Gå direkte til innhold
 

Trangt nåløye for postdoktorer

Veien fra postdoktor til fast jobb i akademia er lang og smal. Bare en fjerdedel av postdoktorene er i fast vitenskapelig stilling i akademia etter fem-seks år. Forskningsrådet vil gå i dialog med sektoren om forskernes vei inn i en akademisk karriere.

Forskningsrådet finansierer rundt halvparten av postdoktorene ved norske forskningsinstitusjoner. Målet for postdoktorstipendet er å kvalifisere til vitenskapelige toppstillinger. På oppdrag av Forskningsrådet har NIFU laget en analyse av postdoktorenes karrierevei ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Store forskjeller mellom fag

Anders Hanneborg (Foto: Sverre Jarild) Analysen følger tre kull av postdoktorer fra 2001, 2005 og 2009 over en periode på inntil åtte år. Resultatene viser at de fleste av de som gjennomfører en periode som postdoktor ikke oppnår fast stilling i universitets- og høgskolesektoren. Kun en fjerdedel av postdoktorene var i fast vitenskapelig stilling etter fem-seks år. Etter åtte år hadde om lag en tredjedel fast vitenskapelig stilling og 14 prosent var professorer.

Men det er store forskjeller mellom fagområder. Mens 48 prosent av postdoktorene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap hadde fast stilling i akademia etter fem-seks år, gjaldt det kun 16 prosent innenfor matematikk og naturvitenskap og 13 prosent innenfor teknologi. Etter åtte år hadde dette steget til 60 prosent for humaniora og samfunnsvitenskap, og til 20 prosent for de andre fagområdene.  Antall postdoktorer og antall ledige stillinger varierer mellom fagområdene. Alternative karriereveier er også av betydning for hvor mange postdoktorer som blir værende i UoH-sektoren.

Behovet bør styre antall postdoktorstipend

– Det bør være et rimelig forhold mellom hvor mange som går inn i et postdoktorløp og hvor mange som kan ansettes i fast vitenskapelig stilling i akademia. Et postdoktorstipend er primært et kvalifiseringsløp til en akademisk karriere, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.

Analysen viser at postdoktorene fra 2001 og 2005 har hatt en bedre karriereutvikling enn de fra 2009. I denne perioden har det vært en stor vekst i antall postdoktorer. Antall faste stillinger har også økt, men ikke like mye.

Postdoktorene i de tre kullene som er analysert er i gjennomsnitt 37 år. Den typiske alderen for overgang til fast stilling i universitets- og høyskolesektoren er 45 år. NIFUs analyse av foreløpige tall for 2014 viser at gjennomsnittsalderen for nye professorer er nesten 50 år. Og mens 29 prosent av professorene var over 60 år i 2001, så har denne andelen økt til 41 prosent i 2011.

– Dette viser at veien fra postdoktor til toppstilling i akademia er svært lang. Det er grunn til å diskutere om kvalifiseringsløpet kan gjøres kortere, også av hensyn til dem som ikke vil ende opp i vitenskapelig toppstilling, sier Hanneborg.

Dialog med sektoren om rekruttering

Forskningsrådet utarbeider nå en policy for rekruttering til forskning. Her vil formålet med å finansiere postdoktorer bli et sentralt element.

– En mer strategisk bruk av postdoktorstillingen vil gjøre en fremtidig forskerkarriere mer forutsigbar og attraktiv. Dermed blir det også lettere å få de beste til velge en forskerkarriere, sier Hanneborg.

– Nå vil vi gå i dialog med forskningsinstitusjonene om rekrutteringspolicyen. En viktig del av diskusjonen blir dimensjonering av postdoktorstillinger og Forskningsrådets rolle.

– Vi bør også diskutere hvor mange år det bør gå før det blir klart om kandidaten har en mulig karrierevei innenfor akademia. Her vil institusjonenes bruk av de nye innstegsstillingene som Regjeringen har åpnet for spille en viktig rolle, sier Hanneborg.

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
04.11.2015
Sist oppdatert:
04.02.2019