Gå direkte til innhold
 

Vil løfte forskning på ekstremisme og terrorisme

- Forskningsrådet ønsker en kraftfull forskningsinnsats om ekstremisme og terrorisme, sier Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

- Vi må vite mer om hvilke prosesser som leder enkeltmennesker til ekstrem radikalisering og hva som utløser ulike terrorhandlinger, sier Jesper W. Simonsen.
Simonsen understreker at det er behov for mer forskning om de samfunnsmessige, politiske, ideologiske, religiøse og kulturelle årsaksforhold som ligger til grunn for ulike typer av ekstremisme,

- Vi må vite mer om hvilke prosesser som leder enkeltmennesker til ekstrem radikalisering og hva som utløser ulike terrorhandlinger.

- Nå jobber vi med å identifisere og beskrive kunnskapsbehov som følge av økt fremvekst og økt synliggjøring av ekstremisme og økende antall terrorhandlinger internasjonalt. 

Simonsen mener forskning om ekstremisme og terrorisme er avgjørende for å forstå fenomenene.

- Dette er viktig for å sikre en kunnskapsbasert politikk for forebygging og beredskap. Gjennom vårt forskningsprogram på samfunnssikkerhet (SAMRISK II) har vi allerede noen prosjekter på tematikken, men det er behov for å styrke innsatsen ytterligere, sier Simonsen.

PST ønsker mer samarbeid med forskere - Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er nå mer tilgjengelig for akademia enn tidligere, og vi følger forskernes økte interesse for ekstremisme med stor interesse, sier Marie Benedicte Bjørnland.
Politiets sikkerhetstjeneste ønsker mer samarbeid med forskningsmiljøene, og er positive til den økte interessen for forskning på ekstremisme og terrorisme.

Dette kom frem på Forskningsrådets innspillkonferanse om forskning på ekstremisme og terrorisme, 18. juni.

- Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er nå mer tilgjengelig for akademia enn tidligere, og vi følger forskernes økte interesse for ekstremisme med stor interesse, sier Marie Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Tjent med at forskere finner svar
- Vi er tjent med at andre belyser spørsmål vi selv ønsker å få svar på.

- Vi vil derfor gjerne ha mer samarbeid med forskningsinstitusjonene og oppfordrer forskningsmiljøer til å ta kontakt hvis de har prosjekter de mener kan være av interesse for oss, sier Bjørnland.

Hun legger til at PST har en del restriksjoner når det gjelder mulighetene til å dele informasjon på grunn av regelverk knyttet til personvern og sikkerhetslovgivning.

- Dette vanskeliggjør forskning på ekstremisme, i følge Bjørnland.

Dypere innsikt
Bjørnland fremhever at forskning gir en dypere innsikt og forståelse enn det ettretningen kan
gjøre.

- Forskere har bedre tilgang til informasjon enn oss og har mange fortinn vi ikke har. De har et bredt internasjonalt nettverk og tilgang til bedre kilder.

- Forskere oppfattes ikke som en trussel på samme måte som etterretningen. Forskere iverksetter ingen mottiltak, og det er få negative konsekvenser ved å dele informasjon med forskere. 

Bjørnland trekker frem drivkreftene bak ekstremisme som et av temaene PST ønsker mer forskning om. 

- Vi ønsker å forstå hvorfor enkeltpersoner griper til vold. Dette gjelder både innenfor høyreekstremisme og militant islamisme. I Norge er det lite forskning på drivkreftene bak ekstremisme.

- Vi er i interessert i forskning på årsakene til radikalisering i Norge, både på individ, gruppe og samfunnsnivå. Tverrfaglighet et stikkord.

Hun trekker også frem soloterrorisme. Vi vet for lite om denne gruppen, og den bør gis større plass innen akademia. I tillegg mener Bjønland at det er viktig med mer forskning på betydningen av sosiale medier i radikaliseringsprosesser.

På Bjørndals ønskeliste står også forskning på effekten av mottiltak. Virker de? Bidrar de til at personer endrer synspunkt?

- Forskningen må nå nye miljøer
Regjeringen lanserte i fjor Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. En sentral del av denne planen er å utvikle god forskning og bedre kunnskap på feltet.

- Jeg oppfordrer forskerne til å gjøre forskningen sin anvendelig. Forskerne må bli bedre til å formidle og hjelpe oss politikere, og andre brukere til å se forskningen bedre, sier Laila Bokhari.
- Vi ønsker å identifisere kunnskapshull, og fylle dem, sier statssekretær Laila Bokhari.  Hun fremhever at det er mye god forskning om ekstremisme og terrorisme, men også mye synsing på enkelte områder.

- Dette gjelder for eksempel betydningen av internett og sosiale medier. Vi vet også lite om hva som er effektiv forebygging.

 - Jeg oppfordrer forskerne til å gjøre forskningen sin anvendelig. Forskerne må bli bedre til å formidle og hjelpe oss politikere, og andre brukere til å se forskningen bedre.

- Det er viktig å bruke relevant og aktuell forskning i vår politikkutforming, understreker Bokhari.

Bokhari legger vekt på at kompetansen må nå ut til nye aktører. Formidling er viktig. Folk i førstelinjetjenesten ser rapportene, men vet ikke hvordan de skal bruke dem.

Norsk forskning innenfor terrorisme og ekstremisme er anerkjent internasjonalt, og vi har en rekke etablerte og gode miljøer på feltet.

Hun understreker også betydningen av nordiske og internasjonale nettverk, som hun mener er viktige plattformer for forskningsinnsatsen.

- Det er generelt viktig at vi har synergi med hva som skjer internasjonalt på feltet.

 Bokhari understreker at regjeringen har høye ambisjoner for forskning og ønsker at den offentlige forskningsinnsatsen, også på dette feltet, skal opp på et høyere nivå.

 

Skrevet av:
Siv Haugan Seniorrådgiver +47 22 03 73 53 sh@forskningsradet.no
Publisert:
18.06.2015
Sist oppdatert:
13.09.2016