Gå direkte til innhold
 

Vellykket idélab om industri 4.0 på norsk

Med nesten 14 millioner i potten, har 28 energiske sjeler jobbet sammen i tre dager for å få fram nyskapende ideer om digitalisering av norsk industri. Resultatet er fire innovative prosjekter: tre som får henholdsvis 4,5 og 4 millioner kroner for å jobbe videre med sine ideer, og ett som får 750.000 kroner til forprosjekt.

Mye samspill skapte en godt sammenspleiset gjeng med høy tillit til hverandre. (Foto: Pål S. Malm/Forskningsrådet) Tre intense dager har skapt en gjeng med full tillit til hverandre, hvor ideer har skiftet eiere og ulike perspektiver og faglige bakgrunner har skapt resultater og lagt fundamentet for videre kontakt.

Mellom 80 og 90 prosent av gjengen rakk opp hånda da de ble spurt om de skulle jobbe videre med prosjekter uten at Forskningsrådet er involvert, så alt tyder på at her har det dukket opp mye materiale som kan hjelpe norske små og mellomstore bedrifter til å se mulighetene som ligger i industri 4.0 for digitalisering og omstilling.

Nyskapende ideer
Ellen Veie i Forskningsrådet har erfaring fra planleggingen og gjennomføringen av alle de fire idélab'ene som hittil er avholdt av Forskningsrådet. Hun sier suksessen til idélab ligger i å utvikle innovative ideer som kan løse definerte samfunnsutfordringer, og som ikke ville blitt utviklet i andre settinger.

Tverrfagligheten i teamene gjør idéfasen krevende, men samtidig inspirerende. De involverte blir nødt til å dreie egen tankebane og tenke utenfor "boksen", mens teamet må evne å kombinere kompetanse og innsikt på nye måter. Erfaren: Ellen Veie fra Forskningsrådet har vært med på planleggingen av alle de fire idélab'ene som er avholdt.
- I en idélab skal deltakerne løfte blikket og tenke kreativt rundt utfordringer og løsninger på et bestemt tema fram i tid. Ideene skal være løsningsorienterte og bygge på samspill mellom deltakere med ulik fagbakgrunn, kompetanse og ståsted. Det er ikke bare ideen som må være nyskapende, vi må også ha tro på teamet som skal realisere den, forteller Ellen Veie.

Deltakerne er plukket ut etter søknad, og bevisst satt sammen for å utfylle hverandre. De har bakgrunn fra næringslivet, universiteter/høgskoler og forskningsmiljøer, og kommer fra hele landet. Ambisjonen er at hver deltaker skal reise hjem fra idélaben med andre perspektiver og ny forståelse, som igjen påvirker hvordan de tenker og jobber.

Unik nettverksbygging
Deltakerne fremhever nettverksbyggingen som unik. De trekker spesielt fram den ærligheten som oppstår, og som man sjelden finner i andre fora. Siden teamene varierer gjennom de tre dagene, blir alle godt kjente med hverandre. Det skjer en "tvungen sosialisering i positiv forstand", som en av deltakerne uttrykte det. Et slikt lærende nettverk involverer alle som er med på idélab'en, både deltakere, mentorer, fasilitatorer og ansatte i Forskningsrådet.

- Samarbeidet med de erfarne mentorene er nyttig begge veier, og samarbeidet med mentorene og de profesjonelle fasilitatorene har satt spor hos Forskningsrådets prosjektteam. Vi ser at det dannes kimer til søknader inn i nye utlysninger og aktiviteter, sier Ellen Veie. Deltakerne adopterer også måten å jobbe på og tar den med inn i egen organisasjon, slik at idélab-metodikken spres.

Trenger gode arenaer
Håkon Rem, divisjonsdirektør for Digital Factory i Siemens Norge, ledet mentorene, som sørget for at deltakerne beholdt fokus gjennom hele idélab'en. Med sine lange erfaring fra konkurransekraft for norsk industri, er han spesielt opptatt av at vi drar nytte av den gode, norske kulturen.
- Vi er ikke tidlig ute med å tenke industri 4.0. En del norske bedrifter er i siget, men mange har ikke startet, så andre land har et forsprang på oss. Desto viktigere er det å samle kompetanse og gjøre et felles løft, slik at vi kan få opp tempoet. Vi trenger gode arenaer hvor industrien og forskningen kan komme sammen. Jeg har tro på samlinger som dette, men også kortere og mer uforpliktende samlinger, som kan være lettere for mindre bedrifter å delta på, mener Håkon Rem.  

Prosjektleder Emil Solerød Jahren i Forskningsrådet forteller at tildelingen av midler forutsetter at prosjektene lager prosjektbeskrivelser og finner én eller flere partnere som kan bidra med like stor del i støtte som de allerede har fått. Meningen er at ideene skal realiseres.
- Våre gode erfaringer og tilbakemeldingene fra deltakerne tilsier at Forskningsrådet skal fortsette å kjøre idélab. Samtidig mener jeg at vi bør være nytenkende på andre måter også, sier Emil Solerød Jahren.

Disse fire prosjektene er tildelt midler fra idélab'en "Industri 4.0 på norsk":

Automated SME factory digitalization – 4,5 millioner kroner
Tar utgangspunkt i og jobber videre med løpende forskningsprosjekter. Skal tegne opp en digital modell av fabrikken ved hjelp av droner.

HeiRobot – 4,5 millioner kroner
Skal utvikle frontallappen på roboter med sensorikk og en software-plugin.

Auto-QA for ETO-manufacturing – 4 millioner kroner
Automatisk kvalitetssikring ved hjelp av sensorikk og maskinlæring ved produksjon av mindre serier.

Digital twin i vedlikehold og verdikjede for utstyr – 750.000 kroner (forprosjekt)
Skal utforske mulighetene som ligger i digital tvilling, prediktivt vedlikehold og automatisk bestilling av reservedeler.

Klikk på bildet over for å se flere bilder fra idélab'en.

Skrevet av:
Helen Karlsen Seniorrådgiver heka@forskningsradet.no
Publisert:
28.06.2017
Sist oppdatert:
06.07.2017