Gå direkte til innhold
 

Viktige opptrappingsplaner på plass i langtidsplanen

Regjeringen foreslår viktige opptrappingsplaner i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Samtidig er forskningsbudsjettet for 2019 nøkternt. 

 – Opptrappingsplanene i langtidsplanen er det nærmeste vi kommer budsjett for flere år fremover, og det gir oss muligheter til å investere enda smartere, mer langsiktig og forutsigbart i forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. Han er særlig fornøyd med at opptrappingsplanene dekker flere departement enn den forrige langtidsplanen hvor bare Kunnskapsdepartementet forpliktet seg.

– Vi har 20 forskningsministre i Norge der hver statsråd har ansvar for forskningen på departementets eget felt, og det er positivt at dette ansvaret kommer tydelig frem i den reviderte langtidsplanen, sier Røttingen.

Prioriteringene i langtidsplanen gir verdifull forutsigbarhet

"Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden" er blitt tatt inn som en ny prioritering i langtidsplanen.

– Nå anerkjennes behovet for en sterkere forskningssatsing knyttet til Norges plassering, hvordan vi påvirker og påvirkes av verden, sier Røttingen.

Langtidsplanen tydeliggjør også utfordringene knyttet til det grønne skiftet, behovet for en bred satsing på teknologiutvikling i alle deler av samfunnet, samtidig som utdanningsdelen av planen er blitt mer fremtredende.

Regjeringen foreslår tre viktige opptrappingsplaner for langtidsplan 2019 -2022 for forskning og høyere utdanning. De tre opptrappingene Teknologiløftet (800 mill. kroner), FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet (450 mill. kroner) og Kvalitet i høyere utdanning (250 mill. kroner) er brede områder som berører store deler av samfunnet.

 – Nå kan vi planlegge ut fra økte budsjetter til de prioriterte områdene i langtidsplanen for årene fremover, sier Røttingen. Det er svært verdifullt både for oss og for forskningsmiljøene.

Nøkternt forskningsbudsjett for 2019

Den foreslåtte realveksten til forskning i 2019 er på 1,2 prosent. Økningen er på nivå med den totale veksten i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– I en tid med behov for store omstillinger i norsk økonomi burde regjeringen øke satsingen på forskning og innovasjon mer enn veksten i totalbudsjettet. Samtidig er det positiv at regjeringen viser vilje til å øke satsingen på forskning og innovasjon på enkelte sentrale områder, sier Røttingen. Realveksten til forskning i 2019 er på en halv milliard kroner.

–  Vi skulle gjerne sett at offentlige investeringer i forskning utgjorde en større andel av BNP – gjerne 1,05% i 2019 og med retning mot 1,25% ila langtidsplanperioden, sier Røttingen

Opptrapping av prioriterte områder fra langtidsplanen

I tråd med langtidsplanen satser regjeringen i 2019 betydelig på digitalisering og industrielle teknologier. I tillegg satses det også sterkt på sentrale virkemidler for fornyelse og omstilling i næringslivet.

–  Alle evalueringer viser at offentlig innsats mobiliserer næringslivet til å satse på forskning og innovasjon. Et løft for de tekniske-industrielle instituttene, ytterligere satsing på de åpne arenaene for næringslivet, og en forsterket satsing på kommersialisering av offentlig finansiert forskning vil bidra positivt til omstilling av norsk næringsliv, sier Røttingen.

Ny hovedprioritering

Til den nye hovedprioriteringen Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden, foreslår regjeringen i 2019 vekst først og fremst til satsinger knyttet til IKT og samfunnssikkerhet.

– Dette er nødvendig og svært positivt, mener Røttingen.

Høyere forventninger til klima og havsatsing

Klima er et prioritert område i langtidsplanen, men området har fått liten vekst de siste fire årene.

– Vi skulle gjerne sett at forskning på klima ble prioritert høyere i årets budsjett og fikk en egen opptrappingsplan. FNs klimapanels rapport om 1,5 gradersmålet, som kom samtidig med statsbudsjettet, viser igjen hvor viktig forskningsbasert kunnskap er for å løse de alvorlige utfordringene, understreker Røttingen.

Regjeringen har markert sterke ambisjoner knyttet til Norge som havnasjon. Statsbudsjett satser nokså betydelig på havets helse og marin forsøpling. Det vil styrke Norges bidrag på et viktig område. Også innsatsen knyttet til havteknologi styrkes.

– Vi hadde likevel enda større forventninger om havforskningssatsing fordi regjeringen har så høye ambisjoner på dette området, sier Røttingen.

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor er avgjørende for en bærekraftig velferdsstat.

– Den foreslåtte veksten til innovasjon i kommunesektoren er nødvendig og kjærkommen, sier Røttingen. Det er også positivt at det blir gitt et vesentlig bidrag til videreutvikling av helseanalyseplattformen.

– Samtidig er det slik at den samlede innsatsen knyttet til fornyelse og innovasjon i stat og kommune fortsatt er utilstrekkelig, da disse ordningene i dag har et svært beskjedent omfang. Vi håper at den kommende stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor vil kunne danne grunnlag for økt innsats fra regjeringen på dette området.

Verdensledende fagmiljøer og EU-forskning

–  Det er flott at det nå gjennom statsbudsjettet legges til rette for en ny utvidet runde med Senter for fremragende forskning (SFF), sier Røttingen.

Mobiliseringsmidlene som skal stimulere til økt norsk deltakelse i EUs forskningsprogram økte sterkt i forrige periode.

– Det er uheldig at stimuleringsordningen for økt deltagelse i Horisont2020 for instituttene ikke bringes opp på et nivå som gjør at instituttene får dekket sine kostnader ved deltagelsen i EUs forskningsprogram. Det svekker Norges muligheter til å utnytte rammeprogrammet fullt ut, sier Røttingen.  

Skrevet av:
Forskningsradet
Publisert:
08.10.2018
Sist oppdatert:
19.10.2018