industrien mer energieffektiv. Infrastrukturen rettes inn mot brede deler av norsk næringsliv, og laboratoriet skal brukes til forskning som har direkte betydning for energibruk og klimagassutslipp i næringslivet.

Et annet prosjekt investerer i utstyr for å videreutvikle det nasjonale energi- og kraftsystemet. Denne typen infrastruktur finnes ikke i Norge, og bare et fåtall steder internasjonalt, og er viktig for å sikre at fornybar energi og nye bruksmønstre integreres i kraftsystemet, uten at det går ut over leveringssikkerheten.

Forskningsrådet investerer også i oppgradering av Norwegian Biorefinery Laboratory. Denne infrastrukturen for bioraffinering bidrar til å utvikle bærekraftige prosesser for å omsette norsk biomasse til ny miljøvennlig bioenergi i tillegg til biokjemikalier og biomaterialer.

Ved å måle parametere i ulike vannsjikt kan man forstå effekter av klimaendringer i havet og i atmosfæren, og endringer i utbredelse av is i Arktis. Ett stort antall såkalte ARGO-bøyer skal utplasseres i Norskehavet, Islandhavet, Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet. Sissel Rogne (f. v.), direktør i Havforskningsinstituttet, næringsminister Monica Mæland og forsker Kjell Arne Mork fra Havforskningsinstituttet med en Argo-bøye i midten. (Foto: Camilla Aadland, Sysla)

Data og modeller til ledende klima- og havforskning

Norge går med i en internasjonal dugnad for å få kunnskap som gjør at man kan utnytte havets ressurser på en bærekraftig måte.

Ved å måle parametere i ulike vannsjikt kan man forstå effekter av klimaendringer i havet og i atmosfæren, og endringer i utbredelse av is i Arktis. Ett stort antall såkalte ARGO-bøyer skal utplasseres i Norskehavet, Islandhavet, Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet.

Norge mottok nylig en UNESCO-pris for sin innsats for å bygge forskningskapasitet innenfor havforskning, og bøyene vil gi data som Norges internasjonalt ledende hav- og miljøforskningsmiljøer vil ha stor nytte av. Norge har også en ledende posisjon innenfor klimamodellering, og jordsystemmodellen NorESM skal oppgraderes. Slik kan de utvikle en brukervennlig klimamodell, som skal brukes både i klimaforskningen og i forvaltningen.
 

Fire infrastrukturer gjelder helsefeltet og en av disse skal særlig gjøre primærhelsetjenesten mer kunnskapsbasert. (Foto: Shutterstock)

Løft for primærhelsetjeneste og medisin

Det er et stort behov for å gjøre primærhelsetjenesten mer kunnskapsbasert. The Norwegian Primary Care Research Network er en ny infrastruktur som skal gjøre det enklere for forskningsmiljøer å rekruttere flere pasienter fra primærhelsetjenesten til kliniske studier. Infrastrukturen vil også gjøre det mulig å bruke data fra primærhelsetjenesten til forskning, sykdomsovervåking og kvalitetsforbedringer.

Norwegian Mulecular Imagining Infrastructure skal oppgradere sitt utstyr for å kunne benytte bildedannende teknologier i dyremodeller. Infrastrukturen har tre noder, spesialisert på områdene kreft, hjertekar og nevrovitenskap, og skal brukes til forskning for å forstå sykdomsmekanismer og utvikle nye behandlingsmetoder.

Den bredeste og mest brukte infrastrukturen innenfor biologi, helse og medisin – Elixir – skal også oppraderes. Elixir inneholder store mengder biologiske og medisinske data som nå vil bli mer tilgjengelige og som vil kunne kobles på nye måter. Dette vil ha stor betydning blant annet for forskning innenfor persontilpasset medisin.

Infrastrukturen Access kobler livsløpsdata fra to store studier om livsløp, aldring, generasjon og kjønn, som inngår i FNs forskningsprogram om generasjoner og likestilling.  Med oppgraderingen vil databasen kobles til registerdata fra perioden 2002 til 2022. Databasen skal bli mer tilgjengelig for brukere innenfor helse- og omsorgsforvaltningen, næringsliv og forskere.
 

Elektronisk infrastruktur har betydning for mange fagområder og er spesielt viktig for forskning som krever omfattende beregninger eller genererer store mengder data. (Illustrasjon: Shutterstock)

Infrastrukturer for å håndtere store datamengder

Fire nasjonale tungregningsanlegg, datalagringsanlegg og anlegg for lagring av sensitive data skiftes ut med nye anlegg for å sikre fremtidige behov for kapasitet og regneressurser.

Elektronisk infrastruktur har betydning for mange fagområder og er spesielt viktig for forskning som krever omfattende beregninger eller genererer store mengder data. Her har Norge mange sterke forskningsmiljøer.

Et annet prosjekt gjelder såkalt "High Perfomance Computing", eller exaskala-maskiner, som skal kunne utføre minimum en milliard milliard beregninger i sekundet.  Dette er neste generasjon tungregningsmaskiner, som vil være nødvendig for å håndtere den enorme mengden av stadig mer komplekse forskningsdata i fremtiden.

