Gå direkte til innhold
 

Tillit til forskningen:

- Flere må ta ansvar

4 av 10 er enig i at forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter. – Det er grunn til å være bekymret for hva dette kan bety for tilliten til forskning, mener John-Arne Røttingen, direktør for Forskningsrådet.

Flere av spørsmålene i undersøkelsen som legges fram i forbindelse med åpningen av Forskningsdagene, avdekker at tilliten til forskning ikke er så høy som Forskningsrådet skulle ønske. Det er ikke bare forskernes politiske motiver som blir trukket i tvil. Også andre aktører må leve med sviktende tillit. Eksempelvis mener 70 prosent at politikerne kun bruker de forskningsresultatene som underbygger deres egne synspunkter, mens cirka halvparten mener det samme er tilfelle for journalister og medier.

For forskernes del er det noen felter som blir særlig trukket i tvil – det gjelder spesielt klimaforskningen, der 54 prosent mener at resultatene er preget av forskernes egne holdninger. 44 prosent mener det samme om samfunnsforskerne, mens mindre enn 30 prosent mener at forskere innenfor henholdsvis teknologi og humaniora lar seg styre av egne holdninger.

4 av 10 er enig i at forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter. Tilliten til forskning er ikke så høy som Forskningsrådet skulle ønske.

46 prosent mener at forskningsresultater ofte er kjøpt av industri eller myndigheter og dermed ikke til å stole på, mens bare 16 prosent mener det motsatte.

I tillegg viser undersøkelsen, som er utført av TNS Kantar, at flere enn antatt lar seg påvirke av ulike konspirasjonsteorier, som for eksempel at det angivelig er uklart hvem som sto bak terrorhandlingene i New York 11. september 2001.

Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen, mener det er grunn til å ta tallene på alvor:

– Tallene gir grunn til debatt for oss i forskningssystemet. Samfunnsdebatten er preget av et stadig høyere tempo og et voksende antall kilder og avsendere, som alle opptrer med større eller mindre troverdighet. Det er en stor utfordring for mediebrukere å skille mellom sann og usann informasjon – og i forskningen er det jo også ofte slik at resultatene ikke alltid er helt entydige. Det gjør det lett å trekke god forskning i tvil.

– Dette er en undersøkelse og ikke et forskningsresultat over folks holdninger, og det må tolkes deretter. Vi synes uansett det er interessant som et barometer knyttet til utfordringer vi står overfor.

Selv om undersøkelsen gir grunn til bekymring, er det viktig å understreke at en sunn kritisk holdning til forskning og forskningsresultater er et gode for samfunnet, sier John-Arne Røttingen. (Foto: Sindre Mekjan/Forskningsrådet)

– Hva kan vi gjøre for å bygge ned skepsisen til forskning?

– Flere grupper har et ansvar her. Mediene må bli flinkere til å vise til kilder når de formidler stoff som enten har eller ser ut til å ha utspring i forskningsvirksomhet. Forskerne må bli flinkere til å formidle kompleksiteten i sin virksomhet, og selvfølgelig må man være veldig tydelig på å skille mellom rollene dersom man er både forsker og samfunnsdebattant. Her er det flere som synder.

– Samtidig er det er viktig å understreke at en sunn kritisk holdning til forskning og forskningsresultater er et gode for samfunnet. Det kan gjøre at flere involverer seg og utfordrer forskningsmiljøene. Det er ikke slik at mer kunnskap fører til økt begeistring, ofte tvert i mot. Det må vi lære å takle.

– Politikerne har også et ansvar. De vil gjerne fatte beslutninger som bygger på et faktabasert grunnlag, men altfor ofte ser vi at ideologiske og politiske hensyn trumfer forskningsresultater. Og publikum – ikke minst – har et ansvar for å styrke sin evne til kritisk mediebruk.

Og her har publikum en betydelig utfordring, skal vi tro undersøkelsen: Bare 18 prosent tror at de ganske sikkert eller sikkert vil kunne oppdage om et medieinnslag refererer til falsk eller usann forskning.

– Vi må erkjenne at det ikke holder med "mer av det samme" for å møte tendensen vi ser i undersøkelsen. Forskningen må simpelthen bli flinkere til å kommunisere på publikums premisser, og ikke minst stimulere folks evne til kildekritisk tenkning. Dette er også et ansvar for skolen som bør sikre at barn får kunnskap om forskningsprosesser og metode.

Her er noen andre funn fra undersøkelsen:

  • 81 prosent mener at grunnforskning bør støttes av det offentlige.
  • 55 prosent mener at de fleste politikere tilhører et lite miljø der alle kjenner hverandre og har lite kunnskap om hvordan folk flest har det.
  • 28 prosent mener at vi aldri kommer til å få vite hva som egentlig skjedde og hvem som sto bak hendelsene 11. september 2001.
  • 57 prosent mener at det ikke er sannsynlig i det hele tatt at myndighetene har et hemmelig program for å sende skadelige kjemikalier ut i luften (chemtrails).
Skrevet av:
Thomas Evensen Avdelingsdirektør +47 22 03 75 26 tev@forskningsradet.no

Kommentarer

Odd Handegård: Ønsker å få tilsendt spørsmålene
22.09.2017
Jeg har lest dette intervjuet og en rekke kommentarer i pressen/på nettet. Er interessert i å få tilsendt spørreskjemaet - og i alle fall de spørsmål som går på tillitsforholdet til forskning.

mvh
Odd Handegård, Tromsø
Eirik Romstad: Interessant om tillit til forskning
24.09.2017
Resultatene fra denne undersøkelsen gir, som Røttingen sjøl skriver, grunnlag for bekymring. Samtidig må vi huske på at når man skriver en forskningsartikkel eller et innlegg relatert til forskning, så gjør man seg sjøl sårbar ved at andre kan etterprøve hvor gyldig forskninga og vurderingene er. I renommerte vitenskapelige journaler er man gjennom en omfattende prosess med fagfellevurdering, og når det gjelder innlegg "legger man hodet på den berømte hoggestabben". Dvs. at man blir etterprøvd. Risikoen for bli tatt for dårlig forskningsmessig handverk er derfor avgjort til stede, og gjør at de fleste kun presenterer resultat og vurderinger man kan stå faglig inne for. Det reduserer, men fjerner ikke, risikoen for det Røttingen peker på i innlegget sitt.
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
20.09.2017
Sist oppdatert:
28.09.2017