Gå direkte til innhold
 

Omtale av ny bok fra Håkon Lorentzen

- Forvitrende sivilt engasjement undergraver moralen

Det er alltid omfattet med interesse når nestoren i norsk frivillighetsforskning er ute med ny bok. Denne gangen har Håkon Lorentzen skrevet bok med en dyp bekymringsrynke i panna og med sterkt farga ideologiske briller på nesa. Resultatet bør invitere til debatt.

Lorentzen tar utgangspunkt i Hegel, som betrakter familie og sivile fellesskap som "moraldannende" - i motsetning til staten som ikke er noen selvstendig moraldanner. Hvis samfunnet skal opprettholde en felles moral, er vi derfor avhengig av noen "moraldannende kretsløp", hevder han og identifiserer tre tradisjoner for sivilt engasjement i Norge som slike kretsløp.

Dugnaden dreier seg om ubetalt arbeidsinnsats til beste for bygda, laget eller foreningen. Kollektivismen krever innordning og innsats for å nå politiske mål. Filantropien dreier seg om den enkeltes ansvar for andres ve og vel. Disse tradisjonene har til felles at de kopler moral til handling; moral krever praksis.

På et plan handler boka om hva som skjer og har skjedd med de sivile tradisjonene i møtet med moderniteten og det sosialdemokratiske velferdsregimet. I dag utfordres tradisjonene av en ekspansiv velferdsstat og av nye former for frivillig engasjement og deltakelse. Forfatterens bekymring knytter seg blant annet til at det (nødvendige?) og skarpe skillet mellom stat, marked og sivilsamfunn brytes ned.

Lorentzen er ikke en frittgående synser. Som forsker har han vært den fremste premissleverandøren for frivillighetspolitisk debatt i Norge. Nå sist har han også vært programstyreleder for Forskningsrådets program "Idrett, samfunn og frivillig organisering".

Ideologisk
Men historieskrivingen hans inviterer likevel til motforestillinger. For Lorentzen har først og fremst levert en sterkt ideologisk tekst. Utgangspunktet er dyp verdikonservatisme i liberal tapping. Og han blir også denne gangen varmt omfavnet fra høyre.

Her er det klar front mot den ekspansive sosialdemokratiske velferdsstaten som bevisst og målrettet har undergravd grunnlaget for et levende sivilsamfunn, og som fortsatt kortslutter de "moraldannende kretsløpene" gjennom krav til faglig profesjonalitet og gjennom instrumentelle tilnærminger.

Det ideologiske anslaget viser seg ikke minst i konklusjonene. Lorentzen går langt i retning av å proklamere kollektivismens død og han mener å kunne påvise at dugnaden skranter.

Da må håpet om et fortsatt levedyktig og moraldannende sivilsamfunn knyttes til filantropien. Selv hevder han at lokale pengeutdelende stiftelser vil være mer effektive enn kommunal forvaltning når det gjelder å møte lokale behov. Mandag Morgen presenterte boka i forrige uke med henvisning til de globale fondene og det de omtaler som "venture-filantropi". Lorentzen går svært langt når han hevder at private pengeutdelende stiftelser bedre enn kommunene kan møte og løse nye lokale behov. 

Dette betyr langt fra at boka er irrelevant eller uinteressant. Tvert imot peker Lorentzen på en hel rekke utviklingstrekk og en sammenheng mellom dem som det er vel verdt å stanse opp ved.

Dessverre er det altfor få forskningsmiljøer her i landet som har interessert seg for sivilsamfunnet og frivilligheten. Derfor er det vel mye å håpe at boka leder til fruktbare faglige og politiske konfrontasjoner i offentligheten.

Motforestillinger
For motforestillingene til analysen står i kø. Vektleggingen av sivilsamfunnets funksjon som moraldannende blir misvisende når det ikke trekkes et klart skille mellom konsekvens og motivasjon.

For jakten på tilfredsstillende sosialt fellesskap, på opplevelser og på muligheter til å eksponere seg selv og fremme egne interesser, har til alle tider vært en drivkraft i frivillig engasjement. Mennesket har neppe blitt særlig mindre moralsk - eller blitt mer rasjonelt i sine livsstrategier?

Overideologiseringen i denne framstillingen dekker også over det faktum at en stor del av det sivile engasjementet handler om å skape og opprettholde aktiviteter, som deltakerne opplever som tilfredstillende. Frivillige gjør det de har lyst til - og det har de sannsynligvis alltid gjort. Så har det vært et varierende element av plikt i tillegg.

Driverne?
Men blir det ikke misvisende å gjøre endringer i samfunnets ideologiske overbygning eller moralsk degenerering på individ eller samfunnsnivå til hovedforklaring? Er det gitt at det er ideologiske skifter som driver de observerbare endringene? Eller står vi i fare for å tolke endringene inn i en ideologisk ramme i etterkant?

Vi har gjennomgått dramatiske sosiale endringer gjennom de siste hundreårene. Stedstilhørigheten er svekket, mobiliteten har økt kraftig. Vi er blitt søkkrike - som individ og samfunn.

Som resultat har vi også, heldigvis mener vel de fleste, fått en aktiv stat som har gitt oss et finmasket sosialt sikkerhetsnett. Behovene for privatfinansierte velferdstjenester og sivilt engasjement er endret av den grunn. Viser ikke historien at handlingsrommet for private/sivile løsninger stadig har endret seg? Endringene har vel også, kanskje først og fremst, vært materielt og sosiologisk betinget?

Forfatteren holder seg også unna maktanalyse. Dermed mister han blant annet en viktig dimensjon i forståelse av det politiske spillet, politikkens endrede legitimitetsgrunnlag og dermed drivkreftene bak endringer i interesseorganiseringen.

Som helhet kan Lorentzens bok lett leses som en idyllisering av et samfunn som ikke finnes lenger, til tross for at forfatteren insisterer på kritisk distanse. Nostalgi er også et sterkt trekk ved sivil sektors selvforståelse, på samme måte som tradisjon lenge har vært det fremst styringsprinsippet. Det spørs om denne boka oppmuntrer til framtidsrettet fornyelse ut fra nye muligheter og en endret virkelighet.

Boka


Håkon Lorentzen:
Moraldannende kretsløp: Stat, samfunn og sivilt engasjement

November 2007, Abstrakt forlag / civita

Bestill boka her

 

Lanseringsmøte

Civita arrangerer frokostmøte om denne boka onsdag 21.november.

Forfatteren


Håkon Lorentzen er sosiolog, dr.philos. fra Universitetet i Oslo og har Institutt for samfunnsforskning som arbeidsplass. Han har i en årrekke hatt det sivile feltet som forskningsfelt og har utgitt en rekke bøker og artikler om temaet. Blant annet "Frivillighetens integrasjon" (1994) og "Fellesskapets fundament"(2004).

Lorentzen har ledet programstyret i Forskningsrådets program "Idrett, samfunn og frivillig organisering"  som avsluttes i år.

 

Skrevet av:
Kristen Ulstein Spesialrådgiver +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
20.11.2007
Sist oppdatert:
21.11.2007