Oversikt over prosjekter som inviteres til forhandlinger

Disse prosjektene inviteres til kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet:
 

Prosjekttittel /         infrastruktur Konsortium som søker
(Vertsinstitusjon i fet skrift)                      

Bioressurser/fornybar energi

 
Norwegian Biorefinery Laboratory Papir og Fiberinstituttet AS,
SINTEF Energi, SINTEF Materialer og kjemi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og NIBIO 
EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biolological Resource Center (til medlemskapsavgift) Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), NIVA, Norges arktiske universitetet (UiT), NOFIMA AS

Bioteknologi

 
ELIXIR Norway - a distributed infrastructure for the next generation of life science Universitetet i Bergen,
UiO, NTNU, UiT, NMBU

E-infrastruktur

 
E-INFRA 2016 - a national e-infrastructure for science UNINETT Sigma2,
NTNU, UiT, UiB, UiO
NelC-Norway: Norwegian participation in the Nordic e-Infrastructure Collaboration UNINETT Sigma2,
Danish e-Infrastructure Cooperation (DEIC), Finnish Centre for Scientific Computing (CSC), Icelandic University Research Network (RHnet), Swedish National Infrastructure for Computing (SNIC), UiB, UiO og NORDFORSK.

IKT

 
Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing                          SIMULA Research Laboratory AS,
UiT, UiB, SIRUIS Centre for Scalable Data Access, Big Insight, Center for Cardiological Innovation, UNINETT Sigma2, Dolphin Interconnect Solutions AS, Numascale AS, Fabriscale technologies AS og Oracle Norway.

Fornybar energi

 
National Laboratories for an Energy Efficient Industry (HighEFFLab) SINTEF Energi
NTNU og Stiftelsen SINTEF
Future distribution and transmission electrical grid components lab - ELPOWERLAB SINTEF Energi

Petroleumsteknologi

 
Tiller Multiphase Flow Laboratory SINTEF Petroleum

Grunnleggende naturvitenskap

 
Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates Universitetet i Oslo,
UiB, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge

Medisin og helse

 
The Norwegian Primary Care Research Network Universitetet i Bergen,
UiO, UiT, NTNU, UNI Research, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Norwegian Molecular Imaging Infrastructure (NORMOLIM)

NTNU
UiB, Universitetssykehuset i Oslo

Humaniora

 
Archaeological Digital Excavation Documentation (ADED) Kulturhistorisk museum ved UiO,
Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetsmuseet i Tromsø, Riksantikvaren.

Samfunnsvitenskap

 
ACCESS Life Course Database: Upgrade and Expansion Høgskolen i Oslo og Akershus,
UiO, Universitetet i Agder (UiA), Norsk senter for forskningsdata (NSD), UiB, Erasmus-universitetet Rotterdam, Max Planck-instituttet.  

Klima og miljø

 
Infrastructure for Norwegian Earth System modelling

Uni Research,
Meteorologisk institutt, Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), UiB, UiO, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC),

A Norwegian Argo Infrastructure - a contribution to the European and global Argo infrastructure Havforskningsinstituttet,
UiB, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC), Meteorologisk institutt, Akvaplan NIVA, UNI Klima ved UiB.

Nanoteknologi og avanserte materialer

 
Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation

NTNU,
SINTEF materialer og kjemi, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)

Maritim teknologi

 
The Marine Technology Laboratories - Required Upgrading and Developments (Phase III) SINTEF OCEAN,
NTNU
 

Annen teknologi

 
Norwegian Manufacturing Research Laboratory NTNU,
SINTEF Raufoss Manufacturing, Stiftelsen SINTEF

 

I tillegg vil prosjektet Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) - Infrastructure development of the Norwegian node, som også inkluderer en mindre del av Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT) Infrastructure, bli invitert til kontraktsforhandlinger. Dette er et ESFRI-prosjekt der Norge har inngått forpliktende avtale. 
Vertsinstitusjon: Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
Samarbeidspartnere: HI, Meteorologisk institutt, NERSC, NGU, NILU, NIVA, NINA, NORUT, Polarinstituttet, NTNU, UiO, UiB, UiT, NVE

Reserveliste:

Dersom det skulle vise seg at kontraktsforhandlingene med noen av prosjektene overfor ikke fører frem, et prosjekt skulle bli avsluttet i en tidlig fase eller det er midler igjen etter kontraktsforhandlingene, vil Forskningsrådet invitere nye prosjekter til kontraktsforhandlinger etter en rangert reserveliste.
Prosjektene på reservelisten er (i rangert rekkefølge):

Prosjekttittel /
infrastruktur

Søkerkonsortium

Rangering

NorSOOP: Norwegian Ships Of Opportunity Program for marine and atmospheric research

NIVA
Havforskningsinstituttet, NIVA Akvaplan, Meteorologisk institutt

1

Norwegian Centre for Bioprocessing & Fermentation - Norwegian BioCentre- NBioC

IRIS
SINTEF, NOFIMA, IRIS, TEKNOVA, NIBIO, UiS, UiT, UiB, Biosentrum

2

EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre (til infrastruktur)

UiB
Havforskningsinstituttet, NTNU, UiO, NIVA, UiT, NOFIMA

3

Health Registries for Research (HRR) - strengthening the ongoing HRR-infrastructure

UiB
Folkehelseinstituttet, UiT, NTNU, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst, NSD

4

Peace Science Infrastructure

PRIO
Uppsala universitet, UiO, Norsk regnesentral

5

High-Precision Geochronology Section of the Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory

UiO
Norges geologiske undersøkelse, UiT, UiB

6

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden

SINTEF OCEAN,
NTNU

7

 

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
26.06.2017
Sist oppdatert:
29.06.2017