Gå direkte til innhold
 

Økende press på nordområdene

Hallén: – Vi må satse på kunnskap

– Presset på nordområdene øker og synliggjør Norges store forvaltningsansvar. Vår nordområdesatsing er derfor viktig for hele landet, sa Arvid Hallén da han mandag åpnet årets nordområdekonferanse i Bodø.

Arvid Hallén Arvid Hallén presenterte nordområdestrategien. Det er stor internasjonal interesse for å få tilgang til de rike ressursene i nordområdene, og Norge trenger solid kunnskap som basis både for forvaltning på vegne av det internasjonale samfunnet og for norsk næringsvirksomhet. Det er en oppgave for nasjonen, og er ikke bare Nord-Norges utfordring.

God utvikling

De rike naturressursene er grunnlaget for en positiv økonomisk utvikling i nord, selv i tider med stor økonomisk usikkerhet internasjonalt.

– For å kunne utnytte det store potensialet som finnes i regionen, bør nordnorsk næringsliv satse mer på kunnskap og knytte sterkere kontakt med gode kunnskapsmiljøer, sa Hallén.
– Det vil gi landsdelen og lokalmiljøene nye muligheter til vekst og positiv utvikling.

Kunnskapsbehovet er stort i alle ressursbaserte næringer, som petroleum, mineralutvinning, fiskeri og oppdrett. Klimaendringene stiller helt nye kunnskapskrav til bygg- og anleggsvirksomhet som må tilpasses nye, tøffere værforhold. Sist, men ikke minst, kreves det også ny kunnskap for å kunne utnytte mulighetene til helt ny næringsutvikling på grunnlag av bioprospektering, som er leting etter aktive komponenter i planter og marine organismer i nord.

Fra Nordområdekonferansen Det handlet ikke bare om ressurser og teknologi. Her er Tora Aasland og Arvid Hallén i samtale med musikkforskerne Paal Fagerheim og Ove Larsen fra Høgskolen i Nesna. (Foto: Anne Ditlefsen)

Revidert forskningsstrategi

Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning kom i 2006 og var et direkte svar på Regjeringens ønske om at Norge må være ledende på kunnskap i nordområdespørsmål. I 2011 er det gjennomført en omfattende prosess for å revidere strategien og tilpasse den til nye rammevilkår. Blant annet er det skjedd endringer både i virkemidler for å stimulere forskning og i etablering og videreutvikling av forskningsinstitusjoner i nord. Dessuten er forholdet til Russland endret merkbart siden 2006.

– En aktiv nordområdesatsing innebærer blant annet å legge kunnskapsgrunnlaget for å videreutvikle relasjoner og øke samspillet med Russland. Det er behov for å få på plass en større forskningsinnsats for å forstå russiske forhold bedre, påpekte Hallén.

Forsknings- og høgere utdanningsminister Tora Aasland mente at Forskningsrådet tar gode strategiske grep i sin reviderte nordområdestrategi ved å satse på forskningskvalitet, internasjonalt samarbeid og forskningsbasert næringsutvikling. I tillegg mente hun det er nødvendig å satse på forskningsbasert utdanning.

Økte ambisjoner

Tora Aasland Tora Aasland vil stimulere til mer internasjonalt forskningssamarbeid. Aasland var fornøyd med at de to universitetene i Nord-Norge hevder seg godt i flere sammenhenger, blant annet i konkurransen om midler til utviklingsarbeid for innovasjon og entreprenørskap. Samtidig mente hun at de nordnorske forskningsmiljøene må heve sine ambisjoner når det gjelder internasjonalt samarbeid.

– Det vil garantert bli rom for nordområderelevant forskning om blant annet miljø og klima i EUs neste rammeprogram og innenfor det felles programsamarbeidet om «friske hav», sa Aasland. Hun var fornøyd med at det i neste års budsjett er satt av spesielle midler for å stimulere til økt deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid.

Næringslivet må på banen

Hun var imidlertid bekymret over at næringslivet deltar lite i nordområdeforskningen.
– NIFUs kartlegging av situasjonen i 2009 viser at næringslivet finansierte bare 14 prosent av nordområdeforskningen. Slik kan det ikke fortsette! påpekte Aasland. En forklaring kan være at Nord-Norge har en mindre andel kunnskapsbaserte bedrifter som investerer i forskning.

– Det er en utfordring at nordnorsk næringsliv ikke deltar mer internasjonalt. Økt samarbeid med forskningsmiljøer vil kunne bidra til å øke det nordnorske næringslivets deltakelse i internasjonalt samarbeid, sa statsråden.

Tora Aasland viste til den økende interessen for nordområdene, også fra land som ikke grenser til Arktis. – Den økonomiske uroen og felles bekymring for miljø og klima, kan også bidra til nye muligheter i områder som tidligere ble ansett som marginale, mente Aasland.

Vil samarbeide med Norge i nord

János Herman EUs ambassadør János Herman inviterte til samarbeid. EUs ambassadør til Norge, ungareren János Herman, har vært sentral i utviklingen av EUs politikk for nordområdene og Arktis. I sitt innlegg poengterte han at målsettingene i EUs Nordområdepolitikk (Arctic Policy) sammenfaller med norske strategier; å beskytte og bevare Arktis, sikre en bærekraftig utnyttelse av ressursene i området og bidra til multilateral forvaltning av nordområdene.

– EU erkjenner at arktiske stater har spesielle rettigheter i Arktis. Det EU tilbyr, er samarbeid, sa Herman.

Han la til at det i EU aktivt støtter arktisk forskning. Siden 2006 er det gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning bevilget midler til 46 forskningsprosjekter og stipender med en årlig ramme tilsvarende 20 millioner euro. Ifølge ambassadøren vil EU satse videre i Nordområdene, til tross for finansuroen.

– Selv om vi ikke kjenner alle detaljene for EUs budsjetter i neste periode (2014-2020), er det allerede klart at budsjettene til arktisk forskning ikke vil bli kuttet. Og på dette området ønsker EU helt klart å utvikle samarbeidet med Norge, sa Herman.

EU-ambassadøren pekte også på Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) som et flaggskip for det framtidige forskningssamarbeidet mellom Norge og EU. Med penger blant annet fra EU bygges det opp avanserte observasjonssystemer på Svalbard som skal gi nær sanntidsdata om endringene i Arktis. Norges forskningsråd koordinerer arbeidet som involverer i underkant av 30 partnere fra inn- og utland.

Fra Nordområdekonferansen Gry Alsos og Dorthe Eide fra Universitetet i Nordland forklarer Tora Aasland hvilken betydning kjønn har for innovasjon. (Foto: Anne Ditlefsen)

Skrevet av:
Anne Ditlefsen og Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
15.11.2011
Sist oppdatert:
27.09.2012